Av David K Andersen
Det nærmer seg jul og vi rykker stadig oppover den norske salgsstatistikken her i julekalenderen. I dag har vi kommet til niendeplassen hvor Peugeot befinner seg. De har hatt en velfortjent økning i år og har for tiden mye fint i sortimentet. 308 er en flott bil med interessante motorer og fint design, 208 og 2008 føles fortsatt freshe, og på plass i butikkene nå er en fin facelift av 508. 108 er også ny.
Men vi skal ikke dvele ved suksess, vår jobb i julekalenderen er å finne en modell som har stukket kjepper i hjulene for sin skaper. På nytt viser det seg vanskelig. Peugeot har som alle andre en del modeller som har vært langt fra smertefrie, men det er jammen ikke ofte de har kommet med en regelrett mindre bra bil.
Vi ender derfor opp med å plukke en modell som ikke er dårlig på noe som helst vis, men som tross spennende nytenkning, aldri ble noen salgssuksess. På sine 7 år i salg, ble det «bare» ca 124 000 solgte av denne bilmodellen. Til sammenlikning solgte Peugeot 107 over 700 000 i sin livssyklus, mens 207 gikk unna i intet mindre enn 2,5 millioner eksemplar. Vi snakker selvfølgelig om Peugeot 1007.
Ideen var i alle fall god. En bybil med langturegenskaper. Det skulle man tro kunne bli suksess. 1007 er mest kjent for skyvedørene sine. De åpnet seg elektrisk og var geniale på trange parkeringsplasser. Den kunne også skilte med MPV-aktig stuk og god innvendig plass. Her kunne fire voksne reise i fin komfort.
Da 1007 var ny fikk den flere godord for sine nyvinninger og utenfor-boksen-konsept. Den hadde god plass og var fin å kjøre både i byen og på landeveien. Motoriseringen fikk ikke like mye skryt og 2 Tronic-girkassen trengte tid for å spille på lag med føreren (eventuelt motsatt).
Nøyaktig hva som sto mellom skyvedørsmobilen og suksess er ikke godt å si, men jeg tipper en del av problemet var at du fikk 307 for bare litt mer penger. Og så skjønte kanskje aldri noen nøyaktig hvem som skulle kjøpe bilen. De vanlige småbilene var både betydelig rimeligere i innkjøp og med unntak av skyvedørene, generelt mer praktiske. På den annen side konkurrerte den med stilige og morsomme biler som Mini. Der falt nok 1007 litt gjennom på design.
David mener: I motsetning til en del andre, likte jeg Peugeot veldig godt på slutten av 80-tallet og frem mot tusenårsskiftet. 205, 309, 405, 306, 406, 106 og kanskje et par til var utrolig bra biler. Pininfarina tegnet bilene og de så ut deretter. Og så var chassisene utrolig bra. Få biler kjørte som Peugeoter på den tiden – kombinasjonen komfort og sport var unik. Så begynte de å tegne bilene selv og ut kom 407 og resten av gjengen. Etter 307 synes jeg også de begynte å miste litt taket på kjøreegenskapene sine mot tidligere. Nå er man heldigvis tilbake. Bilene ser bra ut og kjører fint. I tillegg er Peugeot langt fremme på små bensinturbomotorer. Romslige er de også, og prisene er attraktive.
1007 har jeg nok drømt om noen ganger. Jeg liker jo biler som er annerledes. Tanken på en relativt liten bybil som også er fin på langtur er spennende. Kanskje burde jeg slå til på en, så hadde vennene mine fått ennå litt mer å prate om.
Vegar Bjørge: Peugeot har laget mange bra biler opp gjennom tiden og 504 coupe, 504 cabriolet og 505 Turbo er mine favoritter. Jeg kan også si meg enig i David sin kommentar om at 80- og 90-tallet var fine tider for merket. 205 GTI kommer for alltid og stå på ønskelisten min. Jeg vil nemlig ikke kjøpe meg 1007. Slike sære biler for David stå for. 1007 kommer uansett til og bli husket, og etter omtrent en istid, vil de nok også bli ettertraktet som samleobjekter.
Kuriositet: 1007 og James Bond var ikke venner. Blant all verdens badguys, mente spionsjefen den lille Peugeoten var særdeles truende. Dermed var det ikke lov å kalle 1007 «one-double-o-seven». Den skulle i stedet lystre navnet «ten-o-seven».
 |
| It’s fun.. |
