Tekst og foto Vegar Bjørge
Fords ST-modeller er stor underholdning. Vi har kjørt Focus og falt pladask. Nå skulle Fiesta ST testes og se om morofaktoren var like godt til stede. Med konkurrenter som Peugeot 208 GTI, VW Polo GTI og Renault Clio RS, skrudde vi forventningene opp noen hakk.
Grå, rå og litt trist sto den og ventet på meg. Vet ikke helt om trist er riktig beskrivelse, men Focus ST i rød så helt klart mer fornøyd ut. Fargen har litt og si, men kanskje ikke så mye som vi vil ha det til. Kan også hende at vi godtar en trist farge om bilen er av riktige slaget. Når det gjelder Fiesta ST200 er fargevalget allerede gjort av Ford. Kan virke som det er Henry som er tilbake. Med røde bremsekalipere og litt styling her og der, hjelper det på. Det er lett å se at dette er en råtass!
Innvendig er basisen fortsatt en standard Fiesta. Man har likevel puttet inn noen fine Recaro stoler som gir en fantastisk støtte både til side og rygg. Foran føreren er triste instrumenter fått litt racing inspirasjon. Rattet er fantastisk å holde rundt. At bilen er utstyrt med nitriste SYNC 1, bryr du deg ikke om, for det er ikke infotainment denne bilen handler om. Bak sitter tre barn greit uten alt for mange klager.
Ute på veien er der Fiesta ST skal oppholde seg. Kjøreegenskapene er meget bra, og her er komfort ofret til fordel for sport. Den er vel hard over ujevnheter, men trives meget godt på grusen. Asfalt er likevel dens beste venn, og om du skulle ta den ut på slette veier med masse svinger, kan faren være stor for at smilet ditt går helt rundt. Styreresponsen er bra og man føler godt i rattet hvordan bilen reagerer. Det er også enkelt å forholde seg til bilens oppførsel uansett underlag. Kanskje dette også er den perfekte vinterbil?
Den manuelle girkassen med 6 trinn er også en fryd å jobbe med. Man girer oftere enn man må, bare fordi man vil føle det perfekte girskiftet. Og akkurat det skjer oftere enn man skulle tro var mulig. Farten er ikke lett å holde nede, men det som virkelig imponerer er akselerasjonen fra stillestående. Opp til 100 skal den bruke 6,7 sekunder og det stopper ikke før den når 230 km/t. Det første fikk vi testet, mens toppfarten blir mer akademisk her i Norge.
Under panseret er det montert en 1,6 liters motor med 200 hk (215 hk med overboost). Denne klager ikke, men murrer som en katt. Låta fra de doble eksospottene i bakenden er fantastisk, og gjør kjøreopplevelsen enda bedre. Med en slik motor og låt ligger man nærmere rødmarkeringen ved 6000 omdreininger enn tomgangen på rundt 950 omdreininger. Det er ikke heller så viktig med bunndrag, selv om det er mer enn godt nok. Her er det turtall som teller, og derfor blir denne bilen også ganske tørst. I hvert fall i testmodus!
200 eksemplarer skal selges og noen få av de skal gå på norske veier. Du er heldig om du får kloa i en, men er du rask, kan det hende en grå hissigpropp står klar for deg. 343 000 kroner er startprisen for moropakka. Vel anvendte penger. Testbilen har utstyr som Sony radio/CD med 5″ navigasjon, Cruicecontrol, nøkkelfritt system, elektrisk innfellbare sidespeil, ryggesensor, nakkestøtte i midtsete bak, mørktonede vinduer, oppvarmet frontvindu og regnsensor. Mye utstyr man kanskje tror er standard, og det rare er kanskje ekstra betalt for midterste nakkestøtte i baksete? Totalprisen på testbilen er 361 000 kroner. Fortsatt godt anvendte penger.
