Test: Nissan X-Trail 4×4 dCi 130 Tekna

Tekst og foto: David K Andersen

For mange norske familier er en stor SUV den absolutte drømmebilen. Dessverre koster de fleste så mye penger at det blir med drømmen. Det er der Nissan X-Trail elegant glir inn fra sidelinjen og tilbyr masse plass og mulighet til syv seter til en svært attraktiv pris. Vi har testet!

Nissan X-Trail er…
…en mellomklasse-SUV. Skal vi være presise, kvaler den på fagspråket strengt tatt inn som en C-SUV – altså en compact SUV. Konkurrentene heter for eksempel Toyota RAV4, Honda CR-V, Ford Kuga, VW Tiguan, Mazda CX-5 og Mitsubishi Outlander. Vi snakker biler på rundt 4,5 meter og med god plass i baksetet og bagasjerommet (500 liter+). Muligheten til 7 seter skiller X-Trail fra de fleste konkurrentene.

Design og teknikk
Nissan er kanskje det bilmerket som har tatt SUV- og Crossovertrenden best og raskest. Riktignok var Honda og Toyota tidligere ute på 90-tallet, men tiåret etter må sies å tilhøre Nissan hva gjelder smart og tidsriktig modellutvalg. Den opprinnelige X-Trailen kom allerede i 2001, og ble en suksess. Senere kom Qashqai og fylte tomrommet i klassen under. Qashqai kom senere også i en forlenget versjon som het +2. X-Trail, som nå er i tredje generasjon, erstatter både den forrige X-Trailen og Qashqai +2.

Så er også slektskapet til Qashqai nært. Den fremre halvparten av bilen, samt deler av interiøret er temmelig like. Begge bilene sitter på Renault-Nissans CMF-plattform (Common Module Family). X-Trail har imidlertid 6 cm lenger akselavstand enn Qashqai og er med sine 4,64 meter totallengde blant de større i klassen. Sammenliknet med forrige X-Trail, er den bare et par cm lenger, men er opp til 90 kg lettere.

Selv om nye X-Trail er mer av en crossover enn forrige modell, er egentlig det første som slår meg med utseendet i virkeligheten, at den fortsatt er veldig SUV-aktiv. Joda, den er avrundet og moderne, men den fremstår som en stor og kraftig bil.

Fronten er lett gjenkjennelig som moderne Nissan med den kraftige V-en rundt logoen i midten av grillen og LED-lys i matchende design ved siden av. Panserlinjen som går ned igjen under sidespeilene før den igjen øker bakover, fremhever front og panser og gir bilen mer muskuløst utseende. Formen på vinduslinjene på C-stolpen er også et tydelig kjennetegn. Det er enkelt å se forskjell på Qashqai og X-Trail selv om de på en måte også er veldig like.

Under panseret er valgmulighetene begrenset til en enkelt motor – en 130-hesters 1,6 diesel. Sammenliknet med konkurrentene som gjerne tilbyr 2- eller 2,2-litere, er det beskjedent, men med dreiemoment på 320 Nm, er den absolutt med. Motoren er for øvrig ikke en videreutvikling av 1,5-literen vi har sett i mange Nissan-biler tidligere. Derimot har den base i 1,9 dCi-motoren, men har kortere slaglengde og dermed redusert volum. Gjennom blant annet høyere turbotrykk og bedre kontroll på varme og energi, oppnås høy effekt og bra moment, men lavt forbruk og utslipp.

X-Trail har selvbærende karosseri, multilink bakstilling og på testbilen; et avansert elektronisk styrt firehjulsdrift-system.

Interiør
Det er tilfeldigvis ikke veldig lenge siden jeg kjørte både X-Trail og Qashqai av forrige generasjon, og det er liten tvil om at Nissan har tatt syvmilssteg på kvalitetsfølelse i interiøret med nye X-Trail. Det er brukt fine materialer i de fleste kontaktpunkter, og det hele føles solid og godt sammenskrudd. Kanskje er det fortsatt noen av konkurrentene som er vel så bra, men jeg synes X-Trail scorer fint på dette punktet.

Designmessig er det ganske normalt innvendig. Du har en bue på dashbordet som skiller seg ut og gir personlighet og form. Sportslige og tøffe ratt-design er veldig inn for tiden, og på det punktet skuffer Nissan litt med et veldig snilt og kanskje litt kjipt utseende med sølvgrå felter for knappene på yttersidene. Kvalitetsfølelsen i selve rattet og i knappene er imidlertid veldig fin og mye bedre enn det ser ut som på bilder.

Alt av knapper, spaker og hendler sitter der det skal og gjør det de blir bedt om. Infotainmentsystemet styres via knapper på siden, to hjul og touch. Det er enkelt å bruke uten å føles hypermoderne (ikke veldig stor skjerm). Det hadde vært en fordel om flere av funksjonene i systemet lot seg styre via knappene i rattet, spesielt i og med at jeg må strekke meg litt for å nå frem til skjermen.

Ekstra pluss for navigasjonen som fungerer ekstremt bra. I mange biler har jeg et problem med at kartet ikke viser veien annet enn akkurat der du er. Det skaper problemer i byer fordi du ikke vet hvor du skal ett eller to kryss fremover og dermed kan risikere å havne i feil fil med tanke på neste kryss. Slik er det ikke i Nissan – her ser du hele tiden hvor du skal lenger frem og kan planlegge deretter. Kjøringen blir betydelig mer avslappet i ukjente byer.

Med kameraer rundt hele bilen, får du fint oversiktsbilde ved manøvrering. Telefon og blåtann fungerer som det skal for både samtale og media-avspilling. Lyden i stereoanlegget er ok, men konkurrentene tilbyr bedre i toppversjonene.

Setene er ganske faste, men komfortable på langtur. Det er dårlig med sidestøtte, men det synes jeg er helt ok i en bil som dette.

Kjempepluss for kanonbra sittestilling. Jeg har ofte problemer med å finne meg til rette i SUVer fordi de har en tendens til å være konstruert for å sitte høyt og rett opp og ned. Det kan du i X-Trail også om du vil, forskjellen fra andre er ikke bare at jeg kan senke setet nok og få med meg rattet ut og ned – jeg beholder samtidig riktig knevinkel og avstand til ratt og pedaler. Uvanlig og meget bra.

Plass og praktisk bruk
I 5-seteren tar bagasjerommet hele 550 liter, har praktisk utforming og er lett å laste. 7-seteren mister noen liter bagasjerom og kan by på 445. Med bakerste rad i bruk er det 145 liter igjen. Det er lite, men ikke dårligere enn konkurrentene – man må huske at bilen tross alt ikke er superlang.

Baksetet er et nytt stort pluss for X-Trail. I denne 5-seteren er det justerbart i lengden og byr dermed på tilnærmet limousin-nivå for benene. Det er dessuten montert høyt, hvilket kan by på visse problemer for de aller lengste blant oss, men generelt er det et megapluss med tanke på utsikt for de som sitter der. Spesielt barna – de elsker å sitte høyt slik som her.

Med god plass også i forsetene, er X-Trail en formidabel turvogn for alt fra fire voksne til barnefamilier. Det er dessuten godt med smarte oppbevaringsrom og andre detaljer som for eksempel luftutslipp i koppholderen.

Motor, gir og ytelser
1,6-liters dieselen (R9M) byr på nok krefter. 0-100 går på 11 sekunder og med godt moment i mellomregisteret er den rask nok mesteparten av tiden og føles aldri undermotorisert. Det kan muligens endre seg med tung henger eller campingvogn, men det testet ikke vi.

Et lite minus for at den krever relativt kraftig gassbruk ved igangsetting og manøvrering. Både fordi motoren ikke er spesielt villig før turboen får opp dampen rundt 1700 o/min, og fordi den ikke gasser automatisk for å hjelpe deg i gang slik mange andre gjør da clutchen slippes. At clutchpedalen mangler litt følelse hjelper ikke. Da det er sagt, snakker vi her vanesak – etter et par dager tenkte jeg ikke mer over det.

Girkassen virker til å ha fine utvekslinger i forhold til motorens effekt og momentkurve, og også for norske veier. Den er lett å gire, men girspaken har lange slag og er litt upresis. Egentlig ikke noe som er verdt å klage på i en SUV, men som jeg kommer til lenger ned, er kjøreegenskapene på X-Trail svært gode, og derfor kunne jeg også tenkt meg en litt mer personbilaktig og sportslig giroverføring.

På støy og vibrasjoner fra motoren er jeg delt. På den ene siden er det lite dieselknattring, selv i lave hastigheter. På den andre, høres som regel motoren – også oppe i fart.

Forbruket er oppgitt til 0,53 lier pr mil. Jeg kjørte i testperioden på 0,65. Det må sies å være meget bra med tanke på hvor stor bilen er og at jeg ikke gjorde noen spesielle forsøk på å kjøre økonomisk. Med firehjulsdrift er utslippet 139 g/km.

Alt i alt tror jeg ikke du skal bekymre deg over at det er en 1,6-liter under panseret. Husk at den har 320 Nm i dreiemoment – bare 20 mindre enn eksempelvis VWs 2-liters 150 hk diesel.

Veiegenskaper, kjøreglede og komfort
Som så ofte ellers i Nissan-biler, leverer chassiset meget bra. Takk personbil-inspirert layout med stivt karosseri, multilink bakstilling og godt avstemte fjærer og dempere for det.

Noen virkelig moroklump er den ikke, det er liksom litt vanskelig å få til i en relativt tung, høy og noe beskjedent motorisert SUV. Men den har antydninger.

På svingete veier betaler knallfin balanse seg ved at X-Trailen styrer fint inn i svingene og bruker bakenden aktivt til å komme gjennom på en lett og ledig måte. Den lener seg og krenger litt, men ikke mye, og takler uproblematisk ujevnheter i sving i høy fart uten å miste retningen. Styringen er elektrisk og dermed rimelig følelsesløs, men har perfekt vekting med helt riktig motstand som bygger seg opp idet du går inn i svingen. Rimelig presis er den også. Ikke bare er dette antydningsvis sportslig, det føles trygt og sikkert – du er aldri i tvil om at du har kontroll.

På fjæringskomfort lider den bittelitt under det vanlige Crossover/SUV-problemet hvor det er montert veldig store hjul på noe stort og tungt som i bunnen et sted har personbilgener. Det merkes på skarpe tverrgående ujevnheter i veien og på hullete grusvei. Men den er slett ikke ille, og på bedre veier leveres perfekt fjæringskomfort og god flyt. Ikke for stiv og ikke for myk.

Støynivået oppleves som greit. Du hører som regel motoren et sted i bakgrunnen, og det kommer litt mer støy enn ønskelig bakfra. Det har antakelig noe med det store bagasjerommet å gjøre, for i lillebror Qashqai er ikke den samme støyen til stede.

Firehjuldrift-systemet ble ikke testet særlig nøye, annet enn et par turer på stranda. Du kan velge mellom forhjulsdrift, automatisk firehjulsdrift og lockup på firehjulsdriften. Sistnevnte sørget etter min erfaring for kontant kraftfordelig til både for og bakaksel ved kjøring på sand i lave hastigheter. Via et fint skjermbilde du kan velge mellom turteller og speedometer som viser kraftfordelingen mellom de to akslingene, la jeg for øvrig merke til at det var hard kjøring på grusunderlag i automodus lynraskt ble sendt kraft bakover ved kraftige pådrag ut av sving. Et godt tegn.

Konklusjon
Nissan X-Trail byr på mange plusspunkter. Moderne og barskt utseende, forseggjort og fint interiør og mye utstyr, god plass og fine løsninger for både folk og bagasje, moderne drivlinje med økonomisk motor, og ikke minst fine og trygge kjøreegenskaper med bra fjæringskomfort.

Selv liker jeg best sittestillingen foran og bak og det kompetent oppsatte chassiset med blant annet fin styring, god balanse og riktig forhold mellom hardt og mykt.

På minussiden er det mest smådetaljer, og de fleste av dem er nok av typen man venner seg til om man eier bilen. Den er på snittet eller bedre på veldig mye og dårlig på veldig lite. Om jeg skal holde noe i mot den, må det være akkurat det; at den ikke utmerker seg voldsomt på noe enkeltfelt og dermed kan virke litt karakterløs. Det er imidlertid fra en bilentusiasts ståsted og således muligens urettferdig overfor en folke-SUV.

Jeg tror det er greit å være oppmerksom på at X-Trail på tross av utseendet er en «softroader» som de sier i utlandet, og dermed nok egner seg bedre til gjennomsnittlig familietransport enn trekking av hestehenger med full opp-pakning hver helg.

Alt dette er imidlertid sagt før vi kikker på hva den koster. Med startpris på 323 900 kroner for en enkelt utstyrt forhjulstrekker, og 419 900 for den toppspekkede testbilen, snakker vi fryktelig mye bil for pengene.

Om priser og utstyr
Du får X-Trail med forhjulstrekk, men jeg tenker at den gjør seg godt med trekk på alle fire. Du får den også med automat (bare med forhjulstrekk) – en trinnløs CVT-kasse jeg ikke har testet og derfor ikke kan si noe om. Vanligvis foretrekker jeg automat i diesel-SUV, men med tanke på at motoren i den manuelle utgaven er mer tilstrekkelig enn superkraftig, er det sikkert lurt å prøvekjøre begge versjoner om man er i tvil.

Utstyrsnivåene heter Visia (kommer bare med manuell 2wd), Acenta og Tekna. Acenta er godt utstyrt og 46 000 rimeligere enn Tekna (419 900). Via to utstyrspakker, kan du velge mye av Tekna-utstyret til Acenta. Samtidig føles påslaget mellom de to som rimelig riktig, så jeg tror nok jeg ville gått for Tekna om jeg først skulle. Den kunne imidlertid gjerne inneholdt adaptiv cruisekontroll og et bedre stereoanlegg.

I tillegg til utstyr, finnes det masse tilbehør å velge mellom om du ønsker å personifisere eller tilpasse brukervennlighet.

Data