Bare det å fly er bedre – «Nur Fliegen ist schöner». Fire ord som sender flere generasjoner med bilelskere inn i retroland. På samme måte som slagordet har også Opel GT blitt en klassiker.

50 år etter de første bilene rullet av produksjonsbåndet står Opel GT igjen som en milepæl i bilhistorien. Feiringen av jubilanten starter i mai under Bodensee-Klassik og fortsetter på mange klassikerfestivaler gjennom hele året.

Experimental GT: Opel viser at de tør

For å være helt presis, GT-historien startet ikke for 50, men for 53 år siden. På den store internasjonale utstillingen i Frankfurt i 1965 dukket konseptbilen Experimental GT opp første gang.

Med sitt slanke karosseri, lave front, vippelykter som ble omkranset av bulende skjermer og en meget skarp bak, var dette noe annet enn hva europeisk bilindustri hadde vist tidligere. Kurvene sendte tankene i retning et annet designikon, cola-flasken.

Experimental GT ble tegnet og utviklet av Erhard Schnell og hans designteam, i det som var det første designstudioet en europeisk bilprodusent: Styling Studio i Rüsselsheim.

Selv husker Schnell utviklingen av GT som en stor hemmelighet:
– Til å begynne med var det bare et designprosjekt. Sjefen min hadde ikke fortalt ledelsen om bilen, men da konseptet var nesten ferdig kunne han ikke la være å vise den frem. Alle var spente da vi skulle vise frem bilen, og lettelsen var tilsvarende stor da det viste seg at de var overbegeistret og brøt ut i spontan applaus.

Mottagelsen under IAA – bilutstillingen i Frankfurt var massiv, både fra media og fra publikum. Ingen hadde forventet en slik sportsbil fra Opel. Dermed var det klart, seks år etter de første designskissene, og bare tre år etter at prosjektet fikk grønt lys, gikk GT fra å være en prototype til en produksjonsbil.

Samarbeid og grenseløs moro

Da den første bilen rullet av produksjonslinjen i 1968 var den et tidlig eksempel på et fransk-tysk samarbeid. Takket være to tidligere samarbeidsprosjekter, var karosserimakerne Chausson og Brissoneau & Lotz gode samarbeidspartnere for Opel. De sto for selve byggingen av karosseriet og innredningen, før bilen ble sendt til Tyskland for det siste av chassisarbeidet og drivlinje.

Det som kjøpte en GT kunne velge mellom to firesylindrede motorer. En 1,1 liter med 60 hester hentet fra Opel Kadett, og en 1,9 liter fra Rekord. Storebror GT 1900 ble en hit fra første dag. Med en toppfart på 185 kilometer i timen, og 0-100 på 11,5 sekunder – var den akkurat det kjøperne var ute etter. Kreftene ble sendt til bakhjulene via en firetrinns girkasse – eller en tretrinns automat. Sistnevnte var det få av i Europa, men til gjengjeld var det et populært alternativ i USA.

En alternativ retning
Karosseriet på produksjonsversjonen av GT var ganske annerledes enn konseptbilen. Både fronten og bakenden var større – til gjengjeld var overhenget foran kortere. Den muskuløse fronten ga plass til nok luftinntak og de firkantede vippelyktene på Experimental GT ble erstattet med runde «øyne» som i enda større grad ga bilen et tydelig gjenkjennelig utseende.

Takket være sitt aerodynamiske design, var også GT stabil i – for den tiden – høye hastigheter på Autobahn.

Innvendig tok GT med seg designuttrykket fra utsiden med bøtteseter og et treeiket ratt og runde instrumenter. Det hindret selvsagt ikke at bilen var utstyrt med den tidens moderne sikkerhetsutstyr som trepunkts belter, integrert veltebøyle, teleskopratt og forsterkede dører for å beskytte fører og passasjer ved en sidekollisjon.

Motorsport og rekorder

Takket være lavt tyngdepunkt, et stabilt og stivt karosseri som var designet for aktiv kjøring, var GT et yndet objekt for motorsport. Et eksempel er Conrero GT som tok en rekke seiere i ulike langdistanseløp i begynnelsen av 70-åra.

I 1971 bygget Dr. Georg von Opel, barnebarnet til Opels grunnlegger, en elektrisk versjon, som nådde en toppfart på hele 189 kilometer i timen og med det, ny verdensrekord. I juni året etter tok Opel en annen retning, og bygget en dieselmotorisert GT som satte to verdensrekorder og 18 internasjonale rekorder på Dudenhofen – testanlegget til Opel. Toppfart på 197 kilometer i timen på 1000 meter var en sensasjon for dieselbiler den gangen.

GT-designer Schnell husker hvordan dieselversjonen fikk sitt ekstremt lave design:
– Vi tok utgangspunkt i det som skulle bli en kabriolet, og droppet vindskjermen.

I 1969 så det ut som om de som drømte om en sportslig kabriolet skulle få ønsket sitt oppfylt da Opel viste Aero GT der både bakvindu og taket kunne felles ned helelektrisk. Dessverre ble Aero GT bare et konsept…

Produksjonsversjonen fortsatt imidlertid å glede kunder helt frem til produksjonen sluttet i 1973. Timingen for en liten, lett og relativt billig sportsbil hadde vært perfekt – og interessen for Opel GT ble større enn noen kunne drømt om – både i Europa og i USA.

Helt siden den gang har GT vært en inspirasjon for designerne hos Opel – og definerte på mange måter strategien som følges selv i dag.

Til tross for at den er utstyrt med en relativt beskjeden motor, har likevel GT klart og beholde entusiastene. Skuespiller og GT-fører Ken Duken er en av eksponentene for denne entusiasmen o g sier:
– Annonsen tok feil – det er faktisk ikke bedre å fly!