Av David K Andersen

Nye Opel Astra er årets viktigste bilnyhet i Europa. Og kanskje er den det i Norge også? Den går i alle fall rett i strupen på landets mest solgte bil. Lanseringen foregikk nylig i Wien og Bratislava – vi reiste for å prøvekjøre.


Ikke alle biler virker like lovende på papiret før første prøvekjøring. Opel har stadig foret oss med mer info de siste månedene, og har sågar hatt bilen på besøk i Norge for å vise den frem. Det, og mange andre fakta om nye Astra, kan du lese mer om her.

Vi må likevel ta en oppsummering av hva vi snakker om før prøveturen starter.

Opel har laget kompaktbiler lenge. Siden 1936 for å vær eksakt. Så har de også rukket å lage en hel del av dem siden Kadett første gang så dagens lys, nærmere bestemt drøyt 24 millioner eksemplar. Greit med litt tradisjon i baklomma.

Foto: Opel

På papiret er det mest interessante med nye Astra først og fremst kombinasjonen av fire ting: Den er lettere (140 kg), kommer kun med nye motorer på både bensin- og dieselsiden, er svært velutstyrt og er rimelig å kjøpe, selv med kraftig motor.

Opel forventer å selge mest av den nye bensinmotoren med turbo og 150 hk. Ikke så rart – den koster 289 900 kroner med Premium utstyrsnivå.

Astra kommer med tre motorer, en 1-liters bensintreer på 105 hk (fra 224 900), 1,4-literen med turbo og 150 hk (fra 264 900 + 20 000 for automat), og en 1,6-diesel som har 110 hk med manuell girkasse og 136 med automat (+ 30 000). Den har videre tre utstyrsnivå – Edition, Innovation (+ 20 000) og Premium (+ 25 000). På nyåret kommer også stasjonsvognutgaven Sports Tourer (+ 10 000) – les mer her.

Men over på hvordan Astra oppleves i praksis.





Moderne og komfortabel
Det er umulig å unngå setene da du setter deg inn. AGR, som Opel kaller de fineste av dem (standard på alle unntatt Edition), har ikke uten grunn rykte på seg for å være av de beste. I nye Astra er de lettere og har dessuten, mot et svært levelig pristillegg på 4 000 kroner, 18-veis elektrisk justering, massasje, elektrisk justerbar sidestøtte og ventilasjon. Varme har de selvfølgelig som standard. Det har også rattet og baksetet. Justeringsmulighetene er det også lite å si på, og som vanlig setter jeg pris på å komme langt ned og samtidig få med rattet ut og ned.

Kvalitetsfølelsen innvendig er ikke bedre enn hos forgjengeren, men det gjør ikke noe, den var meget bra. Enklere, ryddigere og mer moderne design gjør imidlertid stor forskjell. Utgående modells knappehav er kraftig redusert, men selv om det meste nå styres fra touchskjermen, sier Opel at de har beholdt en del knapper for at man skal slippe å bla seg gjennom menyer i infotainmentsystemet for å utføre enkle funksjoner. Jeg er enig i løsningen og synes de har funnet en fin mellomting her, mer kommer i en skikkelig test da bilen kommer til Norge om ikke lenge.

Bortsett fra en generell følelse av å befinne seg i noe nytt, fint og moderne, er det lave støynivået det første jeg legger merke til da kjøringen er i gang. Vi snakker lavt selv sammenliknet med større og dyrere biler.

Legger vi til gode seter, fin sittestilling, masse plass i baksetet (35 mm mer benplass), og fjæringskomfort det er lite å si på, scorer Astra høyt på komfort totalt sett. Den er dessuten ekstremt lettkjørt og har god sikt forover og til siden – også komfortøkende.

Balansert
Over på svingete veier og med ønske om litt moro bak rattet, er det først og fremst balansen som stikker seg frem. Den styrer utrolig godt inn i svingene og da du virkelig tar i, er baken svært leken. Antisladdsystemet griper selvfølgelig inn, men da går det fort. I tillegg til at den fine balansen fjerner understyring, føles nye Astra tydelig lettere. Ikke bare lettere enn forgjengeren, men generelt lett og leken.

Om det er klassens beste kjøremaskin er noe annet, her får vi komme tilbake senere i forbindelse med en grundigere test. Litt i letteste laget på styringen er den i alle fall, og chassiset har kanskje bittelitt igjen til de beste i klassen. Men inntrykket er absolutt positivt så langt.

Foto: Opel

Tre fine
På motorsiden er det lett å nikke bekreftende.

En
Den tresylindrede 1-literen vi kjenner fra nye Corsa, har her 105 hk og 170 Nm fra 1800 o/min. Det er lett å tenke at denne er i snaueste laget, men da tar du feil. Det gjorde i alle fall jeg. Med unntak av litt rå gange da den ruses opp kald mens du står stille (for øvrig en meningsløs aktivitet man ikke skal bedrive), imponerer den stort. Kanskje er det at Astra har blitt så mye lettere, kanskje er det særdeles velvalgte utvekslinger på de fem girene, jeg vet ikke. Den føles uansett ganske så sprek. Spesielt i hastigheter opp til 100 km/t, men den er jammen ikke borte over det heller. På toppen av turtallsregisteret dabber det av litt, men totalt sett imponerer motoren veldig. Og mer så enn i Adam og Corsa hvor den har 90 hk – de 15 siste er utvilsomt på plass og klare for jobb. 0-100 går på 11,2 og oppgitt forbruk er fra 0,43 liter pr mil. Utslipp, 99 g/km. Du gjør ikke feil ved å velge denne!

To
Hopper vi opp på den helt nye 1,4-literen på 150 hk og 230 Nm som Opel tror vil selge best i Norge, blir vi fortsatt imponert, men ikke av de samme tingene. Med denne føles Astra definitivt sterkere på lave turtall, men ikke så mye man skulle tro. På høyere turtall drar den imidlertid skikkelig bra. Med god gassrespons minner den nesten om en god gammel toliters 8-ventilert twincam montert i en lett bil: Du har fint moment på lavt turtall og skikkelig trykk på høyt – virkelig noe de som liker å kjøre bil kan sette pris på. Gangen er dessuten veldig raffinert og støybildet nesten helt fraværende selv under akselerasjon. Her snakker vi behagelig motor og gode fartsressurser. 0-100 går unna på 8,5 sekunder og forbruket er oppgitt til 0,49 liter pr mil. Utslipp 114 g/km. Motoren kommer med manuell eller automat, begge med 6 trinn.

Tre
«Whisper-diesel» som Opel kaller 1,6-literen sin på enten 110 (manuell) eller 136 (automat), er riktignok noe mer høylytt enn sine bensinsøsken, men ikke mye. For å være diesel er den veldig bra på ting dieseler vanligvis ikke får helt til. Vi snakker ikke bare støy, men også vibrasjoner og gassrespons. Jeg kjørte den med 136 hk og manuell girkasse, og det er lett å sette pris på kreftene. Hele 320 Nm er tilgjengelig og med automat klarer den 100 km/t på 9,7 sekunder. Sammenliknet bensinmotoren på 150 hk, har dieselen betydelig bedre drag på lavt turtall, men takker selvfølgelig for oppmerksomheten langt tidligere i registeret. Her snakker vi forbruk på 0,43 l/mil med automat og utslipp på 115 g/km. 110-hesteren med manuell girkasse kommer først i april og har lave 82 g/km i utslipp.

På girkassefronten kan det meldes om manuelle kasser som er presise og lette å bruke, om enn uten maksimal mekanisk følelse. Automat ble ikke prøvekjørt denne gangen.

Astra kommer for øvrig også med en 1,6-liters bensinturbomotor på 200 hk. Det er ikke bestemt om denne blir tatt inn til Norge eller ikke. Jeg ser imidlertid ingen grunn til ikke å gjøre det – flere av konkurrentene har liknende motoralternativ tilgjengelig, så vi regner med Opel kommer til å ta den inn.

Intellilux LED Matrix
De tre ordene er det bare å lære seg, for dette er så bra at andre er nødt til å herme.

Vi snakker frontlys du tidligere bare kunne finne i dyre premiumbiler, og da til prispåslag tilsvarende en gjennomsnittlig feriepengeutbetaling. I Astra er det ikke bare for første gang tilgjengelig i en «vanlig» bil, det er inkludert i Premium utstyrsnivå.

Vi fikk anledning til å teste lysene under ulike forhold – det funker slik: Bilen har 8 separate LED-lys på hver side. Disse mottar signaler fra Opel Eye-kameraet som leser trafikkbildet, og så slås de kontinuerlig av og på ettersom du tar igjen eller møter andre biler. Forskjellen fra vanlig autoblending er at bare de «nødvendige» lampene slås av – det er her det geniale ligger. Tar du for eksempel igjen en bil, vil du få nærlys bare bak selve bilen – på begge sider av den har du fjernlys. Og skulle du møte en bil samtidig, vil den blende ned på venstre side til den har passert. I praksis har du dermed maksimalt lys alltid samtidig som du ikke blender andre traffikanter. Alt skjer automatisk uten at du gjør noe som helst selv.

Foto: Opel

Opel sier lyset er ennå hvitere enn Xenon, og at du i gjennomsnitt har 30-40 meter lenger lys. I praksis gir det rundt 1,5 sekunder mer å reagere på om noe skulle oppstå – det vet vi kan være forskjellen på suksess og fiasko i en farlig situasjon.

På papiret ser det hele nesten for godt ut til å være sant. Da er det ganske kult når det faktisk funker i virkeligheten – vær klar for en lysrevolusjon!

Astra kommer for øvrig med alt det siste innen aktive sikkerhetssystemer som for eksempel skiltlesing, autobrems, aktiv filholder, tilhengerstabilitetssystem og alt det der.

Konklusjon
Den er fin å se på, finest i klassen. For noen holder det har jeg hørt. Samtidig kan det være kjekt å vite at det er substans bak det ytre. Astra har knallfine motorer, er lettkjørt og komfortabel, romslig og praktisk, og er svært godt utstyrt. Med unntak av LED Matrix-lysene, har vi sett det meste før så den er ingen revolusjon. Da prisen tas i betraktning er den imidlertid farlig nære.

Foto: Opel