Banetest: Nissan Juke R 2.0 med 600 hk og firehjulstrekk

Helt siden de lanserte legendariske 240Z for snart 50 år
siden, har Nissan alltid hatt ulike sportslige varianter i produksjon. 180 og
200SX, 350 og 370Z, og mange flere. Bare tenk på alle fantastiske
Skyline-varianter opp gjennom. Med Juke R har de liksom tatt skrittet videre. Eller rettere sagt; de har gått helt bananas.

Den kom til verden i 2011 og var den første crossover
superbilen, utstyrt med motor fra legendariske GT-R (tidligere Skyline). I 2014
fikk vanlige Juke en oppdatering, og på Goodwood Festival of Speed i juni i
fjor, debuterte Juke R 2.0 opp bakken hos Lord March. Denne gangen bys det på
intet mindre enn 600 hk og 630 Nm. I en småbil!

Gjennomført

Juke 2.0 har ikke bare betydelig mer effekt enn forgjengeren
– her er en rekke andre oppgraderinger på plass også.

I bunnen ligger som sagt 2014-modellen av Juke. Hvor mye som
egentlig er igjen av den, kan nok diskuteres. Dette er nemlig en komplett
superbil med alt som hører til. I tillegg til å låne motor og drivverk fra
GT-R, er bilen proppfull av custom-deler – kun laget for denne bilen.

En kjapp titt inn døra viser ratt i semsket skinn for maksimalt
grep, recarostoler med firepunktsbelter og fullt veltebur. Du slipper å tvile
på at dette er seriøse greier.

Utvendig har 2.0 fått nydesignet støtfanger i 100 prosent
karbon, med åpninger for maksimal luftflyt inn til det 3,8 liter store
V6-beistet med to turboer. Bakfangeren er også ny, den har spesielle winglets
på taket for bedre aerodynamikk og de vanvittige skjermbredderne er i karbon.

Det hele avsluttes med en lakk som er ennå mattere enn før
og 20-tommers felger med 285/35-dekk. Bilen er så tøff og rå å se på at det
ikke er til å tro.

Brutal

Men jeg er ikke her for å se. Jeg skal faktisk få kjøre noen
runder med 2.0 på bane. Parcmotor Castelolli utenfor Barcelona er gode 4,1 km
lang. Banen er kupert, har lange strekker, krappe svinger og høyhastighets-svinger
slik at bilen kan testes i alle situasjoner.

Jeg har kjørt mye tøft opp gjennom – rallycrossbiler,
shortcar, drifting, og racingbiler, Men aldri noe sånt. Jeg er rett og slett
utrolig spent på hva denne lille råtassen kan prestere på bane og
hvordan den føles. Jeg vet den har samme
understell, girkasse og motor som GT-R Nismo, og jeg vet hva nettopp den bilen
presterer på bane.

Umiddelbart kjenner jeg at bilen har masse krefter som man
virkelig må jobbe med for å kontrollere. Den er brutal og utrolig morsom på en
gang. Draget bortover rettstrekkene er sinnssykt – jeg mater på med gir og skyvet er ubeskrivelig. I harde innbremsinger er den ikke særlig stabil og småslipper i baken.
Kanskje ikke helt på superbilnivå der, men fy så moro.

Jeg må jobbe med bilen for å kjøre linjene effektivt. Ikke
bare inn i svingene under innbremsing, men også ut av dem. Å gi full gass midt i
svingen med denne kan du bare glemme. Her må man posjonere kreftene ut
forsiktig og ikke trå helt full pedal før den er omtrent ute av svingen.

Eller det vil si… må og må… Å sitte i en så sinnssyk bil og
ikke gå på gassen tidlig i svingen, er jo egentlig ikke en option når man har
bensin i blodet, olje på hjernen og alt det der. Så jeg prøver et par ganger på
tross av instruks om det motsatte. Resultatet er hjulspinn på
alle fire ut av svingen – lettere sidelengs. Utrolig rått! En kort
skjennepreken fra en lite begeistret racingfører fra Nissan ved min side får stå sin prøve.

Jeg må også nevne lyden. Jeg får virkelig følelse av å kjøre
en ren racingbil. Det er akkurat som de har tatt bort de støydempende mattene
for at jeg skal kunne høre den brutale lyden fra  twinturbo-V6en. Og når jeg girer ned,
mellomgasser den automatisk og det smeller i pottene. Man kjenner at hårene
reiser seg på armene!

Mot GT-R

Juke R 2.0 er som nevnt bare produsert i ett eneste
eksemplar og det er ikke akkurat daglidags å få prøvekjøre noe sånt. Utfordringen
for er at det er vanskelig
å bedømme hvor bra den egentlig er. Heldigvis hadde Nissan tatt med legenden
GT-R også. Selv om jeg ikke har prøvd den bilen før, var det virkelig nyttig å
kunne sammenligne Juke-R mot en superbil jeg visste var ferdig utviklet og
”sånn en superbil skal være”.

Endelig! Etter en drøm som jeg har hatt i mange år, får jeg nå prøve GT-R – en av de mest komplette superbilene gjennom
tidene. Med samme V6 twinturbomotor på 550 hk og 632 Nm, lenger hjulavstand og
perfekt aerodynamikk, er dette uten tvil en av de råeste bilene jeg har prøvd
på bane.

Alt jeg har hørt om den bekreftes så fort jeg setter meg inn
og trår klampen i bånn! Nå må jeg sammenligne denne med Juke-R, og GT-R
oppfører seg fantastisk bra på banen i forhold. Balansen, bremser, motorkraft
og grep harmonerer 100 prosent, og jeg skjønner hvorfor nettopp denne bilen er
en legende. Dette må være verdens mest lettkjørte monster.

De to bilene er bygget på mye av de samme delene men
samtidig så ulike. GT-R er perfekt i alt og
lettkjørt, mens Juke-R er brutal og eksplosiv.

For en dag dette var. Å få prøve unike og råtøffe Juke R og
siden GT-R – det blir ikke bedre. Samtidig skal man jo alltid være litt kritisk
også. Derfor må jeg dessverre klage litt på at jeg ikke fikk 100 runder. Med
hver!