Hjem BMB-BLOGGEN Fem klassikere fra barndommen

Fem klassikere fra barndommen

Av Vegar Bjørge

Julekvelden har vært og alle har sikkert fått flere gaver enn strengt tatt nødvendig. Noen har sikkert fått alt man ønsket seg, mens andre har fortsatt noe igjen på ønskelista. Noen av gavene var sikkert unødvendige ting som slips, sokker og underbukse, mens andre gaver var av det mer nødvendige og bilrelaterte slaget.

Mange har sikkert også et eller annet forhold til en eller annen julenisse, og det er ikke til å unngå at man også ser barn skrive lange ønskelister som nissen skal oppfylle. Det er mange år siden min liste gikk til julenissen, men om det fantes en nisse, hvordan hadde da lista sett ut? Her kommer 5 biler som står på lista mi, og om det skulle være slik at nissen finnes, så får han sikkert tak i den.

Mercedes 560 SEC
Lista inneholder klassiske biler jeg har hatt som favoritter helt siden jeg var liten gutt. Den første er Mercedes 560 SEC. Coupe-versjonen av S-Klasse kom 2 år etter sedanmodellen, og ble vist på bilutstillingen i Frankfurt i september 1981. Mottagelsen var overveldende og Bruno Sacco og hans team fikk til en designperle som står som en av Mercedes sine vakreste modeller. SEC-fronten ble satt på alt fra 190 D og til 560 SEL.

I 1985 kom det en liten facelift og nytt motorprogram. 560 SEC gjorde sitt inntog, og med en V8 på 5,5 liter og 279 hk, var dette noe av det råeste man fikk av sportslige coupeer på 80-tallet. Modellen ble laget fram til 1991 og er ganske billig. Det er en del biler tilgjengelig, men det er ikke lurt å vente om man vil ha en. Disse kommer til å stige i pris i tiden framover. Ekstrautstyr jeg vil ha på min bil er BBS-felger i 17″ størrelse og kanskje et senkesett.

BMW 635 CSI
BMW kom med sin sportscoupe 633 CSI(E24) i 1976, og det første forslaget på ny sportscoupe fra BMW var bygd på E9 3,0 CSI. Bob Lutz, som sto bak E24, forkastet derimot forslaget og bygde bilen i stedet på den helt nye 5-serien. Produksjonen startet i mars 1976, da som 630 CS  og 633 CSI hos Karmann, men produksjonen ble senere flyttet til BMW.

I 1978 kom 635 CSI med 218 hk, og mens Mercedes sverget til V8 på sine grommeste sportscoupeer, var BMW fornøyd med sin R6. Fra 3430 ccm tok de ut 210 hk, som var ganske mye på den tiden. I USA var kravene til rensing av avgasser strengere, noe som resulterte i 28 mindre hestekrefter fra motoren. For de som har penger og vil ha enda mer effekt, kom M6 i 1986 med 286 hk. Prisene på fine E24 er på god vei til å sprenge en del sine budsjetter, men dette er fortsatt et meget godt investeringsobjekt. I tillegg meget god å kjøre på veien.

Audi Quattro
Mens BMW og Mercedes bygde fine coupeer for de med litt penger, holdt Audi på med motorsport på høyt plan. De var best i starten på 80-tallet, og grunnen staves QUATTRO. Det finnes ikke mye tøffere enn Audi Quattro. Den ble vist i 1980 på bilutstillingen i Geneve, og derfra gikk det slag i slag. Sent på året i 1980 fikk de første kundene bilene sine, og på rallystrekker fikk verdens beste sjåfører smake på hvor fordelaktig det var med 4 hjulsdriftsystem.

Det ble hele 23 WRC-seierer på Audi Quattro mellom 1981 og 1985. Min favoritt er den originale UR-Quattroen, selv om Quattro Sport er råere. Den spesielle 2,1 liters R5 på 200 hk gir gromlyd og fine fartsressurser. Audi Quattro er allerede en dyr bil å få tak i, men nissen har vel sine metoder.

Opel Commodore GS/E
Vi fortsetter med en Opel, og jeg vokste opp i baksete på flere Opel-modeller, selv om det aldri ble noen Commodore på min far. En av de vakreste Opel modeller som er skapt er Commodore 2,8 GS/E Coupe. Commodore kom i 1967 og var en litt finere Opel Rekord. Mer krom, vinyltak, større hjul, mer styling og større motorer gjorde Commodore grommere enn Rekord.

I 1972 kom en ny Commodore som ble bassert på Rekord C. Denne er fantastisk som coupe-utgave, og med 2,8 liters R6 og 160 hk, kunne den hevde seg godt i gatekryssracing. En slik bil vil jeg en gang ha, og nå har jeg plass i garasjen, så da får vi se hva sommeren bringer.

Ford Capri 2,8 inj.
Hos Ford handlet det om Capri hvis du skulle ha en fin sportscoupe. Formen til Capri er helt riktig, og siste utgave som ble produsert fram til 1986, ser meget bra ut. Capri kom i 1968, året etter Commodore, og skulle konkurrere med sportscoupeen fra Opel. Capri MK2 kom i 1974, mens den vakreste MK3 kom 1978.

Capri ble mye brukt i motorsport, og da særlig baneracing. 3100 RS-utgaven var en vinner og er i dag et yndet samleobjekt. Skal man gå for en litt mer overkommelig modell, velger man en med 2,8 liter V6 og 160 hk. Disse er billigere enn en gjennomsnitts familiebil, og gir en god del mer glede enn dagens populære elbiler.

Oppvokst hos tyskere
Jeg er oppvokst med mange tyske biler, blant både familie og naboer, men det vil ikke si at jeg bare liker tyske biler. Jeg er stor fan av det italienerne gjorde på 70- og 80-tallet, og man må trekke på smilebåndet hver gang man ser en engelsk bil fra denne perioden. Franskmennene var såpass sære at det ikke er vanskelig å beundre designen og teknikk fra Peugeot, Renault, Simca, Talbot og Citroen. Selv om svenskene var mer forsiktig, finnes det også 70- og 80-talls perler fra vårt naboland. Japanerne bygde biler for massene, men hadde en og annen godbit det går an å ta vare på. Amerikanerne derimot, mistet sitt konkurransefortrinn i denne perioden, og blir forbigått i stillhet.

Det ble bare tyske modeller i dag, og ganske liten gjennomgang av de forskjellige. Det kan hende nissen ikke gir meg hva jeg vil ha, og jeg senere må komme med en nøyere beskrivelse av det jeg ønsker av harde pakker under treet.

Det kommer flere klassikere på bloggen i tiden framover, og selv om vi ikke tror på nissen, kan noe av det havne i en eller annen garasje vi har tilhørighet til. Vi ønsker dere fortsatt en god jul og et godt nytt år!