Prøvekjøring: Kia Stonic

Det er små-SUVene som gjelder denne høsten. I alle fall om
vi trekker hodene ute av den elektrifiserte boblen vi befinner oss i her hjemme, og ser på hva som skjer i Europa. Det var Nissan Juke som virkelig dro i gang
dette segmentet i sin tid, og med en rekke ny-lanseringer de kommende månedene, er snart
så godt som alle produsentene representert.

På bilspråk heter klassen B-CUV, altså B for størrelse
småbil (tenk Kia Rio, Ford Fiesta eller VW Polo) og resten for Crossover
Utility Vehicle. De siste par årene, og videre inn i de neste fem, er det denne
klassen som har, og skal vokse mest på kontinentet.

Kjøperne kommer både fra kompaktklassen og fra vanlige
småbiler, det er egentlig det samme som allerede har skjedd i størrelsen over:
Folk kjøper RAV4 i stedet for Avensis, om du henger med.

Du som pleier å lese det jeg skriver, har antagelig ikke
unngått å få deg at denne utviklingen ikke alltid faller i smak, jeg synes
gjerne tradisjonelle personbiler gir mer enn den høyreiste gjengen. Men med
B-CUVene viser det seg i år å kunne bli annerledes.

Det kule med denne nye klassen er nettopp det; at den er ny.
Det betyr at bilprodusentene ikke har de vanlige mulighetene til å kopiere det
samme som alle andre gjør. Resultatet er temmelig ulike tilnærminger og uvanlig
stor variasjon innad i klassen.

Design
Ett av disse mest varierende elementene, er design. På den
ene siden har du Nissan Juke, som deler meninger som om den var Moses viftende
med staven foran Rødehavet. Så har du de mer forsiktige, som nesten bare
ser ut som en vanlig småbil med litt ekstra bakkeklaring.

På denne skalaen finner Stonic seg til rette
bemerkelesverdig godt. Kias designere har nemlig klart å kombinere spreke
linjer og karaktérfullt preg uten at noen av den grunn trenger å føle seg
støtt. Det høres kanskje enkelt ut, men utallige eksempler fra diverse
bilmerker beviser det motsatte. Det blir enten kjedelig og alt for likt alt
annet, eller totalt crazy og lite spiselig for altfor mange.

Egentlig er det eneste ordentlige SUV-elementet på
Stonic, bakkeklaringen på 18,3 cm. Resten er konvensjonelt, men særpreget og
stilig, femdørs kombi-design. Selvfølgelig avsluttet med typiske SUV- og
crossover-detaljer som takrails, sorte skjermbreddere og lignende.

Et par ting stikker dessuten spesielt ut på Stonic. Fronten er
mer vertikal og muskuløs, og grillen har mer avansert og spennende design enn
tidligere. Og så har du den targa-aktige «bøylen» som i praksis utgjør
C-stolpen. Sistnevnte synes jeg er en særdeles attraktiv detalj nå som «floating
roof»-moten med sort C-stolpe begynner å bli passe oppbrukt.

Som avslutning på design-grenen, og som for å forsterke livligheten, gir Kia deg store valgmuligheter på farger og fargekombinasjoner. Du må ikke, men om du vil, kan bilens farge kombineres med fem ulike takfarger, som også går igjen i speil og spoiler. Ikke alle variantene tiltaler like mye, men et par av dem synes jeg virkelig funker bra.

Plass
Et annet område hvor variasjonene innad i denne klassen er
svært forskjellige, er på plass. Mens eksempelvis Opel Crossland X, som også
lanseres i Norge denne høsten, har sterke elementer fra flerbruksbil, med stor
fleksibilitet og bagasjerom på stasjonsvogn-nivå, legger Stonic seg på vanlig
småbil-størrelse innvendig, omtrent som for eksempel Maxda CX-3.

Bagasjerommet er på 352 liter og kan økes til
1 155 om baksetene legges ned. Det er fleksibelt med flyttbar gulvplate, og
lettlastet på grunn av høyden. Men naturligvis også i knappeste laget om en hel
familie skal på tur.

Baksetet byr på mye av det samme: To voksne sitter fint, i
alle fall forutsatt at de som sitter foran ikke har setene sine bakerste
posisjon. Sløsende på bredde eller lengde er det ikke.

Kjøreegenskaper
Mens tilstrekkelige, fremfor imponerende, beskriver
plassforholdene i Stonic, har altså design stått høyt på listen. Det samme har
heldigvis (for oss som liker å sitte bak rattet) også kjøreopplevelsen gjort.

Mange vil kanskje tro den kommer med firehjulsdrift, men Stonic er basert på Rio, også helt ny i år, og dermed blir det ikke det. Av samme årsak kommer den heller ikke som elbil eller hybrid.

Men den kommer altså til gjengjeld med kjøreglede. Den høyere bakkeklaringen er ikke merkbar, snarere tvert i mot: Sammenlignet med Rio, virker kjøreegenskapene skarpere. Styringen er direkte, og bilen føles lett, leken og rapp mellom svingene.

Jeg testet blant annet gjennom en autoslalom-løype hvor hastighetene kom opp mot 80-90 km/t, og Stonicen var både effektiv, trygg og uten særlig krenging eller plagsom understyring. Dessuten var den morsom å kaste rundt banen.

Kia sier kjøreegenskapene på Mazda CX-3 har vært en målsetting under utviklingsarbeidet, og om Stonic kanskje ikke når helt opp totalt sett på dynamikk, er dette definitivt en bil som gir kjøreglede.

Til det bidrar også bensinmotoren, en 1-liter på 120 hestekrefter og 171 Nm. I motsetning til den nedtrimmede 100-hesters versjonen av samme motor, som Kia leverer i enkelte andre modeller, skinner denne med full effekt om kapp med sola når turtallet stiger. Aller best går den over 4 500 omdreininger, så her er det ingen grunn til å spare på kruttet.

Den manuelle girkassen med 6 gir er en minst like trivelig opplevelse. Korte og presise slag i kombinasjon med liten motstand, gjør at du med glede vipper spaken fra ett gir til et annet. Automatkasse kommer senere.

For de som ønsker diesel, finnes en 1,6-liter på 110 hestekrefter og 260 Nm. Med egenvekt under 1 200 kg føles også den kvikk, men ikke så kjapp som bensinmotoren. Støy og vibrasjoner er godt dempet til å være diesel i småbil. Dette er valget for de som virkelig kjører mye, alle andre blir nok veldig fornøyd med turbo bensin.

Bak rattet sitter du omtrent som i en vanlig bil. Du er naturligvis noe høyere, og har bedre utsikt, men setet kan senkes nok, selv for de som er kresne på det området. Rattet har dessuten rikelige justeringsmuligheter i alle retninger, så her finner jeg perfekt sittestilling.

Om du vil kan interiøret koordineres med fargene utvendig, du kan velge mellom fire ulike fargetemaer som går igjen i lister, rattsømmer og seter. Siden interiørdesignet strengt tatt er nokså konvensjonelt, er dette en fin detalj som ekstra snert.

Kvalitetsfølelsen er ok, men du merker naturligvis at det er snakk om en B-segment bil: Hardplasten kryper noe høyere opp i interiør-landskapet enn i større og dyrere biler.

Brukervennligheten er som vanlig i Kia topp, for ikke å snakke om blant de beste på markedet. Alt er tydelig og lettavlest, knapper og hjul logiske. Infotainmentskjermen på 7 tommer ser muligens ikke hypermoderne ut med knappene langs siden, men er naturligvis desto enklere å bruke. Apple Carplay og Android Auto er på plass.

Utstyrsnivået er ikke uventet på toppnivå for klassen, på sikkerhet har du alt unntatt fullautomatisk filholder, som kommer litt senere. Det betyr autobrems med fotgjenger-gjenkjennelse, filskiftvarsler, varsling for kryssende trafikk bak ved rygging, trøtthetsvarsler, automatisk fjernlys, ryggekamera og cruisekontroll. Sistnevnte er ikke adaptiv, men det er foreløpig også svært uvanlig i klassen. Fullt LED-lys hadde imidlertid vært fint for oss nordmenn.

På komfortsiden finner du varme i rattet (men ikke i baksetet) og ellers alt det vanlige som nøkkelløs tilgang og start, sportsratt, skinnseter, elektrisk innfellbare speil og så videre.

Stonic er attraktivt priset, jeg tror nesten du må legge til vinterhjul og hengerfeste på toppen av en toppmodell med alt utstyr, om du skal klare å bikke 300 000 kroner.

Det starter på 234 900 for en 84-hesters bensin-utgave, men blås i den. Velg heller 120-hester bensin i Active utstyrsnivå, og du slipper unna med 269 900 kroner. Akkurat den tror jeg de fleste kommer til å kjøpe og den ville jeg også valgt selv. Diesel koster eventuelt 10 000 ekstra.

Stonic kommer til Norge i starten av november.

Det er ikke lett å treffe riktig når man begir seg inn i en ny bilklasse. Selv synes jeg Kia har gjort riktige prioriteringer med Stonic. Design og kjøreopplevelse er vektlagt, og begge punkter er vellykkede. Resultatet gir ønsket effekt: Stonic føles moderne, livlig, kul og har mer karaktér og personlighet enn jeg hadde ventet. Den lave prisen gir masse for pengene, og veier sammen med design og kjøreglede fint opp for ting som begrenset bagasjeplass og få drivlinje-alternativer.

Data: