Tekst og foto: David K Andersen
Noen ganger er facelift nesten bedre enn helt ny bil. Det er konklusjonen etter første prøvekjøring av oppdaterte Opel Zafira.
Hvorfor jeg mener det skal du snart få vite. Men først litt om hva som har skjedd med Zafira siden sist.
Evo
Det er nemlig ganske mye, og mer enn det som har skjedd nå nettopp. Opel er litt som BMW; de forbedrer og fornyer kontinuerlig. Ja, du har facelift som alle andre litt over midtveis i livssyklusen, men det er bare en del av det hele. Blant annet fikk bilen nye dieselmotorer i fjor da den kom med 1,6 og 2-liters dieselene vi har skrytt av tidligere her på bloggen.
Blant annet opplevde jeg nye Zafira som mer stillegående enn tidligere, og spurte en av ingeniørene om de hadde isolert den bedre. Ja, det hadde de, men det ble gjort for et halvt år siden, altså før faceliften. At man jobber kontinuerlig for å gjøre bilene sine bedre på denne måten – uten nødvendigvis å skrike så høyt om hver minste detalj man forbedrer – er ganske imponerende. Det vitner om et genuint ønske om å levere best mulig biler.
Zafira Tourer kom mot slutten av 2011, og er den tredje i rekken. Den første kom tilbake i 1999 og revolusjonerte de kompakte flerbruksbilene med sin smarte 7-seterløsning hvor den bakerste raden forsvant ned i gulvet. Nåværende modell har vokst betydelig siden den gang, og konkurrerer i dag med eksempelvis Ford S-Max. «Tourer» er forresten droppet, så nå heter den bare Zafira igjen.
Renere
Designmessig har de tre generasjonene Zafira gått fra fin, til grei og så til fantastisk. Den ser jo bra ut – noe du generelt ikke sier om en flerbruksbil. Mesteparten av utseendet er heldigvis beholdt gjennom faceliften, men fronten har blitt ny. Den gamle var ganske tøff med sin boomerang-aktige forbindelse mellom hovedlys og tåkelys. Dette er borte på den nye.
Istedet får du nå en front i samme stil som nye Astra. På den ene siden er den mindre spesiell enn før. På den andre, resulterer oppdateringen i to fordeler: Den renere designen rydder opp i fronten og gjør hele bilen mer moderne. Og så sørger det horisontale snittet (merk hvordan LED-signturen går over i den forkrommede listen tvers over grillen) for at den høyreiste bilen ikke ser så høyreist ut likevel.
Frontlysene er forresten helt nye og byr på LED i alle ledd. Foruten å være et trist ordspill-forsøk, betyr det at både kjørelys, nærlys og fjernlys er LED (+ baklysene). De er dessuten automatisk svingbare og skifter mellom nær- og fjernlys av seg selv. Opel har blitt helt opphengt i gode lys – flaks for oss i Norge.
Færre knapper
Innvendig er den største nyheten et delvis redesignet dashbord hvor en lang rekke knapper er avgått ved døden og erstattet av en stor touch-skjerm. Denne siste generasjonen Intellilink infotainment (R4.0) er tydelig, raskt og gir mange muligheter. Riktig like enkelt å bruke som noen av systemene du får i andre merker er det ikke, i alle fall ikke i starten, men når det er langt mer avansert, tror jeg de fleste eierne vil sette pris på det i lengden.
Apple Carplay og Android Auto er naturligvis standard, slik det skal være i en ny bil i dag. Og for første gang, kjørte jeg under denne lanseringen etter Apples kart via Carplay. Det fungerte fint, om enn i enkelte tilfeller ikke like bra som Opels egen navigasjon. Men det er jo lettvint å kunne bruke det kartverket hvis det er det du er vant til.
Interiøret ellers domineres av plass, smarte løsninger og komfort. Opel sier de kan by på lounge-komfort og tar ikke veldig feil.
Foran sitter du utmerket i de meget komfortable AGR-setene som byr på unik kombinasjon av komfort og sidestøtte. De støtter forresten mange andre plasser også – lårstøtten kan flyttes ut og inn, seteputen har i tillegg til opp/ned-justering, vippemulighet, og korsryggstøtten kan justeres 4 veier.
Det er imidlertid på neste rad at lounge-følelsen virkelig kommer. Midtsetet kan nemlig forvandles til armelene/bord, og etter at det er gjort, skyves de to yttersetene innover og bakover. Resultatet blir stressless-aktig komfort. Med panorama frontrute som strekker seg langt inn over selve biltaket, blir både utsikten fra de to første radene, og lyset inne i bilen, unikt.
På bakerste rad burde barn ha det finfint, men voksne kan få det litt trangt. Men det går. Bagasjerommet er som seg hør og bør av enorm størrelse så lenge bakerste rad er ikke er i bruk: 650 liter. Men siden alt kan justeres i denne bilen, er lasterommet alltid variabelt. Litermålene spenner fra 152 til 1860.
Zafira kommer hit i september, og fra da av vil alle Opel-biler i Norge kunne leveres med Onstar. De fleste modellene, inkludert Zafira vil ha det som standard, også på innstegsmodellen. Du kan lese mer om det i denne linken – med Onstar er du bare et knappetrykk unna hjelp enten det gjelder nedlasting av en adresse til bilens navigasjon, eller du befinner deg i en vanskelig situasjon.
Trykker du på knappen i taket, vil du få en norsktalende hjelper over høyttaleranlegget i bilen – ikke en datamaskin, men en person du kan snakke med. Og skulle du bli utsatt for en ulykke, vil du automatisk bli oppringt for å sjekke at alt er i orden med deg. Nødetater blir tilkalt om nødvendig, og du trenger ikke tenke på hvor du er – en GPS-sender aktiveres og gir Onstar beskjed om din nøyaktige posisjon.
Systemet kan også kjøre diagnose på bilen og du får med en app til telefonen. Neste år vil Onstar dessuten innebære 4G wifi for passasjerene.
Men hva var det der med at facelift nesten er bedre enn helt ny modell?
Vel, da Opel kom med Insignia tilbake i 2008, overkompenserte de. De ville gjøre noe helt nytt med bilene sine og kom opp med en stor og ganske tung bil som skulle vise seg å være en utrolig flott kjøremaskin – spesielt komfortmessig. Senere kom Astra og denne Zafiraen med samme filosofi. Alle tre gir meg Mercedes-vibber i måten de ligger på veien på – stabilt, sikkert og komfortabelt.
Nå er Opel i gang med en helt ny generasjon biler hvor lavere vekt og kanskje litt mer kjøreglede er prioritert. I nye Astra funker det veldig fint, men jeg må si jeg virkelig har sansen for Zafiraens Insignia-aktige måte å ferdes langs veien på. Du føler at du kjører en påkostet bil.
Fjæringskomforten er ikke enestående i seg selv, det er mer måten bilen kjører på. Veldig tysk premium på en måte. Med Flexride chassis, et rimelig tilvalg som bør vurderes, kan du dessuten stille demperne via et knappetrykk og dermed velge mellom komfort, normal og sport.
Med adaptiv cruisekontroll, godt med krefter, god plass og flotte seter, begynner vi virkelig å snakke turvogn av dimensjoner.
Konklusjon
Zafira har alltid kjørt veldig bra. Den biten ble ytterligere forbedret med nye motorer i fjor. Når de tingene som begynte å føles gammeldagse nå er skiftet ut – jeg tenker først og fremst på det nye dashbordet og moderniseringen av utstyrsnivået – blir resultatet en bil som føles helt riktig. For de fleste kjøperne er sikkert plass, fleksibilitet og smarte løsninger det viktigste, men det må være en fin bonus å få med bra utseende, topp komfort og fin kjøreopplevelse.
Utstyr og priser:
Oppdaterte Zafira kommer til Norge i september. Fra starten av med to motorer: 1,4 turbo bensin 140 hk i manuell eller automat og 2,0 diesel 170 hk automat. 1,6 diesel med 134 hk kommer kort tid senere.
1,4 bensin manuell i utstyrsnivå Innovation koster 359 900 kroner. Den har alufelger, AGR-seter i stoff, varme i rattet, OnStar, infotainment med 7-tommers skjerm og mye annet. Nivået tilsvarer mer et mellomnivå enn et innstegsnivå. Samme motor i Premium koster 389 900 kroner og inkluderer ting som 7 seter, lounge-instilling for midtre rad, delskinn, full adaptiv LED, adaptiv cruise, full pakke med aktive sikkerhetssystemer og en god del mer.
Automatgir til 1,4 bensin koster 40 000 kroner ekstra. 2.0 diesel kommer bare i Premium nivå og koster 474 900.
Data (170 hk automat):
R4 1956 ccm singelturbo diesel, 170 hk v/3750 o/min, 400 Nm v/1750-2500 o/min. 0-100 km/t 9,9 sekunder, topphastighet 205 km/t, forbruk blandet 0,61 liter/mil, utslipp 153 g/km CO2. Lengde 4666 mm, bredde 1884 mm, høyde 1660 mm. Egenvekt 1713 kg, tilhengervekt 1550 kg. Bagasjerom 152-1860 liter.
