Prøvekjøring: Mazda 2 – fulltreffer i småbilklassen?

Av David K Andersen

Foto: David K Andersen

Utgående Mazda 2 har hele tiden vært en favoritt blant motorjournalister og andre som liker å kjøre bil. Med den bilen viste liksom Mazda at de ville ha et ord med i laget i småbilklassen. Nå er straks en helt ny generasjon på plass, og etter en skikkelig prøvetur under lanseringen i Barcelona, ser det ut til at konkurrentene har ting å bekymre seg for.

Et par ting først
Før jeg kommer til selve bilen er det et par ting vi må se litt nærmere på, de gjør denne bilen ekstra spennende.

For det første skjer det mye i småbilklassen i år. Ikke bare Mazda kommer med ny modell, vi får også ny Opel Corsa, Hyundai i20, Skoda Fabia, Honda Jazz med fler. Det bys med andre ord opp til kamp og med den forventninger til økt fokus på småbil-segmentet med alt hva det innebærer av hevede produkt-standarder, økt salg og så videre.

Dessuten vet jo de som følger med at Mazda nærmest er «on fire» for tiden. Den relativt lille japanske produsenten går så det suser og ser ut til å legge alt inn på gode nye produkter. Det er en eller annen positiv energi i dette merket for tiden og heldigvis for oss, ser den ut til å materialisere seg i form av usedvanlig gode nye modeller. 2015 blir et viktig Mazda-år med oppdatert CX-5 og 6 (kommer med firehjulsdrift), den nye kompakt-SUVen CX-3 og ikke minst en helt ny MX-5.

Foto: David K Andersen

Fra bunnen av
Med nye 2, har Mazda begynt grundig fra bunnen av og har utviklet en helt ny bil som etter min mening tolker småbilklassen helt riktig. Det viktige har ikke vært større og tyngre med mer av alt, men heller kompakt og lett konstruksjon hvor kjøreglede, sikkerhet og riktig utstyr har stått i sentrum.

Noe som virkelig fascinerer, er hvordan karosseriet fra bunnen av er konstruert slik at en viss energi fra innfestningspunkter for hjuloppheng og styring kanaliseres spesielt mot festepunktene for førersetet. Målet er selvfølgelig beste mulig kjørefølelse.

Chassiset er på samme måte optimalisert for kjøreglede med endret geometri i hjulopphenget, mer direkte styring og så videre. Samtidig skal komfort og sikkerhet være høyere, blant annet takket være mer påkostede dempere, riktig vekting av styringens servoassistanse og forbedret følelse i bremsepedalen.

På motorsiden finner vi en 1.5-liters bensinfirer uten turbo med enten 75 eller 90 hk. Det finnes også en 115-hesters versjon, men det er usikkert om denne kommer til Norge. Noen vil kanskje etterlyse «downsizede»(som det så fint heter) turbomotorer, men Mazda kontrer med å si at deres motorer er «rightsized».

Foto: David K Andersen

Interiør med overraskelser
Prøvekjøringens største overraskelse kommer da jeg setter meg inn bak rattet for første gang. Det er jo slik at da en bil skal være lett, rimelig og morsom, går det gjerne på bekostning av et eller annet. Jeg tenkte på forhånd at den lidende part denne gangen ville være interiøret og kvalitetsfølelsen i det. Der tok jeg feil.

Riktignok var denne første av to testbiler en topputstyrt Optimum, men likevel; dette var imponerende. Det er brukt fine materialer med bra følelse i det meste, og på toppen av dette igjen, gjør gode fargevalg og etter min mening svært sportslig og godt design av dashbord, midtkonsoll med mer, mye for å bidra til at du rett og slett føler deg ganske spesiell der inne.

Foto: David K Andersen

Da sittestillingen er tilnærmet perfekt, noe som for meg innebærer at det er mulig å sitte lavt og trekke med seg rattet ut, blir dette rimelig bra saker.

Før vi kjører
Da Mazda 2 etter hvert kommer til Norge skal vi gjøre en skikkelig test av den og gå nøye gjennom ting som sikkerhetsutstyr, ergonomi og infotainment. I denne omgang er det likevel greit å få med seg at bilen kan leveres med blindsonevarsler som også passer på kryssende trafikk bak bilen for eksempel da det skal rygges ut av en luke, Smart City Brake Support, filskiftvarsler, automatisk fjernlys, LED-lys, bakkestarthjelp med mer. Meget bra for B-segmentet.

Og så er jo det utrolig fine infotainmentsystemet fra Mazda 3 på plass. Allerede fra før en av mine personlige favoritter – alt styres via hjul/joystick mellom forsetene og menyene er oversiktlige og enkle. En god og trafikksikker løsning. Systemet har forresten touch også. Et ganske smart opplegg hvor føreren bare kan bruke berøringsskjermen da bilen står stille, mens passasjeren kan bruke det i fart.

Foto: David K Andersen

På veien
Jeg svinger ut av flyplassen i Barcelona og legger kursen inn i landet på jakt etter fine og urette landeveier. På motorveien er Mazda 2 stabil og fin, og selv om interiøret gir en sportslig følelse, kjører den komfortabelt og avslappende i høyere hastigheter. Da farten passerer 130-40 km/t blir det litt vindstøy inne i kupeen, men i vanlig norsk motorvei-fart rundt 100, er det stillere.

Etter hvert svinger jeg av og kommer til utrolig fine fjellveier. Først et parti med bred fin vei og slake kurver, senere smale veier med hårnåler og skarpe svinger. Det viser seg fort hvorfor Mazda anbefalte oss denne ruta. Dette er hjemmebane for den sportslige småbilen, den elsker å bli kjørt aktivt og betaler ut massevis av kjøreglede til føreren som takk. Takk.

Chassiset har ingen problemer med å henge med, det føles mer som om det oppfordrer til å fortsette leken. Bilen er ikke spesielt stiv, så komforten beholdes. Da det går virkelig unna krenger den litt, men ikke mye. Det er bra – jeg liker at karosseriet beveger seg litt, det gir bedre kjørefølelse. Da det til slutt går for fort, slipper den snilt og rolig foran først.

Foto: David K Andersen

Styringen er litt i letteste laget ved vanlig kjøring på svingete veier og jeg tenker at man har vært nødt til å tenke på at en slik småbil også skal være superlettkjørt i byen. Men så, da man begynner å klemme på litt, våkner styringen liksom til, og da det virkelig går unna og man nærmer seg grensen for utløpt veigrep, sier den tydelig i fra med fin følelse i rattet. Jeg kan faktisk ikke huske når jeg sist kjørte en ny, vanlig bil med så fin styrefølelse. Presis er den selvfølgelig også.

Kjørefølelsen kommer også gjennom bak og rygg. De sportslige setene med god sidestøtte holder meg på plass samtidig som inntrykk fra underlaget formidles i omtrent passe mengder slik at jeg blir involvert i kjøringen, men samtidig slipper unna for mye fuzz og dermed beholder god komfort.

Motor – kom hit
Denne første bilen jeg prøver har 115-hesteren. Den som Mazda ikke vet om kommer til Norge eller ikke ennå. Det jeg vet, er at jeg vil den skal komme hit. For dette er en liten juvel av en motor. Den er kultivert og vibrasjonsfri, drar greit på lave turtall og veldig godt på høye, og den har fantastisk gassrespons – i det hele tatt gjør den bilen til en «GTI light».

Girkassen er likeledes en fulltreffer med korte og presise slag. En fryd å bruke – det finnes sportsbiler som burde være misunnelige.

Foto: David K Andersen

Automat i byen
På neste prøvetur går jeg for en Vision (utstyrstnivået i midten) med 90 hk motor og 6-trinnsautomat. Sistnevnte er viktig, for småbiler og automat har ikke tradisjonelt vært en interessant alternativ. Som regel har de vært utstyrt med en gammeldags enkel firetrinns-kasse som attpå til har sørget for såpass økt utslipp og forbruk at prisen har vær uforholdsmessig høy. Det forholdet snur nå Mazda rundt ved å tilby denne moderne 6-trinnskassen. Du får altså både en bra girkasse og en gunstig innkjøpspris.

Jeg prøver denne bilen i tett Barcelona-trafikk. Funker den her, funker den i alle fall også i norske byer. Tempoet er mildt sagt høyere og det gis ikke ved dørene. Situasjonen passer både bilen og meg perfekt, vi synes tydeligvis begge det er moro å stikke seg frem og kjøre aktivt i storbyen.

Sikten forover og til siden er god og motor og girkasse responderer fint – det gjør bilen lettkjørt og kjapp i bytrafikken. Den føles lett på tå og det er virkelig moro å henge med de innfødte: Stikke av med ledige luker i rundkjøringer og stadig flytte seg noen cm hit eller dit for ikke å dulte bort i armene på splitter pine gale scooterførere som kommer fra alle kanter.

Eksepsjonelt god navigasjon – kjørte ikke feil en eneste gang. Foto: David K Andersen

90-hesteren føles som det den er: En nedtrimmet versjon av 115-versjonen. Den passer biltypen godt og gir mer enn god nok akselerasjon. Samtidig savner jeg jo den kraftigere versjonen litt, har dog ikke kjørt 90 hk med manuell ennå.

Bare bra?
Til nå har jeg sikkert fremstått som lettere forelsket. Og det stemmer, denne bilen likte jeg godt. Samtidig har Mazda 2, som alle andre, sider som ikke er like gode. For eksempel er putene i forsetene i korteste laget. Greit for meg med mine 1,75, men antakelig ikke like bra for de som er lenger. Og da jeg setter meg «bak meg selv» i baksetet oppdager jeg også at det finnes alternativer med mer plass. Seteputen er også vel lavt plassert, benvinkelen blir ikke helt riktig.

Konklusjon
De som leser Bil og Motorbloggen fast har sikkert fått med seg at jeg er en aldri så liten småbilfantast. Litt av grunnen er at jeg mener det å lage en vellykket småbil er noe av det vanskeligste en bilprodusent kan gi seg ut på. Her er det mange motsetninger å overvinne: Den skal være lett, men sikker, rimelig men ikke føles billig, romslig selv om den er liten, morsom å kjøre men ikke ukomfortabel, passe eldre og yngre, korte og lange og så videre.

Mazda har i egen tradisjon gått for en sportslig tilnærming. Og på det området leverer den så det holder. Jeg liker virkelig at man har valgt å lage en kompakt og lett bil med mye kjøreglede. For meg er det det som er en ekte småbil og grunnen til at det står flere av dem i min egen garasje. At designet treffer godt på ut- og innsiden, at kvalitetsfølelsen i interiøret er bra og at komfort og utstyrsnivå holder mål, blir som en ekstra bonus på toppen. Konkurrentene må se opp for Mazda 2.

Sportsversjon på gang? Foto: David K Andersen

Utstyrsversjoner og priser
Mazda 2 kommer i tre nivåer. Core, Vision og Optimum. Utstyrslistene under er ikke komplette, men nevner det viktigste.

Mazda 2 Core

• 15″ alufelger
• Navy stoffseter og stoffkledde dørsider.
• Radio med 4 høyttalere.
• USB-inngang
• Skinnratt
• Aircondition
• Cruisecontrol
• Blåtann handsfree
• Autobrems

Priser

• 1.5 75 hk bensin, 5-trinns manuell, kr. 170 000,-
• 1.5 90 hk bensin, 5-trinns manuell, kr. 178 000,-

Mazda 2 Vision (utstyr i tillegg til over).

• DAB+ med 6 høyttalere
• 2 USB-innganger
• HMI Commander infotainmentsystem med 7″  touchskjerm.
• Navigasjon
• CD-spiller
• Filskiftvarsler
• Tåkelys foran
• Regnsensor
• Parkeringssensor bak

Priser

• 1.5 90 hk bensin, 5-trinns manuell, kr. 190 000,-
• 1.5 90 hk bensin, 6-trinns automat, kr. 205 000,-

Mazda 2 Optimum (utstyr i tillegg til over).

• 16″ to-fargede alufelger
• Delskinn (offwhite/svart)
• Nøkkelløs tilgang og start
• Klimaanlegg
• Elektrisk innfellbare sidespeil.
• Karosserifarget grill.
• LED hovedlys (nær og fjern)
• Blindsonevarsler.
• RCTA (varsler for kryssende trafikk bak).
• Fjernlysautomatikk.

Priser

• 1.5 90 hk bensin, 5-trinns manuell, kr. 210 000,- (inkl metallic)
• 1.5 90 hk bensin, 6-trinns automat, kr. 225 000,- (inkl metallic)

Disse bilene er på plass i slutten av mars (salget har vært åpent siden januar). Senere kommer flere versjoner og kombinasjoner. Ikke minst en 1.5-liters diesel på 105 hk og 220 Nm. Denne vil være på plass i juni i år.

Kommentar til versjoner og utstyr:
Selv om prisforskjellen mellom rimeligste og dyreste modell utgjør en del, synes jeg man bør se bort fra Core. Da er man oppe på Vision og siden prisgapet opp til Optimum er såpass lite, er det Optimum med manuell girkasse som er mitt valg. Interiøret gir til dels ganske mye bedre følelse, og månedsbeløpet om man finansierer blir ikke særlig forskjellig. At jeg velger manuell er ikke fordi automaten er dårlig, men fordi bilen er sportslig og da vil jeg være mest mulig delaktig i kjøreopplevelsen.

Foto: David K Andersen

Tekniske data