Av Vegar Bjørge
En ny bil å teste har jeg snart hver uke, men å teste en bil fra et nytt bilmerke er en sjeldenhet. Dette var tilfellet denne uken i november og egentlig burde jeg være i skyene. Jeg hadde en viss forventning til merket som skal være Frankrikes svar på Tysk premium. DS fra PSA er biler med det lille ekstra. Det som skal få folk til å betale litt mer, selv om man får omtrent det samme som alle andre. DS 5 kjørte jeg første gang i 2011 – da den kom som Citroen. Nå skal den stå på egne ben og den har fått litt oppgradering både i front og hekk. Innvendig er det også gjort en renovering som har vært til det positive. En uke med DS 5 ble en uke til ettertanke. Jeg skal prøve å dele de med dere.
Først og fremst måtte jeg spørre meg om denne bilen er nødvendig? DS skal heretter være selvstendig, men jeg har sagt gang på gang at jeg tester Citroen DS 5, og så satt det i meg. Det er lett å holde på det gamle og jeg kunne godt forstå poenget med DS 5 da den var en Citroen. Nå skal den være litt mer enn en Citroen, men hvordan skal den klare det? DS 5 leveres uten hydrauliske fjærer, noe som burde vært standard på en komfortcruiser med opphav hos Citroen. Merkelig men jeg får glemme en slik filleting å komme meg inn bak rattet.
I cockpiten blir jeg lenge sittende å se på alle knappene, som er redusert etter at man tok vekk Citroen-emblemet. DS ønsker at du skal føle deg litt som pilot klar for take off når du sitter bak rattet i bilen. Knappene for vindusheisene har man plassert i midten, oppe i taket sitter knapper for justering av Head Up-display, trekk for glasstakene og selvfølgelig knapper for belysning av cockpiten. Alt annet som skal styres sitter enten rett foran deg på rattet, eller i midtkonsollen rundt touchskjermen som er en tanke liten. Alt er kledd inn i fine materialer som oser av kvalitet. Jeg elsker store hjul slik volumknappen og klimainnstillingen er i DS5. Kaffekoppen vil jeg nok likevel savne.
Å kjøre DS 5 er behagelig. Fin og komfortabel bil som føles større enn den er. Utgaven jeg sitter i har tillegget Sport, noe som betyr litt stivere oppsett og kanskje mer dynamiske kjøreegenskaper. Nå kan man si hva man vil om sport-begrepet, men at det blir misbrukt en del, og kanskje er mer mote enn sannhet, er vel riktig å si. Så franskmennene er også motefolk og da er det fint å kjøre Sport, uten at det går nevneverdig utover komforten. Bensinmotoren på 165 hk er fin og kultivert med fravær av unoter. Man får ingen superkick av akslerasjonen selv om det flytter seg overraskende bra. Styringen er presis og fin, og sammen med det fine chassiset tas svinger i et tempo som overrasker. Men igjen, det er mer komfort enn sport, og det er slik det skal være.
Jeg må gå noen runder rundt bilen, for designet er viktig. Det handler ikke om å kopiere tyske premiumbiler. Citroen vil, nei unnskyld, DS skal være noe du viser deg frem i. Den skal være for de som bryr seg om hvordan man ser ut. Fantastisk mange detaljer når man først tar seg tid til å se etter. Både innvendig og utvendig er det brukt tid på å bøye linjer. Man har en ganske linjelekker bil som går i buer. På en måte minner den litt om en padde, og jeg tenker med en gang på originale DS fra den tiden Citroen kun var for spesielt interesserte. DS 5 er tilgjengelig for de fleste og med en pris som starter fra kr 309 900,- så er den også oppnåelig for omtrent alle som skal ha en ny bil. Testbilen nærmer seg faretruende kr 450 000,-. Ved nærmere ettertanke er det mye premium for pengene. Padden er klar til sprang.
For det er fremtiden som er spennende for DS. At de skal ha en link til Citroen er ganske så opplagt, men hvordan de skal skille seg ut er fortsatt litt i det blå. Konseptene vi har sett viser utsøkt materialbruk og elegant design. Dobling av dagens modellpalett er planlagt og allerede i år kommer den første nye modellen. Vi gleder oss og du får flere DS-tester her etterhvert. Kanskje det er liv laga for et premiummerke til……
