Av Redaksjonen
Skal du være pirkete er Mercedes C111 mer en testbil enn en konseptbil. Men vi lar den gå som konseptbil. Den har aldri blitt serieprodusert og ser jo ut som en konseptbil. Dessuten er det vi som bestemmer reglene.
C111 ble presentert i 1969 og mange trodde nok den var en etterfølger til måkevinge-direktøren selv og en av 50-tallets råeste biler; 300 SL. I realiteten var C111 et rent eksperimentkjøretøy.
Mercedes er jo som kjent noe over snittet opptatt av at ting gjøres på en skikkelig måte. Spesielt på denne tiden. Her var det ikke snakk om å gjøre nye oppfinnelser eller ta i bruk ny teknologi uten å teste det herfra til månen først. Dermed fant man ut at det hadde vært lurt med en testbil hvor ny teknologi kunne utprøves effektivt og skikkelig.
På bildet over ser du den første versjonen bakerst. Den var langt fra like vakker som den nærmeste. Det var wankelmotor og glassfiberkarosseri som ble testet ut fra starten av. Rotasjonsmotoren var det for øvrig en annen tysk bilprodusent som kanskje burde testet ut like nøye som Mercedes før de satt den i produksjon…
C111-1 fra 1969 hadde en trerotors Wankel på 280 hk, mens C111-2 fra året etter skiltet med intet mindre enn fire rotorer og 350 hk. Den gjorde 0-100 på 4,9 sekunder og toppet 300 km/t. I 1970 var det drøyere enn Bugatti nå for tiden. Wankelen ble imidlertid nedstemt. Den møtte ikke Mercedes sine standarder for driftssikkerhet, og utslippene gjorde det vanskelig å få den gjennom i California som allerede på dette tidspunktet hadde strenge utslippskrav.
Utseende var signert italieneren Bruno Sacco – en av historiens viktigste designere. Han jobbet på Mercedes fra 1958 til 1999 – som sjefsdesigner fra 75. Faktisk var han ansvarlig for hver eneste personbil, buss og lastebil som kom fra den tyske produsenten i 24 år. Snakk om rulleblad!
Da oljekrisen kom i 72, ble det nye utfordringer for bilindustrien. Mercedes bestemte seg for å satse mer på diesel, og hentet frem C111 igjen. Ut med Wankel og inn med en treliters dieselfemmer. Med turbo og intercooler hentet de ut 190 hk. Så tok de med bilen til Nardo-banen i Italia og satt 16 verdensrekorder. Blant annet ble bilen kjørt på full gass rundt høyfartsovalen i 60 timer i strekk. Snittfarten var 252 km/t.
Noe år senere videreutviklet de designet litt og vi endte opp med C111-3. Den hadde dieselmotor på 230 hk og i 1978 gjorde den et tilsvarende rekordraid.
Nå hadde bilen hatt et nesten 10-årig liv, og man kunne tro det hele var over.
Men neida. I 79 røyk dieselen ut og inn smalt en 4,8-liters bensin V8 på 500 hk. Dieselen var nok rask, men det var nå det virkelig sa pang. Den hadde snittfart på 403,9 km/t rundt Nardo.
C-111 er godt bevart selv i dag, og den siste versjonen er stadig i drift i forbindelse med ulike events. Dette er en av våre absolutte favorittbiler – her er design, farger, stance, motor og kjøreegenskaper av aller ypperste klasse.
Ta 24 minutter i julestria og se Jay Leno snakke om og kjøre bilen her – vi garanterer tiden er verdt det!
