Test: Skoda Kodiaq 2,0 TDI 190 hk DSG

Tekst og Foto Vegar Bjørge

Skoda er i vinden om dagen, og 2017 har vært et aktivt år for den tjekkiske fabrikken. Nå har Kodiaq vært noen måneder på markedet, og vi har fått tid til å kjøre noen utgaver av denne fantastiske familiebilen. For etter flere og flere mil bak rattet på Kodiaq, blir jeg bare mer og mer overbevist om at dette må være den smarteste 7 seteren på markedet. Ihvertfall for de som trenger SUV, 4 hjulsdrift og god plass.

Vi har kjørt 150 hk bensin og 150 hk diesel, men tok en lengre tur med testbilen på 190 hk. Alle versjonene vi har kjørt har hatt DSG-girkasse og 4 hjulsdrift.  Etter å ha kjørt noen mil med hver av de, er jeg fortsatt ganske sikker på at diesel er et veldig bra valg, og jeg går for 190 hk, som koster bare litt ekstra i forhold til 150 hk.

Kodiaq får man med både med 5 og 7 seter, men for storfamilien er det 7 seter som gjelder. Du må regne med at du da også er den mest populære å sitte på med, om det er på fotballutflukter eller ferieturer. Jeg tok Kodiaq på en weekendtur og fylte den opp med kone og 4 tenåringer pluss bagasje. Hvordan det gikk, skal jeg fortelle deg litt senere.

Simply clever er slagordet til Skoda, og når man setter seg inn i Kodiaq for første gang, er det ikke så lett å finne alt det smarte. Derfor skal man ha noen mil og noen dager med Skoda, før man finner ut hvor de smarte løsningene befinner seg. Paraplyholderne i førerdørene er en slik løsning,  samt berøringsfri åpning av bakluke. Eller hva sies om Skoda sin søvnpakke som passer godt for slitne barn i baksetet. Nettbrettholder bør snart være en selvfølgelighet i alle biler, og det samme med søppeldunk. Kodiaq har selvfølgelig slike løsninger, og oppbevaringsplass i setet for nettbrettet når det ikke er i bruk. Kodiaq beskytter også dørene mot parkeringsbulker på et smart sett. En liten gummilist spretter ut på døra når den åpnes.

Alt av utstyr er å få på Kodiaq, og det er lenge siden Skoda ble sett på som simpel og billig. Her har du muligheter for varme i både for- og bakseter, ventilerte forseter, oppvarmet frontrute, klimasone både foran og bak, alt av tilkoblingsmuligheter, førerassistentsystemer og sikkerhetssystemer. Skoda Kodiaq oppleves av testføreren som premium, og en smart bil for familien.

Kodiaq er egentlig ikke så stor som den oppleves, men likevel stor nok for 7 personer og litt bagasje. Jeg er overrasket over alt jeg får plass til innvendig i et tilsynelatende kompakt ytre. Missforstå meg ikke, for lengden er brukbare 469,7 cm selv om den burde være nærmere 5 meter, ettersom jeg får med meg det aller meste av alt jeg ønsker.

Weekendturen går til Mjøsbyen Hamar, og 6 relativt store personer skal ha med seg utstyr for 2 overnattinger. Selvfølgelig må man pakke smart, men jeg får med 6 små bager, sminkeveske til damen, fotball til tenåringene, bøker til far, badmintonsett til oss alle, fritidssko og vindjakker i tillegg til sengeklær. Ja jeg er seriøs. Og det med et av de bakerste setene i bruk. Imponerende! Bagasjeplassen med 5 seter i bruk er over 700 liter, mens med 6 seter i bruk vil jeg anta at man kan laste ca 500 liter om man bruker høyden opp til taket. 270 liter får du plass til bak 7 seter, og det er ganske bra.

Skoda Kodiaq imponerer også på plass i kupeen, og etter noen minutter med fininnstilling av førerplass, flytter jeg meg til baksetet. Her er det gedigen plass, og muligheter for å flytte setene i lengderetningen, så man kan få mer fleksibel plass til det man trenger, om det er beinplass til passasjerer eller bagasjeplass. Helt bakerst plasseres en av de mindre i reisefølge, men far kunne absolutt ha benyttet bakerste setet på kortere turer, men denne dagen er det bak rattet sjefen innfinner seg….

Sjef var nok og ta i, og etter noen få kilometer finner jeg også ut at jeg knapt nok er sjefassistent. I passasjersetet foran sitter konemor, og det er liten tvil om hvem som bestemmer, og bak henne sitter en  fin flokk med tenåringer som gir råd så ofte de kan om hva vi skal gjøre. Mange stopp blir det, og den kjørekåte gubben må innfinne seg med å være tilstede. «Du skal være glad det var plass til deg», låter det fra en av rådgiverne, og sjefen lar selvfølgelig slik passere.

For å bøte på mitt dalende humør, finner jeg fram spillista mi på telefonen, men da er det sannelig 5-6 andre spillister som er bedre. Jeg har ingenting jeg skulle sagt på dette området heller. Slik kan jeg fortsette, men opplevelsen med Kodiaq var så positiv så jeg lar mye av støyen fra mine medpassasjerer passere. Kan bare ta med, som en parantes, at Kodiaq fungerer også veldig bra om du er alene i bilen.

På veien er Kodiaq meget komfortabel, og både motor og girkasse passer bilen perfekt. 190 hk oppleves som akkurat passe og kreftene en dieselmotor gir, er noe en slik bil bør ha. DSG-kassen oppfører seg eksemplarisk, og om man ikke er fornøyd med jobben den gjør, kan man gire selv med hendler bak rattet. Jeg lar girkassen styre seg selv, og er fornøyd med det. Man kan velge kjøremoduser etter hva man skal bruke bilen til, men jeg veksler ofte mellom normal og økonomi.

Selv om man også har en sportsfunksjon på modusknappen, blir aldri Kodiaq sportslig, og det er egentlig helt greit. Biler som måler nesten 170 cm i høyden, skal ikke brukes på racerbaner. Den er bygget for helt andre gjøremål. Sportknappen bidrar likevel til at styringen blir litt fastere, girkassen girer litt kjappere og holder turtallet mer oppe, og i tillegg gir motoren beskjed om å opptre litt mer sportslig. Selvfølgelig passer slikt bedre for bensinmotorene enn dieselmotoren jeg kjører.

Komforten er høy i Kodiaq, og man hører lite til dieselmotoren uansett om den må jobbe på litt høye turtall. Det lille man får av støy inn i bilen, kommer fra vind og dekk, men er ikke forstyrrende. Fjæringen går også mot det komfortable, selv om den ikke er silkemyk. Ujevnheter svelges upåklagelig og man merker lite til dårlig norsk asfalt. Styringen er nøyaktig og påvirkes av kjøremoduset man velger. Kodiaq er uten tvil førerens bil, men da handler det mer om de lange komfortable turene fremfor racing i svingpartier. Automatiske lys og adaptiv cruisecontrol er med på å øke komforten, og er verdt de ekstra kronene slikt utstyr medfører.

Skoda har lenge vært det fornuftige valget. Da har man først og fremst tenkt at man får mye for pengene. Man har da også måtte ta til takke med litt, i stedet for å få mye. Nå selger man ikke billigbiler hos Skoda lenger, og Kodiaq kan bli en ganske så dyr bil, om man vil ha mye i stedet for bare litt. Startprisen på Kodiaq er kr 347 400,- men testbilen koster godt over 600 000 kroner. Dermed er den ikke billig, men  man får til gjengjeld noe som er nærmere premium enn noen gang. Skinnseter av høy kvalitet, ventilasjon i forsetene, premium stereoanlegg fra Canton, ekstra fine felger, førerassistentsystemer som tilhengerassistent og filskiftevarsler og alt av sikkerhetsutstyr er da med i prisen.

Det største minuset med Kodiaq, og kanskje det eneste, er da også prisen, og at ekstrautstyr koster forholdsvis mye penger. Det er ikke lenger noen umuligheter og legge 150 000 kroner i utstyr på fornuftige Skoda, men  da har du en Simply Clever bil, som slår det meste. Husk bare å ha et lager med paraplyer, for de forsvinner fort fra dørholderen.

Som smart familiebil knuser den konkurrentene, hvis det da egentlig er noen. Nye Peugeot 5008 er også en smart 7 seter, men den kan du ikke få med 4 hjulsdrift. Skal du ha drift på alle hjul, må du enten ned på vanlige 7 setere som VW Touran og Ford S-Max, eller opp på luksus SUVer som Land Rover Discovery, Volvo XC90, BMW X5 og lignende. Da er prisene også noe helt annet. Eneste fornuftige konkurrenten jeg kommer på, er Nissan X-Trail som både kommer med dieselmotor, automat og 7 seter.