Hjem Tester Test: Ford Mustang Convertible

Test: Ford Mustang Convertible

Ford Mustang har blitt et ikon og kunne i fjor feire 50 års jubileum. Dagens modell er mer lik sitt opphav enn noen gang, enda den aldri har vært så langt unna originalen som i dag. Vi tok en tur i convertible-utgaven for å lokke frem sola.

Av Vegar Bjørge

Gult er kult, og det passer veldig godt på en åpen sommerbil. Med sort interiør og sort kalesje gjør gul Mustang seg meget godt. Kanskje for godt. Oppmerksomhet er bra men ikke i for store doser, og i nabolaget mitt ble det ikke lenger fredagens overraskelser fra Norsk Tipping man ventet på. I stedet fikk man øynene opp for den gule fare. Dosene av oppmerksomhet kom for tett og ble for store. En uke med Ford Transit Connect burde hjelpe, men med god fart inn i ferien er jeg fortsatt en tanke høy på pæra. Transit Connect skal vi komme tilbake til ved en senere anledning.

Designen på nye Mustang er meget bra og den gjør seg som både coupe og cabriolet. Når sola stikker frem og man kan kjøre uten tak, er cabrioleten å foretrekke, men om man skal tute å kjøre i regnvær kan coupeen være på sin plass. Likevel fungerer det også designmessig med taket oppfelt på Mustangen jeg disponerer denne uken.

For meg handler Mustang ganske mye om design, mye om motor og kanskje litt om kjøreegenskaper. Designen er helt klart innafor, men når man åpner panseret er det ikke veldig mye å rope hurra for. I hvert fall ikke med en gang. En 2,3 liters EcoBoost motor har blitt plassert under Mustangs lange panser, og man kan fundere på hva som egentlig har skjedd. Teller ikke størrelsen lenger?

Eco-boost er plassert i Mustang fordi dette helt enkelt er en fantastisk motor. I tillegg har den mindre utstlipp enn store V8-maskiner, for du kan også få Mustang med en 5,0 liter med riktig antall sylindre. I Norge koster denne omtrent en halv million ekstra. Og selv om den har riktigere lyd, mer effekt og går også noe bedre, i hvert fall rett frem, er den også tyngre. Er du opptatt av kjøreegenskaper kan derfor 4 sylinder være et smart valg. Til alt annet duger V8 bedre.

Rett frem skal Mustang gå ganske bra med den lille motoren. Når 317 gamper jobber i fellesskap skal sprinten opp til 100 ta ca 5,2 sekunder. Denne tiden kapper du med 4 tideler om man har den store motoren. På svingete veier blir forskjellen enda mindre og mest sannsynlig vil det gå fortere med EcoBoost-motor under panseret. Nå er Mustang for stor og tung til å være en racerbil på veien, men den holder seg respektabelt godt i svingene og det er kanskje den beste Mustangen så langt. Likevel er det også her den faller litt igjennom. Den ligger ikke like godt i svingene som man kunne ønske, og det hjelper ikke veldig mye å stille understell på sport eller bane. Stivere blir det og rappere svar fra motor får man, men jeg har opplevd mer respons fra andre biler.

Mustang er fortsatt en god amerikansk sportsbil og heldigvis får man mye av det man forventer. Design er som sagt en innertier, motor er kanskje ikke langt unna blink, og har man råd til V8eren får man full pott der også. Kjøreegenskapene hanvner da litt lenger unna senter, men det er ikke overraskende, og man kan fort tilgi Ford for dette. Den er nemlig en veldig fin festbil som man gjerne bruker til hverdags.

Vi må ha med noen harde fakta og vi tar de kjedelige først. Prisen for en Mustang starter i Norge på 756 000 kroner i billigste versjon. Da har man en fastback med EcoBoost motor. For V8 motoren må man legge på 490 000 kroner. Prisforskell mellom fastback og convertible er 50 000 kroner, så testet bil starter på 806 000 kroner før man legger på ekstrautstyr. Triple Yellow Metallic som testbilen er lakkert i koster 10 700 kroner, og om man plusser på 40 000 – 50 000 kroner til så har man alt man kan få. Det meste handler stort sett om kosmetikk, så som andre felger, sorte eller sølvfargede striper eller sort farge på taket om man kjører fastback. Som du skjønner er det helt ok og bestille bilen i gul farge og med standard utstyr. 19 » lettmetallfelger betinger nye 3 400 kroner og det er de verdt.

De litt mer nødvendige fakta handler om motorstyrke, for om du velger EcoBoost motor er nok 317 hk mer imponerende enn 4 sylindre. V8eren er imponerende i seg selv, men 421 hk lar seg også høre. Forbruket på 1,35 l/mil er mindre betydningsfullt, i hvert fall når avgiftene til staten er betalt. Om du velger automat på din V8, så vil den ha mindre drivstoff og derfor koster ikke denne noe mer enn manuelt. Mitt valg er enkelt, Mustang kler automat og V8! Fireren i EcoBoost motoren får man også med automat, og både den og manuell er ganske snill ved bensinpumpa. Gjennomsnittsforbruket skal være 0,82 l/mil med manuell og undertegnede cruiset ofte inn til lavere forbruk enn dette. Egentlig ganske imponerende.

Andre harde fakta som er greit å vite er målene. Bilen er 478,4 cm lang og hele 208 cm bred og da er det ikke fra speil til speil. Høyden er 139,4 cm. Bagasjeplassen i convertible er 322 liter, noe som oppleves som tilstrekkelig tatt biltypen i betraktning. Vekten på 1715 kg (gjelder testet bil) er heller ikke så ille når man ser på de ganske så romslige målene. Convertible veier 60 kg mer enn fastback og V8 er ytterligere 70 kg tyngre.

De mer unødvendige faktaene, men du så morsomme tar vi også med. Unger elsker bilen, og de vil gjerne sitte bak. To av det slaget får plass, og kjører du med taket nede kan også to voksne plasseres der under tvang. Damer elsker også Mustang, og de godt interesserte elsker å sitte som passasjer å ta i mot beundrende blikk. De fanatiske Mustangelskerne ønsker å kjøre, og noen ganger kjører de hardt. Hvordan min kone reagerte overfor Mustang lar jeg være en hemmelighet, men la meg si det slik; Jeg slo aldri av passasjerairbaggen.