Hjem Tester Test: Honda HR-V 1.6 i-DTEC

Test: Honda HR-V 1.6 i-DTEC

Honda var en pionér på små crossovere – første generasjon HR-V kom allerede i 1999. Idéen om å fylle rommet under storebror CR-V var genialt, men kanskje var Honda litt tidlig på. Nå er bilen tilbake i helt nytt format og denne gangen er det ikke noe feil på timingen.

Av David K Andersen

De små crossoverne er hotte for tiden. CR-V, RAV4 og den gjengen der, har vokst seg større og gjort rom for mindre og rimeligere modeller. Dessuten øker publikumet. Denne klassen var nok opprinnelig tiltenkt unge aktive mennesker med behov for plass til surfebrett, snowboard og andre verktøy en aktiv fritid krever. De er fortsatt målgruppen produsentene sikter mot, men de får selskap av godt voksne par med utflyttede barn som ikke trenger storbil lenger, men ønsker en kompakt og lettkjørt bil hvor du sitter høyt og kommer deg enkelt ut og inn. Honda HR-V skal med andre ord tilfredsstille både unge og eldre.

Design
Mens den gamle HR-Ven var en nokså firkantete og spesiell sak av typen du enten likte eller ikke, holder den nye seg til mer konvensjonelle former. Slektskapet til andre modeller fra samme merke er helt klart til stede.

Honda selv sier formen er coupé-aktig, og selv om dette er en firedørs crossover og ingen coupé, skal jeg jammen gi dem litt rett. I alle fall om du lar deg lure, slik det er ment, av den øvre vinduslinjens kraftigere fall bak enn selve taklinjen.

Utseendet er piffet opp med fine linjer og profiler i panser og langs sidene, samt detaljer som skjulte dørhåndtak i bakdørene og fiffig design i grillen. HR-V er nett og snill i utseendet, og samtidig litt dynamisk og særegen.

Interiør
HR-Vs høyde gjør det å gå inn i bilen til en av de enklere oppgavene livet byr på. Ikke trenger du å klatre opp, og ikke er det nødvendig å stige ned. Du setter deg rett og slett bare rett inn.

Og når du først er på plass der inne, kan du blant annet konstatere at utsikten er upåklagelig. Sittestillingen er forholdsvis høy, dermed blir oversikten over trafikkbildet også god.

Det føles klassisk Honda, det liker jeg. Materialkvaliteten er ikke bedre enn i konkurrentene, kanskje er hardplast-andelen noe høyere, men det hele er svært godt sammensatt og kjennes solid.

Instrumentene er samlet rett foran deg og jeg liker at den typiske Honda-turtelleren med tydelige hvite tall mot sort bakgrunn er sånn den alltid har vært. Speedometeret er stort, lettlest, og har plass til informasjon i midten. Til høyre har du tankmåler og kjørecomputer. Sistnevnte er ikke veldig intuitiv i bruk, men byr på alt du trenger når du lærer deg den.

Midtdelen av dashbordet er vinklet mot føreren og sammen med den høye midtkonsollen får du hint av cockpitfølelse. Infotainmentsystemet er forholdsvis logisk lagt opp og enkelt å bruke. Noen hurtigknapper på siden av skjermen gjør en del funksjoner raske å nå.

Klimaanlegget i denne toppmodellen er veldig stilig i utseende og enkelt å bruke. Måten det sender ut luft på i auto, var vi imidlertid ikke alltid enige i.

Setene foran holder grei standard, men du er avhengig av å velge en forholdsvis rett-opp-og-ned, og litt høy stilling, for at avstanden til pedaler og ratt skal være riktig.

Plass og fleksibilitet
HR-V er riktignok noe større utvendig enn de fleste konkurrentene, men plass og fleksibilitet er ikke mindre imponerende av den grunn. Med drivstoff-tanken plassert under forsetene og kompakt bakhjulsoppheng, frigjør Honda absurde mengder plass bak forsetene.

Bagasjerommet tar 393 liter og tåler lett en runde mot klassekameratene. Bakseteplassen er også særdeles god.

Mest imponerende er imidlertid fleksibiliteten. Når baksete-ryggen legges ned, faller puten automatisk ned på gulvet først, og så legger ryggen seg over. Resultatet er flatt gulv og dessuten meget god avstand mellom lasteromsgulv og tak.

Skal du frakte ting og tang som helst vil stå, kan baksete-putene enkelt vippes opp slik at ting på opp til 1,2 meter kan stå fritt. Du kan også legge ned passasjersetet foran, og på den måten frakte gjenstander på opp til 2,5 meter uten å måtte kjøre med bakluka åpen.

Motor og gir
Hondas 1,6-liters diesel har vært med noen år nå, men fortsetter å levere så det holder. Gassresponsen er flott og den drar alltid villig og uanstrengt. 0-100 km/t går unna på 10,5 sekunder, men den føles sprekere. Både motoren og bilen generelt, har behagelig lavt støynivå.

Som i alle andre Honda-biler motoren tjenestegjør, går den også i HR-V oppsiktsvekkende rimelig. Oppgitt forbruk på blandet kjøring er 0,41 liter pr mil og passer du litt på, kan du faktisk ligge omtrent der. Denne motoren er knall.

Det eneste med kjøreopplevelsen i HR-V som overgår motoren, er den manuelle girkassen. Her har du riktignok ikke noe valg – du får bare automat sammen med bensin. Men det gjør meg ingen ting – bare se på den herlige lille stubben av en girspak. Du må over på sportsbiler som Mazda MX-5 for å matche følelsen i overføringen. For meg er dette kjøreglede.

På veien
HR-V sitter på samme plattform som småbilen Jazz, og kjører litt på samme måten. Veigrepet er godt i alle situasjoner og den er trygg på veien, dog uten å innby til spesiell aktiv kjøring. Styringen er jeg ikke helt enig med, veifølelsen blir litt borte. Men den har passe motstand og fungerer bra i vanlig kjøring.

Fjæringen heller mot den stive siden. Små ujevnheter fanges fint, men de store og skarpe forplanter seg litt. Riktig samme flyt som i de beste får du dermed ikke, men god sikt og det faktum at bilen er stille og så ekstremt lettkjørt, og drar opp komforten til et godt nivå totalt sett.

Firehjulstrekk er ikke å få på HR-V, men vi erfarte at man med god bakkeklaring kommer langt, enten du kjører litt utenfor veien eller du må gjennom en ubrøytet oppkjørsel. Appropos vinter: Vi hadde litt problemer med ising på vinduspusserne – de har hvileposisjon under der defrosteren starter. Til gjengjeld har den meget bra nærlys og en lysautomatikk som fungerer bra.

Konklusjon
Trenger du en praktisk liten crossover, er Honda HR-V førstevalget. Det ser riktignok ikke slik ut på utsiden, men innvendig må selv de smarteste små flerbruksbiler stå måpende å se HR-Ven forvandles mellom alt fra langturbil for fire voksne til lastebil. Glimrende motor og girkasse er andre pluss, mens et mer dynamisk chassis står på ønskelisten. HR-V er en trivelig bil å sette seg inn i og kjøre med – ikke voldsomt fancy, men samtidig ekte og ganske så usminket. Det liker vi.

Data:
Honda HR-V fra kr. 255 900,- Pris testbil, kr. 331 900,-
Motor R4 diesel turbo, 1 597 ccm, 120 hk v/4 000 o/min, 300 Nm v/2 000 o/min. Forhjulsdrift, 6-trinns manuelt gir. Lengde 4 294 mm, bredde 1 772 mm, høyde 1 605 mm, akselavstand 2 610 mm. Egenvekt 1 395 kg, tilhengervekt 1 400 kg. Bagasjerom 393 – 1 456 liter. 0-100 km/ 10,5 sekunder, topphastighet 192 km/t, forbruk blandet kjøring 0,41 l/mil, utslipp CO2 108 g/km.