Av Redaksjonen
Dette er historien om hvordan Mr Beans skrekk ble til en Volvo, før den senere ble fransk. Eller noe sånt.
Nå er jo Mr Bean himself, altså Rowan Atkinson et bensinhode av høy klasse. Han har det med å farte rundt i det meste fra McLaren F1 til Lancia Delta Integrale. Som Mr. Bean derimot, gikk det i Mini. Og man skulle ikke tro det var en bil som skremte andre, men stakkars Reliant Robin lot seg bokstavelig talt vippes av pinnen i nesten hver episode av den britiske komiserien fra 90-tallet. Du husker den, ikke sant? Den blå trehjulingen som alltid velta da Mr Bean gjorde en eller annen kamikazemanøver i sin gule Mini.
Reliant var en liten engelsk bilprodusent, kjent for disse små trehjulingene. Mye kan sies om dette spennende merket, men la oss begrense oss litt denne gangen. I 1977 fikk Reliant i oppdrag å utvikle en kompaktbil for den tyrkiske bilprodusenten Otosan (i dag et selskap deleid av Ford – Transit produseres på deres fabrikk).
I den forbindelse tok Reliant kontakt med Bertone for hjelp til designet. Resultatet ble FW11, tegnet av legenden Marcello Gandini. Den så slik ut:
Noe særlig mer ble det imidlertid ikke med den bilen.
Så over til Volvo.
Svenskene hadde på denne tiden lansert 300-serien. Den var tegnet av Giovanni Michelotti, og selv om han hadde en rekke Ferrarier og dessuten BMW 2002 på samvittigheten, var nok ikke Volvo helt fornøyd med 300-serien som delvis var nedarvet fra DAF.
Bertone derimot, hadde man sansen for hos Volvo. De hadde tross alt forvandlet Jan Wilsgaards trauste 200-serie til noe ganske annet da de redesignet den til coupeversjonen 262C. Det var dessuten Bertone som produserte denne Volvo-coupeen. Det var sikkert derfor Volvo spurte Bertone om å komme med et forslag til en erstatter for 300-serien. Den skulle lanseres i første halvdel av 80-tallet.
Nøyaktig hvorfor Gandini så gjorde det han gjorde, vet vi ikke. Kanskje var han opptatt med å designe ett av sine utallige andre mesterverk. En ting er jeg i alle fall ganske sikker på: Han begynte ikke fra scratch da pennen ble tatt i bruk for å tegne det som skulle bli konseptbilen Volvo Tundra.
For selv om den har to dører mindre, er jo dette mistenkelig likt Reliant FW11.
Uansett: Da Volvo fikk se resultatet ble de ikke voldsomt imponert. Så de takket nei. I følge Car Design News, sa Volvo at det ikke var dette de var ute etter. Den var for moderne og ikke på linje med Volvos design-arv – de så ikke for seg at de kunne selge bilen.
Tundra var en tredørs kompaktbil hvor Gandini benyttet store vindusflater rundt hele for å slippe lys inn i kupeen (det var en generell trend i flere av hans design fra denne tiden). «Floating Roof» – et av de hotteste designelementene i 2015, var også på plass, altså en følelse av at taket er en egen enhet som ikke er direkte koblet til resten av karosseriet under vinduslinjen. Den hadde også offset grill og oppfellbare frontlys. Under skallet befant en standard Volvo 343 seg – 1,4 liters motor og bakhjulsdrift.
Hva skjer så?
Husker du Citroën Karin, designet av Trevor Fiore, som vi skrev om tidligere i kalenderen? Den var nok ikke Citroën superfornøyd med, for de ringte Bertone da GS skulle erstattes like etter, og i 82 var Fiore borte fra Citroën.
Og hva er det Gandini og Bertone leverer? Jepp. Reliant FW11, Volvo Tundra – nå Citroën BX! Sånn kan det gå, og sånn var det nok noen ganger før, da de italienske designhusene styrte verden. For en herlig periode!
