Test: Kia Optima Hybrid

Av David K Andersen

I fjor høst testet vi storbilen Kia Optima med dieselmotor. Med glimrende design utvendig og flott interiør som viktigste plusspunkter, likte jeg bilen godt. Samtidig visste jeg at en hybridversjon med mer effekt, lavere forbruk og rimeligere innkjøpspris var på tur. Den var jeg spent på. Nå er testen gjort – her er full rapport.

Du kan lese vår test av Kia Optima 1.7 CRDi her!

Designdetaljer
Ikke for å virke negativ sånn helt i starten, men med en blåfarge som ser fryktelig snill ut, og passelig normale vinterhjul, taper broder Hybrid en del mot broder Diesel Exclusive da jeg først møter ham. Fullstendig urettferdig å ta opp siden det absolutt ikke er deres feil gutter, det er bare det at broder D i hvit med sort tak og store felger var så fryktelig tøff. I tillegg er broder H litt mindre aggressiv i fronten med to smale tåkelys-øyer over hverandre fremfor de fire småsinte han andre har på hver side. Godt resten av det gode designet er likt.

Innvendig mangler de pianolakkerte tre-flatene jeg likte så godt i Exclusive-versjonen, men ellers skiller det ikke stort. Og siden denne artikkelen ikke er en sammenligning mellom de to, men en test av Optima Hybrid, får jeg la brødrefeiden ligge. Men da vi først er inne på interiør, kan vi like gjerne ta den biten med en gang.

Høy klasse
For ett av områdene Kia Optima virkelig gjør det skarpt på, er dette. Flere ting bidrar fra hver sin kant, for meg er det først og fremst designet og kvalitetsfølelsen som gjør det spesielt. Jeg tenker på den førerorienterte midt-delen av dashbordet, den fine grafikken i 8″ skjermen, materialvalgene i kontaktflatene, godfølelsen da knapper trykkes på og hjul vris, og de klare instrumentene som like gjerne kunne vært plassert i en premiumbil. Om det er best i klassen eller ikke, kan sikkert diskuteres, men i toppen blant likesinnede må vi si dette er.

Enkelt i bruk er det også. Som jeg har sagt før, er Kia ett av få merker som ikke gjør veldig vesen av eventuelle joystickstyrte infotainmentsystem eller knappeopprydning i midtkonsollen. Det er fordi de ikke behøver – det fungerer utmerket slik det er. Akkurat passe mange knapper og alt er lett å forstå. Da det du har mest å utsette på er at du må ta hånda på andre siden av girspaken for å skru på setevarmen, er det liksom ikke så galt.

Forsetene er store og komfortable og sittestillingen fin. Dessuten er rattet fint å se på, godt å holde i, og har godt plasserte knapper som er fine å bruke. Viktig – dette er punktene du bruker og kommer i kontakt med det meste av tiden.

Utstyrsnivået på Optima Hybrid er meget bra med oppvarmede ventilerte forseter, varme i ratt og baksete, elektrisk 8-veis justering av førersete, elektrisk 4-veis justering av passasjersete, skinninteriør, opplyst innstegslist med Kia-merke i dørterskelen, kjøling i hanskerom, nøkkelløs tilgang og start, ryggekamera, panorama soltak, Infinity stereo, DAB-radio og mye mer. Sikkerhets utstyret er også bra med blindsonevarsler, filskiftvarsler, varsel for kryssende trafikk bak med mer. Som med dieselversjonen, er adaptiv cruise control (følger bilen foran), det eneste jeg savner.

Det baksetet
Denne gangen fikk jeg også en del mil i baksetet på Optima. En herlig plass å være – topp sittekomfort og god plass. Føles litt som å slå seg ned i soffaen hjemme i stua egentlig. Kult. Ikke så ofte man kan se frem mot en tur i baksetet.

Med sine 381 mot 550 liter, er bagasjerommet mindre i Hybriden og baksetet kan ikke legges ned. Du får selv avgjøre hvor viktig det er. Lettlastet er det i hvert fall.

Lydløst
Elbiler og hybrider er aldri noe unntak: Det er deilig å sette bilen i D og gli avgårde uten så mye som et pip (alternativt brom). Optima er ikke en ladehybrid som du kan kjøre flere mil med uten at bensinmotoren starter. Likevel går den overraskende langt på bare strøm om du bruker gasspedalen riktig. Og selvfølgelig kjører slik at batteriene lades mest mulig da det er mulighet for det.

Da du kommer opp i litt fart, slår etter hvert bensinmotoren inn. Egentlig gjør ikke det så mye for lydkomforten, oppe i hastighet har du uansett litt støy fra vind og hjul, og da motoren i utgangspunktet er stille og har lite vibrasjoner, merker du ikke stort til den.

Optima Hybrid har til sammen 177 hk. Det merkes. Mens diesel føles omtrentlig passe men ikke mer, er det virkelig futt i denne. Så går også 0-100 2,2 sekunder raskere. Forbikjøringsegenskapene er fine og til vanlig føler du alltid at du har godt med kraftserver tilgjengelig. Det synes jeg passer en slik stor sedan utmerket – følelsen av å ha litt mer krefter enn strengt tatt nødvendig bidrar mye for totalopplevelsen.

Jeg vil også benytte sjansen til å takke Kia for at de ikke har valgt en trinnløs CVT-girkasse. Her sitter det en konvensjonell 6-trinnsautomat som girer mykt og behagelig og gir den kjørefølelsen mange trinnløse girkasser ikke klarer. Er man i det pirkete hjørnet, leverer selvfølgelig siste skrik av 8- og 9-trinnsautomater bedre.

Mot broder D, er broder H suveren på lydkomfort. Ingen vibrasjoner og lite støy. Motor og drivlinje passer bilen utmerket. De passer også norske avgifter godt. Med utslipp på 119 gram CO2 pr km, blir bilen rimeligere å kjøpe. Dessuten går den forbløffende billig med tanke på størrelse og motoreffekt. Kia oppgir 0,51 på blandet kjøring. Jeg endte på 0,54 på landevei og 0,55 i bykjøring. Imponerende i vintervær med snøslaps og det hele.

Kjøreegenskapene er gode, du har bra grep i svingene og bilen er stabil og fin med god bakkekontakt på vanskelig vinterføre. Voldsomt sportslig er det kanskje ikke, men Optima Hybrid protesterer ikke om du byr opp til lettere aktiv kjøring på svingete veier. Motoren gir også mest på topp og er gjerne med på leken.

Fjæringskomforten er stort sett bra, spesielt så lenge veien er i grei forfatning. Da flyter bilen fint uten å bli stumpete. På skikkelig dårlige småveier med mange skarpe ujevnheter, kunne imidlertid hjulopphenget vært noe flinkere til å fange de opp uten å sende dem videre. Egentlig er ikke Optima dårlig på dette punktet, det er bare det at det er så mye annen bra komfort i den at jeg noen ganger ønsket meg litt ekstra fra fjæringen også.

Konklusjon
Om du tar en hvilken som helst bil, og så prøvekjører alle de ulike motoralternativene, sitter du gjerne igjen med et inntrykk av at en av dem ikke bare er bedre enn de andre, men også passer nettopp den bilen på en spesielt god måte. Som om det var den motoren ingeniørene konstruerte bilen rundt. Slik føles drivlinjen i Kia Optima Hybrid. Den passer bilen perfekt.

Dette er en stor sedan. Den skal være en stillegående og komfortabel reisekamerat på langturen. En bil som spiser mil mens du avslappet kan nyte musikk eller samtaler med passasjerene. Eller en bil du føler deg bra i selv om du bare skal ned på butikken. Hybridversjonen er slik. Den gjør Optima komplett. Og det til lavere pris. Bare husk å bestill den i hvit med sort tak!

Data