Av Vegar Bjørge
Etter noen hektiske Opel-dager er det godt med litt andre nyheter og auksjoner er alltid spennende. I helgen var det knyttet stor spenning rundt Bonhams salg av en Ferrari 250 GTO. Prisen visste de fleste at kom til å bli høy og mange regnet med en ny verdensrekord. Ikke var det noe særlig tvil om at bilen kom til å bli solgt heller. Interessen for en slik bil er stor og det er ikke så ofte de kommer til salgs. 39 eksemplarer ble bygget og ekspertene har full kontroll på nesten alle eksemplarene, derfor blir det også godt dokumenterte eksemplarer som legges ut for salg når de først frembys. Prisen på dette eksemplaret ble smått utrolige 234 000 000 norske kroner, eller 38 mill dollar.
Ferrari 250 GTO |
Noen eksperter tror vi nærmer oss toppen og at en priskorreksjon er på gang. Ting tyder likevel på at det fortsatt er høy temperatur blant bilsamlere og investorer for det var flere biler som nådde høye priser. Det at bilen er en klassiker fra racebanen gjør at prisen skyter i været. Slik er det med denne 1953 m. Ferrari 250 Mille Migla Berlinetta. Denne bilen er kjørt av Phil Hill sammen med flere andre kjente og mindre kjente racerførere. Prisen ble til slutt 7,26 mill dollar.
Ferrari 250 Mille Miglia Berlinetta |
Biler som er bygget i lav serie er selvfølgelige ettertraktet blant samlere og slik er tilfelle med denne Ferrari 250 GT fra 1962. Det er en bil med kort akselavstand og fått navnet Speciale Aerodinamica og ble laget i kun 4 eksemplarer. Dette er et vakkert karosseri som PininFarina står bak, noe som sikkert ikke har gjort den noe rimeligere…. 6,87 mill dollar er litt mer enn lommerusk.
Ferrari 250 GT |
Det er italienske biler som leder an racet i prisgaloppen, og selv om Ferrari står i sin egen liga så finnes det også andre merker som har hatt en god prisstigning de senere år. Maserati er en av disse og denne A6 1500/3C Berlinetta fra 1949 gikk for ganske heftige 891 000 $ som må sies å være en høy pris. Omregnet i norske kroner vil det bli nesten 5,5 millioner og det finnes for tiden ingen ny bil som selges for denne prisen i Norge. PininFarina står for designet noe som tyder på fortsatt prisøkning. Jeg blir ingen eier av en slik skjønnhet men jeg gratulerer den nye eieren av denne skjønnheten.
Maserati A6 1500/3C |
Denne Talbot-Lago T26 fikk sin debut på Brussels Auto Show i 1948 og skulle også få delta på 24-timers løp noen år senere. Det vakre karosseriet er designet av ukjente Oblin, men det er tydelig at han kunne sine saker. Nå ble denne Grand Sport Coupe solgt til en heldig samler for den nette sum av 1,48 mill dollar eller i overkant av 9 millioner kroner.
Talbot-Lago |
Engelsk stil står ikke langt bak italiensk og denne Rolls Royce Phantom III Sports Four Seater fra 1936 er intet unntak. Bilen har fått et spesielt stilrent karosseri fra Thrupp & Maberly og lakkert i en vakker blåfarge. Prisen på skjønnheten ble 852 000 dollar.
Rolls Royce Phantom III |
Kanskje det aller lekreste fra England er Jaguar E-Type, og ingen stor auksjon uten dette bilikonet. Her er en nydelig 4,2 liter Roadster av 1. serien og prisen er hyggelige 167 000 dollar eller noe i overkant av en million norske kroner. Ikke så aller verst når man ser hva andre modeller fra tilsvarende tidsepoke går for. Denne Jaguaren er fra 1967 og med sine 265 SAE hk sto den ikke noe tilbake i forhold til sine italienske konkurrenter.
Jaguar E-Type Roadster |
BMW var også tidlig ute med å bygge pene åpne biler og 328 var et resultat av racing. Etter suksess på bane ble de også etterhvert laget for vanlig folk til å bruke på vanlig vei, og selv om ikke forskjellen var så stor mellom løpsbil og gatebil som i dag, kan man se en forskjell. Prisene stiger på disse modellene og denne bilen er ikke langt under 1 mill dollar streken. Om det hadde vært en klassisk løpsbil hadde man nok måtte lagt på enda noen 100 tusen dollar. 990 000 dollar ble denne 1937 modellen klubbet for og det bør nok selger være ganske så fornøyd med. Så gjenstår det å se om det blir en god investering for den nye eieren.
BMW 328 Roadster |
Man kan lure på om folk er ved sine fulle fem når de er på auksjon. Er det kanskje slik at alle de fremmøtte hauser hverandre opp og at alle prøver å overgå hverandre. Det er jo tross alt slik at den som byr høyest vinner. Eller er han en vinner? Om det er 8 som er med i en budkamp og det bare er en til slutt som får bilen så kan det være en risk for at bilen blir solgt for overpris. For hva skjer med investeringen om det kun er den som bøy som er interessert i bilen til den prisen? Prisene har uansett vært svært høye den siste tiden og mye tyder på at de ikke er på vei nedover. Eller hva sies om en Mini som gikk for over 1 million kroner? Usannsynlig for noen år siden men ikke helt uvanlig nå. Denne 1962 modell Austin Mini Beach Car gikk for 181 500 dollar. Kanskje ikke så mye for de som er vant til Ferraripriser men absolutt en god slant for en bil som denne. Det ble bare bygget rundt 15 slike fra fabrikken og det kan kanskje være med på og forklare litt av den høye prisen….
Austin Mini |
Når det blir oppnådd slike høye priser på samlerbiler vil kanskje det ødelegge for veteranbilinteressen. Har det blitt en hobby for snobber og har entusiastene forsvunnet? Nei selvfølgelig ikke, men det kan være en utfordring for rekruttering til bilhobbyen. Unge mennesker kan fort bli skremt over disse høye prisene, og ser ikke helt hvordan man skal ha råd til en bil man kan ha stående i garasjen og kun ta frem når været tillater det. På en slik fin auksjon som Bonhams holdt denne helgen var det plass til mer vanlige biler for oss som ikke er Onkel Skrue. Hva sies om en italiensk skjønnhet som har alle forutsetninger til å bli en god investering for den nye eieren. Det er heller ikke noe minus at det er en Alfa Romeo. Spider modellen har vært med lenge og denne fra 1985 er ikke av de vakreste. Derfor blir heller ikke prisen så høy men eieren var helt sikkert fornøyd da han tok med seg bilen hjem og var bare 85 000 norske kroner fattigere.
Alfa Romeo Spider |
En annen bil som er mer eksotisk og dermed også noe dyrere, er denne Nash-Healey Le Mans Coupe fra 1954. Nash-Healey hadde konkurrert på Le Mans siden 1950 og da var det naturlig at deres nye coupe skulle få navnet fra det kjente løpet. Det ble heller ikke noe minus at det var PininFarina som sto for formgivningen. Under panseret sitter en R6 på 140 bhp noe som skal gi ganske gode prestanda etter datidens standard. Er nok også i dag en trivelig vogn å kjøre søndagsturer med. Denne bilen har kledelig patina og ble solgt for rett under 300 000 kroner. Et varp?
Nash-Healey Le Mans Coupe |
For omtrent den samme prisen kunne man få noe som var enda mer spesielt og som kanskje ikke kan tas ut vær eneste søndag. Hva sies om en bil fra den spede begynnelsen? Locomobile Steam Runabout fra 1899 ble klubbet for 297 000 kroner. Denne er det svært få av men det rare er at prisen ikke stiger noe særlig. Det skal ikke forundret meg om de fortsatt ligger i dette prisnivået om en 5 års tid, når vanlige Ferrarier snart koster et statsbudsjett. Som investeringsobjekt er nok ikke denne det beste objektet, men for en som vil kjøpe bilhistorie finnes det knapt noe bedre.
Locomobile |
Fult så gammel er ikke denne Ford Model A Victoria Coupe fra 1930, og den viser tydelig at prisene har stått stille på disse førkrigs modellene. Litt i overkant av 108 000 kroner for denne er i mine øyne et kupp når man sammenligner med andre objekter på denne auksjonen. Det var lekebiler som ble solgt for mer denne dagen.
Ford Model A |
Etter en slik auksjon er det vanskelig å se at prisene skal på vei nedover selv om det kanskje er en logisk slutning å ta. Prisene har aldri vært så høye på enkelte samleobjekter og mange investorer ser nå på veteranbiler som et alternativ i sin investeringsportefølje. Dette kan kanskje ha bidratt til at prisene er gunstig høye og at det snart må en justering til. Jeg tror likevel ikke at dette skjer med det første men visker et lite varsku til deg som tenker å gå inn i dette dristige markedet. Kjøper du en for dyr bil som du regner med å selge igjen med god fortjeneste i løpet av kort tid, og dette ikke slår til, er det lett å tape millioner. Da kan det hende du kunne tenkt deg en enkel vei ut av investeringen, men salg av objekt er den eneste muligheten og da til sterkt redusert pris. Ved forrige prisfall på samlerbiler var det mange som tapte 10-talls millioner kroner. En del av de tjener igjen store penger i et hårreisende marked. Jeg lar denne Mercedes-Benz 280 SE 3,5 Cab avslutte denne artikkelen. I all sin tyske skjønnhet og med en V8 som få kunne levere maken til, tar den pusten fra meg. Prisen på bilen fra 1971 er 1 620 000 kroner. Det er ikke så lenge siden disse ble solgt for en fjerdedel av dette og da får den vise hvor hett dette markedet er for tiden.
Mercedes 280 SE 3,5 Cab |
vegar@bilogmotorbloggen.no