En kompakt crossover med masse plass, hybrid drivlinje og gunstig pris. Høres ut som noe nordmenn vil elske. Vi har prøvekjørt nye Kia Niro.

Tekst og foto: David K Andersen

Den ser nesten ut som en kompaktbil. Men den ser også litt SUV-aktig ut. Begge deler er riktig, for Niro er en mellomting. Litt mer personbil enn for eksempel Nissan Qashqai, men samtidig tydelig crossover sammenlignet med en Golf.

Masse plass

Med uvanlig lang akselavstand på hele 2,7 meter i kombinasjon med et litt mer oppreist interiør, kan Niro by på gigantisk baksete og stort bagasjerom uten at den blir særlig stor utvendig.

Og bare for å ta det med en gang: Baksetet er en fulltreffer. Det er godt å sitte i, har veldig god takhøyde og nok benplass til at jeg kan sitte «bak meg selv» med bena i kors! Varme og 220v strømuttak gir ekstra pluss.
Bagasjerommet tar 427 liter og er lett tilgjengelig med stasjonsvognaktig lasting «rett inn». I praksis forsvinner nok noen av literne rundt oversiden av hjulbuene hvor det ikke er så enkelt å plassere ting, men dette er likevel bra for biltypen. Under gulvet finnes det ekstra rom og du har fine festepunkter dersom du trenger å surre fast lasten. Legges setet ned får du et rom på totalt 1425 liter.
Brukervennlig
I førersetet sitter du ikke like rett opp og ned som i en tradisjonell SUV, noe jeg liker godt. Samtidig gjør bilens høyde det superenkelt å gå ut og inn, og du har fin oversikt enten du velger å sitte høyt eller lavt. Setene er gode å sitte i og har litt men ikke mye sidestøtte.
Designen innvendig er av den mer forsiktige typen. For tiden er det veldig inn å utforme dashbord med fokus på det horisontale, og det har også Kia gjort. Resultatet er et rent utseende som gir inntrykk av god bredde. Spesielt spennende er det ikke, men i en uvanlig stor andel av paneler i dører og dashbord kan du velge enten sort eller hvit pianolakk-aktig plast, og som du ser på bildene spriter det opp.
Kvalitetsfølelsen tilsvarer hva du finner i en normal bra kompaktbil med myke materialer i øvre deler av interiøret og hardplast lenger ned. Deler av dørsidene ser kanskje litt billige ut med ganske store plastflater, men det er faktisk brukt soft-touch, så de er bedre å være i kontakt med enn det ser ut som.
Brukervennligheten er som vanlig i Kia helt kanon. Instrumentene er lettleste og tydelige, og knappene er store og samlet i egne grupperinger etter formål. Infotainmentskjermen på enten 7 eller 8 tommer avhengig av utstyrsnivå, er enkel å bruke og har nå Android Auto (Apple Carplay kommer mot slutten av året). Du får JBL-lydanlegg med 8 høytallere og 320 Watt forsterker i høyeste utstyrsnivå.
Rund i kantene
Lillebror Soul har en design som deler meninger like tydelig som Moses når han holder på med hav. Med Niro har Kia gått motsatt vei. Denne bilen fornærmer ingen med utseendet, den er avrundet og snill fra alle kanter. Kanskje litt for snill etter min mening, men jeg er jo Soul-fan. Bakparten er delen med skarpest og tøffest design, og den ser dessuten ganske lav og bred ut. Foran hjelper et par fine profiler i panseret og diverse linjer i forbindelse med luftinntak og lys til.
Niro er utviklet som miljøbil fra bunnen av. Plattformen den sitter på deles med Hyundais nye Ioniq og er spesielt tatt frem for tre typer drivlinjer: Fullhybrid som denne, lade-hybrid som kommer neste år, og elbil som Kia ikke vil si noe om foreløpig (de har jo Soul).
I praksis betyr det at Niro er optimalisert for ting som lav rullemotstand, effektiv plassering av batterier og tilknyttede komponenter, lav luftmotstand og mye mer. Det meste ligger altså til rette for at den som hybrid skal fungere optimalt. Den vil imidlertid ikke komme med trekk på alle fire – det gir ikke plattformen anledning til.
Under panseret finner vi en helt ny 1,6-liters bensinmotor uten overlading. Den yter 105 hestekrefter og 147 Nm. Termisk effektivitet på hele 40 prosent er særdeles imponerende (samme som nye Toyota Prius), så grunnlaget for lavt forbruk burde være godt.
Elmotoren sitter mellom bensinmotoren og girkassen og gir 43,5 hestekrefter og 170 Nm. Systemeffekten er 141 hk og 265 Nm. Girkassen er 6-trinns dobbeltclutch DCT.
I normal kjøring minner drivlinjen om en vanlig 1,8-liters sugemotor. Forskjellen er at du har mer moment på lave turtall på grunn av elmotoren. Noe momentskyv ala diesel er det ikke. 0-100 tar 11,5 sekunder og toppfarten 162 km/t, så den er ikke en sprinter. Samtidig holder du fint følge med trafikken.
Hybridsystemet er særdeles fint optimalisert og virker helt sømløst. Du tenker egentlig veldig lite over at det er en sånn type bil du kjører.
Miljøbil type smart
Systemet er dessuten veldig smart. Er du for eksempel av den typen som kjører aggressivt, altså ikke nødvendigvis fort, men med mange brå pedalbevegelser, skjønner elektronikken etter noen mil hva du holder på med og tilpasser regenerering, motorstyring og utposjonering av krefter slik at også du med kenguru-kjørestil kan få lavt forbruk.
En verdensnyhet på Niro, er at den bruker informasjon fra navigasjonen til å ta avgjørelser for hvordan hybridsystemet funker. For eksempel vil den lade batteriet litt ekstra hvis den ser at du nærmer deg en oppoverbakke, og så bruke den strømmen til å få deg opp bakken uten at bensinmotoren trenger å gjøre mer enn vanlig. Og hvis den ser at du nærmer deg en nedoverbakke, bruker den mer strøm frem til du starter den, fordi den vet at den kan få igjen strømmen mens du ruller nedover.
Komforten
Ute på veien er komfort Niroens fremste egenskap. Chassiset er avansert med blant annet multilink uavhengig bakhjulsoppheng, og både bærebruer, bremsekalippere og nav er i aluminium. Resultatet er god kontroll på hjulbevegelsene og dermed også både fin komfort og gode kjøreegenskaper.
Mest imponerende er støynivået. Denne bilen er særdeles stillegående og kan sammenlignes med hvem som helst uten å anstrenge seg. Et lite forbehold om hvordan dekkstøyen vil være på norske veier med grovasfalt må vi imidlertid ta – vi kjørte bilen i Spania.
Når Niro i tillegg er omtrent så lettkjørt et kjøretøy på fire hjul kan være, og byr på god plass og fine seter både foran og bak, blir den altså enkelt en komfortvinner.
Kia hadde plukket ut fantastiske svingete veier i fjellene rundt Barcelona til lanseringen, og har derfor tydelig tro på at også kjøreegenskaper og kjøreglede skal levere på høyt nivå. Selv er jeg ikke like imponert over denne biten som jeg er over komforten. Men den viser takter.
Om du bikker girspaken over til siden, havner drivlinjen i sportsmodus og forskjellen i gassrespons er betydelig. Plutselig er den snille karakteren hvor du virkelig må trykke gassen i bunnen for at ting skal skje borte, og du har krefter tilgjengelig med bare små pedalbevegelser.
Her er det naturligvis elmotoren som hjelper til. Oppe på høyere turtall er virkningen av den mindre, men ved aktiv svingkjøring i sånn omtrent 70% av hva som er mulig før veigrepet tar slutt, er bilen crisp og fin på gassen.
DCT-kassen gir åpenbare fordeler sammenlignet med trinnløse enheter i konkurrentene. Responsen er mer direkte og du slipper jaging på høye turtall under kraftig akselerasjon. Du kan gire manuelt ved å skyve girspaken opp og ned, men jeg syntes den fungerte best i automatodus, også i sport. Samtidig virker den mer optimalisert for økonomi og miljø enn sport, så man skal ikke forvente Formel 1-takter.
Kjøreegenskapene er kompetente og du føler fin kontroll når det går unna på svingete veier. Balansen er fin og bilen styrer bra inn i svingene. Det meste skjer imidlertid uten voldsomt engasjement – de store dynamiske opplevelsene uteblir. Antakelig har det litt å gjøre med at den leveres på 16-toms hjul med dekk optimalisert for lav rullemotstand. De høye dekksidene tar vekk noe av skarpheten chassiset ellers kunne bydd på. Men det er ok – komfort er viktigere enn sport i dette tilfellet.
Konklusjon
Ikke tenk så mye på at dette er en hybridbil. Niro er en utmerket sådan, det er ikke det, den er nok blant de aller beste fullhybridene du kan kjøpe. I praksis tror jeg imidlertid plass, pris, komfort og utstyr er det som kommer til å tiltale kjøperne – på de punktene skinner virkelig Niro. At den er hybrid, blir som en god bonus på toppen.
Data:
R4 bensin, 1580 ccm, 105 hk v/5700 o/min, 147 Nm v/4000 o/min, elmotor: 43,5 hk v/1798-2500, 170 Nm v 0-1798. Systemeffekt 141 hk v/5700 o/min, 265 Nm. Li-ion Polymer batteri 240V, 1,56 kWt, vekt 33 kg. 6-trinns dobbeltclutchautomat. Lengde 4355 mm, bredde 1805, høyde 1535 mm. Egenvekt 1425 kg. Tilhengervekt 1300 kg. Forbruk blandet, 0,38 l/mil, utslipp 88g CO2 pr km. Topphastighet 162 km/t, 0-100 km/t 11,5 sekunder.
 
 
Utstyr og priser:
Classic er laveste utstyrsnivå og koster kr. 264 900,- Da får du LED kjørelys og baklys, filholder, bakkestartassistent, el. justerbare oppvarmede speil, multifunksjonsratt i skinn, høydejustering forseter, blåtann, varme i ratt, cruise DAB og tosone klima.
 
Active er midtre nivå og tilsvarer testbilen på bildene (ikke i detalj), den koster 294 900 kroner. Den har i tillegg autobrems, mørke sideruter, p-sensor bak, ryggekamera, tåkelys foran, el. innfellbare speil, varme i baksetet, delskinn, regnsensor, adaptiv cruise, 7-tommers infotainment med navigasjon med mer.
 
Høyeste nivå heter Exclusive og da koster bilen 324 900 kroner. Da får du også bi-xenon, ventilerte seter foran, el.justerbart førersete med minne, blindsonevarsler, trådløs lading av telefon, nøkkelfri tilgang og start, p-sensor foran, 8-tommer infotainment og JBL lydanlegg.
Kia Niro kommer til Norge i siste halvdel av august.