Av Vegar Bjørge
Mange biler har dyr i sin logo og mest kjent er kanskje Ferrari med sin hest, og Lamborghini med sin okse. Hos Jaguar bruker de selvfølgelig kattedyret og hos Abarth er det en skorpion. Hvorfor disse bilprodusentene og mange andre velger å knytte dyr opp mot sine produkter vet jeg ikke, men kanskje de ønsker at de respektive dyrene skal illustrere litt av det du får i bilen. Hesten hos Ferrari kan vise til hesterkrefter og gjerne masse av de, mens oksen hos Lamborghini gir assosiasjoner mot brutalitet og macho styrke. Jaguaren viser kanskje til det elegante og likevel raske mens skorpionen må vel assosieres med giftig. En Abarth kan vel kanskje være litt giftig om man strekker begrepet langt nok.
Ford bruker en blå oval med navnet sitt og det er ikke særlig sexy. Derfor måtte Mustangen da den kom få et annet merke, og Mustang ble ikke profilert som en Ford. Slik er det også på den nye modellen hvor det ikke er et eneste Ford-emblem å se. Hesten i fronten viser til det samme som hos Ferrari. Krefter og mengder av dem, så sant du ikke har en Mustang av 2. generasjon…
Mustangen er en hest som lever på prærien og var elsket av indianerne. Mange tror det er en villhest, men det er ikke tilfelle. Den ble sett på som en god arbeidshest og rancheiere, indianere og cowboyer brukte den på reiser og i arbeid. Den kom fra Spania på 15- og 1600-tallet, og hester som rømte dannet flokker og forvillet seg. Den lever fortsatt i et begrenset antall og er i dag fredet. Over halvparten av hestene finner man i Nevada og der har hesten fått plass på den statlige dollarmynten.
Mustangen er 142 til 152 cm høy og er kraftig bygd men likevel en elegant hest. Den har stor utholdenhet og kan forflytte seg over store strekninger om det er behov for det. Den er liten og rask og varierer i utseendet med alle slags farger. Den er forsiktig, uavhengig, upåvirkelig og dens harde hover er avgjørende når den løper fra farer. Skuldrene er kraftige og gir den ekstra fart. Kanskje vi her kan forstå hvorfor Ford kalte den raske, lille sportsbiler for Mustang i stedet for Cougar, som også var en mulighet.
På det meste fantes det mange millioner mustanger i USA og den ble etterhvert sett på som et skadedyr. Den hadde egentlig ingen fiender utenom sykdom, uvær eller høy følldødelighet og iblant en og annen sulten svartbjørn eller fjelløve. Mustangen delte beiteområder med bøfler og levde ganske uforstyrret frem til nybyggerne og rancheiere begynte sin reise vestover for å finne jord. Den ble etterhvert beskyldt for å ødelegge beitemarker. Nybyggerne og rancheierne drepte mange av dem, og resten måtte finne seg beiteområder andre steder som ofte var dårligere. Utryddingen fortsatte i første- og andre verdenskrig hvor de ofte ble brukt som dyrefor.
I 1971 kom en lov som gir Mustangen muligheter til å leve i frihet og økologisk balanse med jorda og være en del av det naturlige landskapet. Mange av hestene lever i dag på statseide områder, men i vill utfoldelse. De blir overlatt til seg selv og klarer seg selv slik de alltid har gjort også når de blir syke. Man regner med at det er ca 38 000 mustanger i slike reservater og ettersom de ikke har noen naturlige fiender dobles antallet hvert 4. år. Derfor er det nødvendig å fjerne flere tusen dyr hvert år for å unngå overpopulasjon. Hestene blir sendt til korttidspadocker hvor de blir testet av veterinær og sendt videre til adopsjon. Alle har muligheter til å adoptere en mustang og det er over 40000 hester i slik ordning.
Ford Mustang kan nok sammenlignes litt med sin navnebror hesten. Den er litt vill, ganske kompakt, har bra med muskler og er ganske lett å leve med. Vi skal komme tilbake til dette i 3. del av vår Ford Mustang serie. Den kommer her på bloggen om kort tid.
