En bil har fortjent to luker i årets kalender – riktignok er
det nesten bare navnet den deler – men likevel – når vi snakker om legendariske
småbiler er Mini den største…
I dag skal vi ta et dypdykk i den ganske friske historien
som førte frem til dagens moderne Mini.
som førte frem til dagens moderne Mini.
Selv om alle regner «nye Mini» som en BMW – så startet
arbeidet allerede rett før BMW kjøpte Rover Group i 1994.
arbeidet allerede rett før BMW kjøpte Rover Group i 1994.
Det var nemlig slik at Rover så etter noe som kunne erstatte
Rover Metro, og daværende designsjef, Gordon Sked, ba teamet sitt om å begynne
å jobbe med ulike forslag til en ny Mini.
Rover Metro, og daværende designsjef, Gordon Sked, ba teamet sitt om å begynne
å jobbe med ulike forslag til en ny Mini.
Det var selvsagt ikke noen liten jobb – og i tillegg ga Sked
svært frie tøyler – her skulle designerne virkelig få tenke utenfor boksen, og
det fungerte.
svært frie tøyler – her skulle designerne virkelig få tenke utenfor boksen, og
det fungerte.
Det dukket opp en del ganske spektakulære løsninger, blant
dem en treseter designet av David Woodhouse, der føreren satt sentralt plassert
midt foran i bilen, med to seter litt tilbaketrukket på hver side – en løsning
du kanskje best kjenner fra McLaren F1.
dem en treseter designet av David Woodhouse, der føreren satt sentralt plassert
midt foran i bilen, med to seter litt tilbaketrukket på hver side – en løsning
du kanskje best kjenner fra McLaren F1.
Rover hadde jo også gode løsninger som var testet ut gjennom
mange år, men da BMW kjøpte 80 prosent av aksjene i Rover Group, ble det meste
satt på vent.
mange år, men da BMW kjøpte 80 prosent av aksjene i Rover Group, ble det meste
satt på vent.
Konseptet som ble vist på utstillingen i Genève i 1997, var
faktisk Rovers endelige forslag for en ny Mini – et konsept som BMW egentlig
hadde sagt nei til allerede to år tidligere. Den smarte lille bilen hadde en
K-Serie-motor plassert bak, Hydragas fjæring og lignet kanskje aller mest på en
bli du finner i en av de andre lukene i denne kalenderen, nemlig Smart.
faktisk Rovers endelige forslag for en ny Mini – et konsept som BMW egentlig
hadde sagt nei til allerede to år tidligere. Den smarte lille bilen hadde en
K-Serie-motor plassert bak, Hydragas fjæring og lignet kanskje aller mest på en
bli du finner i en av de andre lukene i denne kalenderen, nemlig Smart.
Mannen bak oppkjøpet av Rover, daværende BMW-sjef Bernd
Pischetsrieder var svært begeistret for engelske biler, og uttalte en rekke
ganger at ingeniørene og designerne i München, ikke skulle involvere seg så mye
– men var tydelig på at dette skulle være et britisk prosjekt. Han var altså
tydelig på at bilen skulle produseres i England.
Pischetsrieder var svært begeistret for engelske biler, og uttalte en rekke
ganger at ingeniørene og designerne i München, ikke skulle involvere seg så mye
– men var tydelig på at dette skulle være et britisk prosjekt. Han var altså
tydelig på at bilen skulle produseres i England.
Prosjektet fikk kodenavnet R59 og Pischetsreder hentet inn
folk som hadde vært med på å jobbe med den originale Minien, John Cooper, Jack
Daniels og Alex Moulton.
folk som hadde vært med på å jobbe med den originale Minien, John Cooper, Jack
Daniels og Alex Moulton.
En morsom historie er at Moulton lot Pischetsrieder kjøre
sin 66 Cooper med Hydragas-dempere – noe som skal ha imponert BMW-sjefen stort.
sin 66 Cooper med Hydragas-dempere – noe som skal ha imponert BMW-sjefen stort.
Men – til tross for hva som var blitt lovet – mot slutten av
1994 begynte designere i Tyskland også å jobbe målrettet med en ny Mini, og
selv om det var stor enighet om hva den nye bilen skulle være, var det ingen
tvil om at tankene om hvordan det skulle se ut var ganske forskjellige.
1994 begynte designere i Tyskland også å jobbe målrettet med en ny Mini, og
selv om det var stor enighet om hva den nye bilen skulle være, var det ingen
tvil om at tankene om hvordan det skulle se ut var ganske forskjellige.
Hos Rover ønsket de at den nye Minien, skulle være like
radikalt annerledes som originalen var da den ble lansert, men kunne ikke helt
bestemme seg for om den skulle være en billig bil, en lommerakett eller et nytt
moteikon.
radikalt annerledes som originalen var da den ble lansert, men kunne ikke helt
bestemme seg for om den skulle være en billig bil, en lommerakett eller et nytt
moteikon.
I BMW var imidlertid Chris Bangle i gang med noe helt
annet. Arbeid pågikk både i Tyskland og California – og han var krystallklar
når han uttalte seg:
– Vi syntes det var urettferdig å sette den en ny Mini i skyggen av den gamle.
annet. Arbeid pågikk både i Tyskland og California – og han var krystallklar
når han uttalte seg:
– Vi syntes det var urettferdig å sette den en ny Mini i skyggen av den gamle.
Dermed – i 1995 – hadde man to alternativer – men hva skulle
man velge?
man velge?
Det var imidlertid ingen tvil om at BMW var nødt til å velge
en retning, og datoen valget ble tatt var 15. oktober 1995. Da møtte designerne
fra Rover og BMW hverandre for vise frem
hva det hadde kommet frem til. Fra den
engelske siden hadde de tatt med seg tre ulike konsepter, mens ingen vet
egentlig hvor mange det var fra BMW – det skal ha vært et sted mellom tre og
seks ulike ferdige konsepter.
en retning, og datoen valget ble tatt var 15. oktober 1995. Da møtte designerne
fra Rover og BMW hverandre for vise frem
hva det hadde kommet frem til. Fra den
engelske siden hadde de tatt med seg tre ulike konsepter, mens ingen vet
egentlig hvor mange det var fra BMW – det skal ha vært et sted mellom tre og
seks ulike ferdige konsepter.
Det vi vet er at Rover hadde med seg følgende konsepter:
Evolution: En praktisk fireseters kombi med tydelige trekk fra Mini, og en
tverrstilt motor.
Revolution: Samme bil i bunnen, men uten noen form for retrostil – mer bare en
moderne småbil.
Spiritual: En fireseter med motoren liggende bak, under gulvet.
Evolution: En praktisk fireseters kombi med tydelige trekk fra Mini, og en
tverrstilt motor.
Revolution: Samme bil i bunnen, men uten noen form for retrostil – mer bare en
moderne småbil.
Spiritual: En fireseter med motoren liggende bak, under gulvet.
Den siste ble også vist i en versjon med lenger akselavstand – for å vise
skalerbarheten – kjent som
skalerbarheten – kjent som
Mini og Midi.
Modellene som var designet av BMW var mer
sportslige, ikke på samme måte like radikale som Issigonis original, men
utstyrt med en god del retrodetaljer.
sportslige, ikke på samme måte like radikale som Issigonis original, men
utstyrt med en god del retrodetaljer.
Det ble ganske tøffe diskusjoner, selv om man var enige om
at en ny Mini skulle være en smart
at en ny Mini skulle være en smart
småbil, men med en sportslig retroappell.
Utfordringen av at ingen av konseptene egentlig var så
tydelige at de kunne gå rett i produksjon.
tydelige at de kunne gå rett i produksjon.
Mange fra Rover kjempet hardt for Spiritual-konseptet, men
BMW mente det ikke representerte det Mini skulle være inn i et neste århundre.
BMW mente det ikke representerte det Mini skulle være inn i et neste århundre.
Dermed ble resultatet egentlig kaos – ingen var helt sikre
på hvilken vei prosjektet var på vei. Til slutt kokte det ned til følgende:
Designsjef hos Rover, Geoff Upex, skulle styre prosjektet, men Frank Stephenson
som hadde tegnet den bilen flest likte utseendet på, skulle rapportere til ham.
på hvilken vei prosjektet var på vei. Til slutt kokte det ned til følgende:
Designsjef hos Rover, Geoff Upex, skulle styre prosjektet, men Frank Stephenson
som hadde tegnet den bilen flest likte utseendet på, skulle rapportere til ham.
 |
| Dette er den første skissen til Frank Stephenson – mange år før MINI ble en realitet. |
Det vil på ingen måte si at roen senket seg. Diskusjonen
gikk særlig mellom funksjon og form. I tillegg fungerte ikke samarbeidet mellom
engelskmenn og tyskere særlig godt. De møtte hverandre begge med en viss
skepsis, noe som gjorde at prosjektet haltet fremover.
gikk særlig mellom funksjon og form. I tillegg fungerte ikke samarbeidet mellom
engelskmenn og tyskere særlig godt. De møtte hverandre begge med en viss
skepsis, noe som gjorde at prosjektet haltet fremover.
Derfor ble hele prosjektet flyttet tilbake til Rover i mai
1996 og fikk en ny prosjektleder. Det gjorde ikke akkurat stemningen bedre – de
som hadde jobbet med prosjektet i Tyskland følte seg dårlig behandlet, og bidro
ikke akkurat positivt til å hjelpe engelskmennene videre.
1996 og fikk en ny prosjektleder. Det gjorde ikke akkurat stemningen bedre – de
som hadde jobbet med prosjektet i Tyskland følte seg dårlig behandlet, og bidro
ikke akkurat positivt til å hjelpe engelskmennene videre.
Forventingene fra BMW, kombinert med den fullstendige viljen
til samarbeid, gjorde at hele prosjektet var i ferd med å ta livet av Rover.
Tyskerne var tydelige på at de ikke ville tillate noen form for slinger, mens
Rover slet med at selve plattformen for bilen jo kom fra BMW, som de hadde
svært begrenset kunnskap om. I tillegg var selve designet av bilen allerede
bestemt, til tross for at man ikke hadde bestemt seg for drivlinje. Det gjorde
blant annet at de slet kraftig med å få plass til den planlagte K-Serie-motoren
under det lave panseret.
til samarbeid, gjorde at hele prosjektet var i ferd med å ta livet av Rover.
Tyskerne var tydelige på at de ikke ville tillate noen form for slinger, mens
Rover slet med at selve plattformen for bilen jo kom fra BMW, som de hadde
svært begrenset kunnskap om. I tillegg var selve designet av bilen allerede
bestemt, til tross for at man ikke hadde bestemt seg for drivlinje. Det gjorde
blant annet at de slet kraftig med å få plass til den planlagte K-Serie-motoren
under det lave panseret.
Frustrasjonen av i ferd med å bli enorm, og verre ble det da
BMW plutselig bestemte at motoren skulle komme fra et samarbeid med Chrysler,
og produseres i Brasil…
BMW plutselig bestemte at motoren skulle komme fra et samarbeid med Chrysler,
og produseres i Brasil…
Så – i 1997 viste de konseptet ACV30 – som på mange måter
viste hva BMW tenkte rundt Mini. En coupe med stor grad av retrodesign, og et
interiør som ligner mye på det som ble satt i produksjon.
viste hva BMW tenkte rundt Mini. En coupe med stor grad av retrodesign, og et
interiør som ligner mye på det som ble satt i produksjon.
Konseptet var for
øvrig bygget på et chassis den midtmotoriserte MGF.
øvrig bygget på et chassis den midtmotoriserte MGF.
Om det ikke vise hva Mini skulle bli – så gjorde det i hvert
fall alle klar over at Rover og BMW jobbet seriøst med en erstatter.
fall alle klar over at Rover og BMW jobbet seriøst med en erstatter.
Internt var imidlertid problemene stadig større – og Pischetsrieder
måtte faktisk hyre inn et konsulentfirma, Unicorn, for å forhandle mellom de to
sidene i konflikten.
måtte faktisk hyre inn et konsulentfirma, Unicorn, for å forhandle mellom de to
sidene i konflikten.
Rover fikk ganske raskt beskjed om at de måtte følge etter
BMW, i stedet for å kjempe mot dem, og til slutt klarte man å vise frem et mer
ferdig konsept på bilutstillingen i Frankfurt, et halvt år etter at coupeen ble
vist.
BMW, i stedet for å kjempe mot dem, og til slutt klarte man å vise frem et mer
ferdig konsept på bilutstillingen i Frankfurt, et halvt år etter at coupeen ble
vist.
Designet var nesten identisk med slik bilen ble seende ut to
år senere. Dette sørget da også for et ganske feilaktig inntrykk av at bilen
allerede var ferdig – det kunne ikke vært særlig mer feil. Under skallet gjemte
det seg nemlig en Fiat Punto… Reaksjonene var bedre enn på noen av de tidligere
konseptene, og ting så lysere ut enn på lenge.
år senere. Dette sørget da også for et ganske feilaktig inntrykk av at bilen
allerede var ferdig – det kunne ikke vært særlig mer feil. Under skallet gjemte
det seg nemlig en Fiat Punto… Reaksjonene var bedre enn på noen av de tidligere
konseptene, og ting så lysere ut enn på lenge.
Testingen fant i stor grad sted på Nurburgring og veiene
rundt, der de tyske ingeniørene fintunet chassis og oppsett til bortimot
perfeksjon. Det hadde lenge vært bestemt at bilen skulle bygges i Longbridge og
det meste så klart ut. Ingenting er imidlertid helt uproblematisk i et stort
bilkonsern…
rundt, der de tyske ingeniørene fintunet chassis og oppsett til bortimot
perfeksjon. Det hadde lenge vært bestemt at bilen skulle bygges i Longbridge og
det meste så klart ut. Ingenting er imidlertid helt uproblematisk i et stort
bilkonsern…
Det var store omstillinger i BMW, og Pischetsrieder, som
hadde holdt en beskyttende hånd over prosjektet, gikk av. Den nye ledelsen tok
igjen hele prosjektet tilbake til BMW, noe som førte til at de fleste som hadde
jobbet med prosjektet i England ble der, for å jobbe for Rover, og forlot
gruppen etter å ha jobbet med R50 i over tre år, før prosjektet var ferdig.
hadde holdt en beskyttende hånd over prosjektet, gikk av. Den nye ledelsen tok
igjen hele prosjektet tilbake til BMW, noe som førte til at de fleste som hadde
jobbet med prosjektet i England ble der, for å jobbe for Rover, og forlot
gruppen etter å ha jobbet med R50 i over tre år, før prosjektet var ferdig.
Da BMW bestemte seg for å selge MG Rover i 2000, forsto BMW
hvor viktig Mini ville være for dem, og insisterte på å beholde merkenavnet –
og den ferdige bilen.
hvor viktig Mini ville være for dem, og insisterte på å beholde merkenavnet –
og den ferdige bilen.
Mini, som nå hadde blitt MINI, ble lansert på Paris
Motorshow i 2000 og fikk i all hovedsak en god mottagelse, selv om enkelte av
puristene nok mente at et stort speedometer og striper på panseret var nok.
Motorshow i 2000 og fikk i all hovedsak en god mottagelse, selv om enkelte av
puristene nok mente at et stort speedometer og striper på panseret var nok.
Kjøreegenskapene fikk raskt mye ros – Autocar skrev: Denne
bilen er så presis i svingene at du kan kutte et gresstrå med den den.
Biljournalister over hele verden falt for et chassis som leverte varene, dessverre
sto ikke motorene helt i stil.
bilen er så presis i svingene at du kan kutte et gresstrå med den den.
Biljournalister over hele verden falt for et chassis som leverte varene, dessverre
sto ikke motorene helt i stil.
Selv som Cooper, ble det for pinglete. Dermed dukket Cooper
S opp i 2001 – og nå så den enda mer ut som tegningen som Frank Stephenson leverte
i 1998. Utstyrt med en kompressor fra Eaton, fikk også GTI-entusiastene sitt.
S opp i 2001 – og nå så den enda mer ut som tegningen som Frank Stephenson leverte
i 1998. Utstyrt med en kompressor fra Eaton, fikk også GTI-entusiastene sitt.
I tillegg sørget John Cooper Works for en enda tøffere
variant, som løftet antallet hestekrefter over 200 hester.
variant, som løftet antallet hestekrefter over 200 hester.
I dag har MINI-familien vokst – og
befinner seg i tredje generasjon. MINI
har blitt voksen.
befinner seg i tredje generasjon. MINI
har blitt voksen.
