Test: Volkswagen Passat GTE

Tekst og foto: David K Andersen

Alle snakker om den ladbare Passaten – om gunstig innkjøpspris, lave avgifter, rekkevidde på strøm og bensinforbruk. Langt færre snakker om de tre bokstavene GTE – her finnes sportslige ambisjoner. Vi har testet.

Gran Turismo?
Da klokka ringer skjønner jeg ikke hvorfor jeg gidder – det er ikke noe moro å stå opp 6 søndag morgen. Men det går fort over. Få ting er bedre enn en sommermorgen alene på en svingete bakvei. Det er på tide å finne ut om Volkswagen Passat GTE er kul å kjøre.

Under panseret sitter det en 1,4-liters bensinmotor med turbo og 156 hestekrefter. I tillegg kommer elmotoren. Den er montert inne i girkassehuset og leverer 115 hester. Systemeffekt, altså hva du får i praksis, er 218 hesketrefter og 400 Nm. Vi snakker faktisk i runde ordelag omtrent dobbelt så mye som vi er vant til sammenlignet med en gjennomsnittlig diesel-stasjonsvogn.

Girkassen er en 6-trinns DSG, men i motsetning til vanlig, har denne enda en clutch. I tillegg til en for første, tredje og sjettegir og en for andre, fjerde og så videre, har GTE en tredje frikoblingsclutch i forbindelse med elmotoren. Pakken er bittelitt større enn en vanlig 1,4 med DSG, og er derfor plassert noen cm lenger til venstre i motorrommet.

Sammenligner du effekten med Golf GTE med samme bensinmotor, ser du at Passat ligger noe høyere. Dette for å kompensere for større bil og høyere egenvekt. Med 0-100 km/t på 7,6 sekunder, holdes GT-håpene fortsatt i live.

Og det funker i praksis. Bilen går godt, som det pleier å stå i Finn-annonser. Ikke noe dramatisk, men særdeles effektivt. At den faktisk har dobbeltclutch automatkasse fremfor trinnløs transmisjon, gir enorme pluss i margen. Ikke så viktig i daglig, rolig kjøring – da kan ofte en CVT være minst like god. Tråkker du på, er imidlertid direkte drift med lynraske girskift som her, midt i blinken.

Så var det dette med om den er kul å kjøre da. Jeg beveger meg fra Hedmark og ned til østlige deler av Akershus før jeg etterhvert kommer over til Østfold. Områdene mellom Oslo og svenskegrensa byr på milevis med herlig svingete veier. Lite trafikkert til vanlig – nå på morgenen i helgen er jeg alene.

Jeg kan velge mellom fire kjøremodus. E-modus (kjører elektrisk så langt det er mulig), Hybrid (bilen bestemmer selv hva som er mest fornuftig deling og kombinasjon mellom elektrisk og bensin), batteri-lading (bensinmotoren lader batteriet) og GTE. Jeg velger naturligvis sistnevnte. Nå er akselerasjon og sport i fokus. Ikke miljø eller forbruk.

Finner raskt ut at det ikke er noen vits å kjøre i automat. Ved slik aktiv kjøring, nøler den litt før riktig gir velges ut av svingene. Manuell med giring via hendlene bak rattet fungerer mye bedre.

Det beste med drivlinjen er utvilsomt gassresponsen. Elmotoren reagerer umiddelbart og fyller det bittelille tomrommet som finnes før bensinmotorens turbo får opp farten. Deretter jobber de to sammen og sørger for meget bra skyv ut av svingene.

Om du kjører alt det går, er ikke denne typen respons fullt så viktig. Da er du mest opptatt av å holde deg på veien. Legger du deg imidlertid på 70-80 prosent av fullt øs, er god gassrespons og fin girkasse nøkkelen til en god opplevelse på svingete veier.

I slik kjøring fungerer Passat GTE aller best. Jeg finner fine linjer fra sving til sving, girer ned inn mot svingene og opp ut. Rytmen er god, styringen presis og fint vektet – jeg koser meg virkelig. Tempoet er betydelig høyere enn normalt, men samtidig med gode marginer og ikke minst er veiene så svingete at førerkortet ikke står i fare.

Passaten lever opp til GT-navnet i denne settingen. Presses den ytterligere, faller bildet noe sammen. 350 ekstra kg å dra på sammenlignet med en standard 1,4 TSI gjør seg bemerket, og den har dessuten en tendens til å undertsyre mer enn ønskelig.

Legger vi det sportslige til side og kikker på komforten, kommer den minst like godt ut. For det første er den stillegående, både generelt, og spesielt fordi den er en hybrid. For å si det sånn: Du får ikke veldig lyst til å kjøre diesel etter dette.

Innvendig
Videre er den lettkjørt – god sikt og enkel å plassere på veien. Fjæringen er ikke for hard, så selv om den ikke matcher for eksempel Ford Mondeo, leveres fin flyt og du merker ikke så mye til ujevnhetene i veien.

Det eneste komfort-minuset er forsetene. De er på ingen måte dårlige, med de føles ikke fantastiske heller. Dette er kanskje mest smak og behag, men jeg synes ikke de kjennes like påkostet og gjennomtenkte som noen av konkurrentenes.

Ser bra ut gjør de imidlertid. Og det gjør resten av interiøret også. Lillebror Golf er for eksempel en temmelig forseggjort bil på innsiden, men Passaten er virkelig en klasse over. Designet er utrolig rent og stilfullt. Noen vil kanskje si kjedelig, men jeg synes enkelheten i kombinasjon med detaljer som de tverrgående riflene hvor luftutslippene er innbakt, redder den. Kvalitetsfølelsen er det ikke overraskende lite å utsette på.

Brukervennligheten er dessuten god. Om du har kjørt lite Volkswagen, har de tross A4-stempelet faktisk noen få særegenheter i hvordan ting funker. Men de skjønner du deg raskt på, og etter det er alt logisk. Instrumenter er tydelige, knappene er ikke for mange og det touch-baserte infotainmentsystemet må sies å være meget bra.

Som vi er vant til fra Volkswagens biler er sittestillingen særdeles variabel, Passat byr på riktig avstand til betjening, fine hvilepunkter for armer og korrekte vinkler på kroppens lemmer enten du velger å sitte svært lavt med rattet trukket langt ut, eller du foretrekker å sitte høyt og rett.

Er du interessert i plass, vet du antakelig allerede hvor bra Passat er. Baksetet har særdeles gode plassforhold. En ting er at voksne kan nyte turen i komfort, et annet pluss er at de som sitter foran slipper innskrenket benplass med barnesete i baksetet.

Bagasjerommet tar 483 liter, eventuelt 1 613 når baksetet er nedfelt. Altså har batteriet stukket av med en god slump av de 650 literene konvensjonelle versjoner har. Heldigvis for Passaten, er bagasjerommet så enormt til vanlig, at du tross alt sitter igjen med et stort et også i GTE.

Ladehybrid
Forbruket er oppgitt til 0,17 liter pr mil. Særdeles imponerende, men vi snakker ladehybrid og da vet vi at akkurat dette tallet har liten relevans for hva du i praksis vil oppleve. I det virkelige liv handler alt om hvor langt du kjører mellom ladingene. Forbruk fra 0 til 0,7 er hva jeg opplevde med denne bilen.

Batteriet er på 9,9 kWt og skal kunne gi inn til 50 km rekkevidde. I testperioden opplevde jeg det som forholdsvis greit å nå 30 km i landeveiskjøring. Med litt ekstra forsiktighet nærmet jeg meg 35. Helt ok sammenlignet med andre ladehybrider.

Om du ikke lader så ofte kan det vært lurt å bruke hybridmodus fremfor ren eldrift selv om batteriet er fulladet. Jeg oppnådde på denne måten et forbruk på rett over 0,5. Det er jo bra for en så stor bil med sånne fartsressurser.

Når batteriet er tomt nyter den fortsatt godt av hybridsystemet men ikke i samme grad. Mitt forbruk lå her på rundt 0,65 liter pr mil. Med tomt batteri og tung gassfot vil du antakelig komme høyere.

Et lite minus gis for instrumentering og informasjonsflyt i forhold til hybridbiten. Jeg synes Vokswagens måte å videreformidle hvor kreftene kommer fra, hvor mye du bruker, har igjen, når du lader og hvordan forbruksbildet til enhver tid ser ut har litt igjen til de beste.

Konklusjon
Passat GTE er en fantastisk bil. Rask og underholdene å kjøre om du vil. Komfortabel og luksuriøs. Økonomisk og utslippsvennlig. En fin familiebil, langturbil, bybil. Den gjør det meste og den gjør det bra. Og den lever på mange måter opp til de to første bokstavene i GTE-navnet: Sportslig uten at det blir for mye, komfortabel, rask og effektiv.

Fordi GTE som andre ladehybrider har svært lav engangsavgift, er den gunstig i innkjøp. Samtidig må man huske at dette ikke er den rimeligste Passaten. Du må på en måte utnytte og sette pris på ladehybridbiten og/eller fartsressursene for at det skal gi mening å kjøpe denne fremfor en konvensjonelt motorisert versjon.

Data

Note: GTE er greit utstyrt, men du trenger noe ekstra i tillegg til fra-prisen.