Tekst og foto: David K Andersen
LeMans og Nürburgring 24-timers er de tøffeste, raskeste, hardeste og mest legendariske langdistanseløpene i verden. Å vinne et av disse løpene henger ekstremt høyt, spesielt for bil- og dekkprodusenter. Her blir alt presset til maks over mange timer i strekk og seier betyr ikke bare suksess der og da, men er også et bevis på at man er i topp både over tid og ikke minst med produkter som er nærmere den virkelige verden enn Formel 1. I år gikk løpene med en ukes mellomrom og i begge sto Audi og Michelin på toppen av seierspallen.
Vinnerbilen på Nürburgring ble fabrikks-støttede nr. 4 Phoenix Racing Audi R8 LMS ultra. På den 25,378km lange banen bestående av både nordsløyfa og GP-banen, kjørte Christofer Haase, Christian Mamerow, Rene Rast og Markus Winkelhock 159 runder på 24 timer. Det er over 4000 kilometer! «En fantastisk suksess i vårt hjemmeløp, jeg er spesielt stolt av at vi vant mot kanskje den tøffeste konkurransen noen gang», sier teamsjef Ernst Moser. Marginen ned til andreplass, Black Falcon Mercedes-Benz SLS AMG GT3 med Jeroen Bleekmoen, Andreas Simonsen, Christian Menzel og Lance David Arnold ble til slutt bare snaut 3 minutter. Mest spenning rundt ledelsen i løpet var tidlig søndag morgen da disse to bilene fightet om ledelsen runde på runde. De passerte målstreken side om side på runde 102! For øvrig ble det byttet på lederposisjonen i løpet 32 ganger så her var det tett!
Tredjeplassen gikk til bil nr 22, Rowe Racing Mercedes SLS AMG GT3 med Michael Zehe, Christian Hohenadel, Nico Bastian og Maro Engel. Alle bilene på podiet kjørte Michelin. Resterende top 6 besto av Audi, Aston Martin, BMW, Mercedes og Porsche.
Vi fulgte spesielt med på Rowe Racing start nr. 23 med Richard Göransson, Jan Seyffarth, Klaus Graff og Thomas Jäger gjennom helgen og hadde løpende kontakt med Richard. Dessverre skulle det vise seg å bli et utfordrende løp for disse gutta i Mercedes SLS AMG GT3. Nytt av året, var at alle måtte starte på dekkene fra kvalifiseringen dagen før. Det medførte behov for taktikk med tanke på hvor mange runder og hvor hardt man kjørte på fredagen. Göransson og co prøvde å finne en mellomting og kvalet inn som nr. 15. Vi hadde en god prat nede på startfeltet før løpet. Richard var rolig, men virkelig giret og klar for å kjøre om seieren. Thomas Jäger var første mann ut, men allerede på tredje runde måtte han bremse for en ulykke, hvorpå han ble truffet bakfra av en annen bil. SLSen endte i autovernet, men kom seg til depot for egen maskin. Slikt er det lett å miste motet av, men mekanikerne gjorde en fantastisk jobb, «rena rallymekningen» som Richard sa. Alt løst ble kuttet vekk og bilen ble nærmest tapet sammen igjen. Det hele kostet ca tre runder, men bilen kom iallfall i gang, dog uten diffuser og riktig aerodynamikk i bakenden. Det gjorde den ustabil og tungkjørt, men hindret ikke disse gutta i å vise hvorfor de var seiersfavoritter. Alle fire sjåfører gjorde en legendarisk innsats gjennom natten, og midt på dagen på søndag hadde de kjørt seg opp fra 45. plass til 7.! Det er ikke vanskelig å tenke seg hva den Michelin-ustyrte gullvinge-Mercedesen kunne gjort med konkurrentene om den ikke ble påkjørt dagen før! Vi snakket med Göransson da det gjensto to timer av løpet og han var på vei på med hjelmen for å kjøre siste stinten. Han forteller at Mercedesen er ekstremt lettkjørt og rask og de kjører med noen utrolige nye dekk fra Michelin. Derfor klarer de å kjøre så fort selv om de mangler diffuser og bilen er ustabil i baken. En drøy time før målgang mistet dessverre Göransson kontrollen over bilen i et av de raske partiene, gikk i autovernet, og ødela girkassen. «Vi hade nya inställningar på antispinnsystemet som jag inte fick veta innan och som överraskade mig, men jag tar på mig misstaget. Tyvärr tvingades vi bryta och jag jagar fortfarande min första seger i det här loppet», sier han i en kommentar. Richard kom for øvrig på andreplass i fjor med BMW.
 |
| Skaden på Rowe Mercedesen fra runde 3 |
BMW var også en av forhåndsfavorittene, men hadde en katastrofenatt. Begge Marc VDS Z4 GT3ene kræsjet ut og til slutt var det bare en fabrikks-støttet BMW i toppen, Schubert bilen med Jens Klingmann, Dominik Baumann, Claudia Hurtgen og Martin Tomczyk. De endte på 6. plass. I kvalifiseringen var McLaren MP4-12C ekstremt raske, så også i starten av løpet hvor de ledet mye av tiden, men driftssikkerheten holdt ikke hele veien, og begge Dörr-bilene måtte bryte. Nissan hadde heller ikke sitt beste løp med flere av bilene ute etter sammenstøt, to av dem på samme sted til ulik tid. Beste GTR havnet på 12. plass.
Det er mange klasser i dette løpet, og med 175 biler til start, kan vi ikke gå i detalj på alt som skjedde i alle klasser, men det var moro å følge med på ting som skjedde i de lavere klassene også. Opel var blant annet sterkt representert med 10 stk fabrikks-Astra OPC Cup-biler og mange private i tillegg. Opel har en stor racing-arv å ta vare på med blant annet 594 klasseseiere i langdistanse-racing og ikke minst totalseieren i Astra V8 fra 2003. I årets løp ble det til slutt klasseseier på Hannu Luostarinen, Tim Schrick, Volker Strycek og Peter Wyss i Opel Astra OPC. Å se moderne Opel racing biler i de tradisjonelle gule og hvite fabrikksfargene suse forbi akkompagnert av den utrolige lyden fra turbofireren på 320hk, er en spesiell følelse for en racingentusiast!
Så var det også en Opel det enorme publikummet på over 200 000 jublet mest for, dog ikke en ny Astra, men en Manta kjørt av Olaf Beckmann, Peter Hass, Jürgen Schulten und Volker Strycek. Bilen har blitt en aldri så liten legende på Nübrugring 24-timers, og omtrent midt i løpet, passerte den sin 1000ende runde med 24-timers løp på denne banen! Den kjørte 126 problemfrie runder og endte på en 76. plass (nr. 3 i sin klasse).
Dette var Bil og Motorbloggens første tur til Nürburgring – en fantastisk opplevelse som alle bilentusiaster må få med seg en gang i livet. Vi kommer tilbake med mer stoff fremover!
