Test: Volkswagen Arteon 2.0 TSI 280hk 4Motion

Volkswagen stiller sterkt, både i kampen mot premium-merkene og de mer folkelige mellomklasse-alternativene, når ultrastilige Arteon er ute på tokt.

Tekst og foto: David K Andersen

Japp – på tokt. Det er litt sånn det føles å kjøre rundt i denne bilen. Bare pass på å vask den så den er skinnende ren, og du vil snu hodene på fotgjengere og andre trafikanter som om du var en hærfører på tur gjennom hovedgata.

Bare glem den SUVen du tror du vil ha. Du vil ikke ha en SUV, vet du, kom igjen a. Du vil ha en sånn en. En ekte sportslig og lav kjøremaskin, med linjer til å dø for. En bil som hver gang du åpner garasjen får deg til å tenke «fy flate, så stilig denne bilen er».

Du er enig med meg, jeg vet det. Den småsinte og linjeskarpe fronten, den fete bakre tredjedelen, måten det hele sitter på de store hjulene på (også kjent som stance), coupé-formen på bakluka. Den er enda fetere i virkeligheten. Fordi den er så stor og bred og lav – det forsterker inntrykkene og gir tilstedeværelse.

Så la oss anta at du faller for utseendet. Hvordan er det med resten? Mye Passat, er svaret. I hvilken grad det er en god ting eller ikke, skal vi snakke om nå.

Som Passat

Når du kommer deg på plass bak rattet, ville du om du ikke visste bedre, nemlig trodd du befant deg i en Passat. Her ser alt ut til å være likt.

Det betyr først og fremst åpen og luftig følelse, skapt av særdeles ren og ryddig design. Active Info Display, en 12,3-tommers skjerm som har erstattet konvensjonelle instrumenter, og infotainmentsystemets store skjerm med glassaktig overflate, forsterker inntrykket og gjør interiøret til et litt sånt skandinavisk, Bang & Olufsen-aktig sted, om du skjønner.

Videre har du nær optimal ergonomi. Alt kjennes igjen fra andre VW-modeller, og nesten alt fungerer prikkfritt. Ting er der du vil de skal være, enten vi snakker knapper eller plassering av skjermer. Dessuten responderer alt raskt og konsekvent.

Infotainmentsystemet med 9,2-tommers skjerm er eksemplarisk i bruk, og du kan selvfølgelig plugge inn Iphonen din og bruke Apple Carplay. Om du velger å høre på musikk, kan du nyte lyden fra et Dynaudio-anlegg med 700 Watt. Det er for øvrig betydelig mer påkostet lyd her enn i en Golf med lyd fra samme leverandør, om du skulle lure.

Men det finnes et par ting å hakke på. For eksempel savner jeg både vippehjul for volum-justering i rattet, og vanlig volumhjul på midtkonsollen. Knapper passer til mye, men ikke til justering av lyd-nivå.

Speedometerets lesbarhet i Active Info Display, kunne også være noe bedre. Spesielt siden platen som vippes opp for head-up displayet ikke er en løsning som fungerer spesielt bra – jeg brukte den lite.

Men det er småplukk i sammenhengen. En potensielt mer betydningsfull ulempe med dette interiøret, er at det ikke helt klarer å møte forventningene bilens ytre skaper.

Alt er veldig fint inn i Arteon, men burde det vært litt mer spesielt? Selv kunne jeg for eksempel tenkt meg med cockpit-følelse. Høyere midtkonsoll og et dashbord som kommer lenger inn i kupéen. Slik det er i både Audi A5 Sportback og Opel Insignia – begge må kunne sies å være konkurrenter.

Mulighet for å senke setet ytterligere en cm eller to, samt mer teleskop på rattjusteringen, hadde også vært fint – jeg synes jeg mangler den aller siste biten på å sitte helt perfekt.

Setene derimot, leverer svært godt. Mens mer eller mindre samtlige biler med så sportslige stoler, tvinger over snittet brede eller lange personer til delvis å sitte på seteputens sidestøtte med yttersidene av lårene, har du her plass til hele deg selv mellom dem. De holder deg like fint på plass i svingene, men leverer da samtidig glimrende komfort. Fullt så komplette som Opel Insignias AGR-seter, er ikke disse, men de er bra.

I baksetet har man det nesten like fint som foran. Unntaket er takhøyden, men det affekterte ikke meg på lett dverg-aktige 1,75. Benplassen er imidlertid svært generøs og setepute og ryggstød komfortabelt utformet.

Også bagasjerommet byr på masse plass. Det er muligens litt lavt i høyde, spesielt bakerst, men gulvarealet er enormt, og det svelger hele 563 liter. Om du skulle lure, er det 3 liter mer enn en Volvo V90… Bakluken er elektrisk, noe som er selvsagt på en stasjonsvogn, men mer eksklusivt på en femdørs-coupé som dette.

Råtass

Ute på veien domineres testbilen fullstendig av motoren – denne topputgaven har en 2-liters bensinturbo på 280 hestekrefter, og for en motor det er! Ok, den har 40 hester mer enn Ford Mondeos største, og 20 mer enn Opels. Om jeg sier det føles som 150 mer enn førstnevnte og 100 mer enn den andre, overdriver jeg kraftig, men det føles nesten litt sånn. 0-100 går på 5,6 sekunder.

Den føles alltid svært kraftig, selv om dreiemomentet på 350 Nm ikke er helt vanvittig. Videre er responsen relativt god med tanke på turbomating, og den går kultivert og rolig. Jeg liker også kraftutviklingen: Det går skikkelig bra fra og med beskjedent turtall, men den øker hele veien og gir mest på topp. Toppeffekten holdes fra 5 100 til 6 500 omdreininger.

Ei heller er det lett å kritisere 7-trinns DSGen. Rask og bestemt men myk på samme gang. Det er imidlertid et par ulemper sammenlignet med en konvensjonell 8-trinns automat. Det ene er at sammenhengen mellom hvor mye du trykker på gasspedalen og hvordan du kommer i gang fra stillestående ikke alltid er lik – ofte blir det litt sånn at du trykker mer og mer på gasspedalen uten at noe skjer, men så plutselig kommer den nokså brått.

Det andre er at den bruker ørlite mer tid på både å bestemme seg for å gire ned når du vil kjøre forbi, og å gire ned i seg selv. Muligens ikke så rart, den har tross alt neste gir klarte på den andre clutchen bare når du skal gire opp, ikke ned.

I sportslig kjøring er såklart DSG perfekt, spesielt om du girer selv. Med vinterdekk på bar asfalt, skal vi ikke trekke de største konklusjonene på chassis-siden med tanke på underholdning langs svingete veier, men følelsen er litt av den samme som i interiøret.

Med andre ord er alt veldig bra og mer eller mindre uten feil eller mangler, men samtidig ikke veldig spesielt. Du kan justere demperne, og komforten er svært god. Det samme er kjøreegenskapene – du har masse grep og den er alltid konsekvent og sikker når grensen nærmer seg.

Med så mye power blir det såklart moro å ratte Arteon fra sving til sving, men samtidig føles den ikke fullt så inspirerende og belønnende å kjøre som utseendet antyder.

Testbilen er en Exclusive R med 4Motion og den største motoren. Med 113 700 i ekstrautstyr koster den 750 000 kroner blank. Mye penger for en Volkswagen, men det er ikke for mye.

Arteon starter nemlig på 489 400. Da med 1,5 150-hester og forhjulsdrift. 130 hestekrefter til og firehjuldrift for 146 000 er ikke håpløst, i og med at det flytter Arteon opp til råtass-nivå. Spranget fra 190 TDI er også overraskende beskjedent – 28 800 kroner.

Konklusjon

Det trenger ikke være upraktisk eller koste en million for kombinere tonnevis med stil og masse motor. Arteon ser fantastisk ut, er lynrask med 280-hesteren, og den har masse plass i baksetet og et gigantisk bagasjerom. Interiørdesign dedikert modellen og mer spesiell kjørefølelse hadde gjort den enda bedre, men du får som kjent sjelden alt du vil.

1 av 28

Data: