Test: Ford C-Max 1,0 Ecoboost 125

Av Vegar Bjørge

Kan lite bli bra nok og passer små motorer i familiebiler? Det var problemstillingen jeg skulle sjekke ut da jeg lånte en Ford C-Max. Det var motoren som skulle testes og ettersom denne sitter i flere av Ford sine produkter, var det tilfeldig at det ble flerbruksbilen C-Max som sto til min disposisjon noen dager. Etter testen kunne ikke valget av bil vært bedre, men gjaldt dette også motoren?

La oss først ta litt om C-Max. Det er en høyreist Focus som har fått litt mer oversiktlig sittestilling og er en mellomting mellom de høyreiste crossoverne og C-segmentets combibiler. Den er perfekt for de som vil slippe å sette seg ned eller klatre ut av en bil, og jeg vil tro, uten og tråkke noen på tærne, at denne er perfekt for de som har noen år på baken. Jeg fant også ut at dette er bilen for oss med små barn. Kan den også være sporty nok for de uten barn?

Vi kan ta en titt på konkurrentene først, og de er det egentlig veldig mange av. C-Max konkurrerer mot alt du får av biler i C-segmentet, være seg Golf, Astra, Auris, Civic, Megane, 308 og lignende. Den konkurrerer også mot de mer høyreiste, slik som Qashqai, Sportage, 4008, og lignende. De største konkurrentene er likevel Citroen Picasso og Peugeot 3008. Vi kunne også tatt med noen 7-setere, men ettersom C-Max også fåes i en Grand versjon, er det den som tar opp kampen mot familiebilene med ekstra seter.

Først slår det meg hvor stor faktisk C-Max er. Utvendige mål er ikke så imponerende og kan heller beskrives som kompakte, eller hva sies om 438 cm fra støtfanger til støtfanger? Når du setter deg inn i bilen og får på plass unger og kone i tillegg til all parg, blir du overrasket over hvor mye du kan ta med deg. Denne er fullgod som familiebil og den svelger 471 liter bagasje, noe som er bare 19 liter mindre enn Focus stasjonsvogn. Det er pluss poeng for stor og god plass. Trenger du mer kjøper du Grand C-Max.

Det er lett å finne en fin sittestilling i C-Max og for meg med min A4-kropp byr det ikke på noen problemer og kjøre langt i de heller korte setene. Dette tviler jeg på at gjelder de med litt mer lengde på beina. Ford har kanskje tenkt at de skal kjøre Mondeo eller S-Max? Setene er forøvrig også litt korte og harde bak, men barna mine sitter veldig godt over lengre tid bak i bilen. Interiørkvaliteten er slik passe. Man forventer seg kanskje ikke så mye mer i en vanlig bil, men jeg synes den er kjedelig og kanskje litt gammeldags. Den har ikke samme eleganse innvendig som det nye Peugeot 308 har og kvaliteten oppleves også som dårligere enn i konkurrenten fra Frankrike. Nå kommer det om ikke så lenge en facelift på Focus med nye interiørdetaljer og da kanskje C-Max også får ta del i dette. Infortaimentskjermen er gammeldags og den må bli fornyet. Det jeg ser rett foran meg som fører liker jeg likevel godt. Fine skiver til både fart og turtall med blå visere. Stilig! Rattet er godt å holde i og man finner de knappene som skal vært på et ratt ganske så logisk plassert. Denne kransen burde flere kopiere.

Utvendig har den kjente Ford Kinetic design-detaljer og her er det ikke vanskelig å se slektskapet til de øvrige modellene. Man tenker ikke på at bilen er forholdsvis høy, det har Ford klart å skjule på et godt sett. Ford har en konservativ formgivning og dette er for meg positivt. Ingen sære former eller designgrep men elegante linjer, om det går an og si det om en familiebuss, i tillegg til litt smartnes slik som myk gummi i frontspoileren. Slik liker jeg som har en kone som parker bilen med front på fortauskanten.

Så er det ut på veien for å se om bilen kan levere sport som vi er vant med fra Ford. Egentlig er det feil å forvente sportslige kjøreegenskaper fra en høyreist bil, men jeg får det jeg forventer. Ford har et bra chassi i sine biler, så også for C-Max som deler sitt chassi med Focus. Med uavhengig McPherson foran og Control Blade multillink system bak og anti-roll så lover det bra.Her er det muligheter for å kjøre aktivt og jeg tar meg gang på gang i det jeg angriper svingene litt vel mye. barna bak begynner og virke noe missfornøyde. Jeg er derimot meget fornøyd. Dette er en bil som liker seg godt på svingete veier. Styringa er direkte og har litt motstand, noe jeg liker. Du skal måtte styre en bil med litt kraft og det er viktig at styringa ikke er fjørlett så du hele tiden må sitte å korrigere litt. Styringen får et stort pluss og den er ikke for tung når man kjører i byen heller. Ford har klart noe få andre klarer. Kjøreegenskapene får også et stort pluss. Selv om dette ikke er en sportsbil så liker den svinger og den svelger også ujevnheter godt. Noe krenging er det selvfølgelig i en slik type bil men man blir ikke sjøsyk i denne.

Men hva så med motoren? Duger Den? Gjett om! Den overrasker med god kjørekomfort. Noe støy ved gasspådrag men ellers går den så rolig at jeg ligger noen ganger i 4. gir når jeg tror jeg har lagt inn 6. gir. Det er krefter nok og de 125 hk jobber godt og denne motoren kler absolutt bilen. Man har i tillegg et dreimoment på 170 nm allerede ved lave 1500 omdreininger, og husk da at det er en 3-sylindret 1,0 liter. Imponerende rett og slett. Motoren har et herlig snerr når man gir på og den tar deg raskt og enkelt opp i fart. Spurten til 100 skal ta 11,4 sek men det føles kjappere. Forbruket oppgis til 0,51 l/mil ved blandet kjøring. På noen strekker hvor jeg legger bilen på 80 km/t og kjører jevnt, kommer jeg ned godt under 0,5 l/mil, men når jeg trår gassen i bunn så må den lille motoren jobbe litt ekstra godt. Min erfaring sier at du må regne med å ligge på rundt 0,6 eller litt lavere ved vanlig kjøring.

Under det forholdsvis lille panseret skjuler det seg et smykke av en motor. 1,0-literen med 3 sylindre leverer over et bredt turtallsregister. Likevel er det draget i bunn man blir mest overrasket over. Skal man kjøre aktivt bør man la motoren få godt med turtall og da blir man i tillegg belønnet med et herlig snerr som gir litt sportsbils assosiasjoner. Effekten på 125 hk får man ved hjelp av turbolader, direkte innsprøyting og varable ventiltider. Et diamantlignende belegg på stempelringene reduserer friksjonen i motoren og det er kanskje dette som bidrar til at motoren går så stille i vanlig motorveisfart. Denne motoren blir også å finne i den nye generasjonen Ford Mondeo som kommer nå i høst.

Konklusjon:
Ford C-Max leverer det man forventer og litt til. På den positive siden trekker jeg frem kjøreegenskaper, plass og motor mens interiøret får en liten minus. Motoren var den store overraskelsen og denne kan godt sammenlignes med konkurrentenes større 4-sylindrede motorer. Takket være lavt forbruk og utslipp får du også litt gevinst ved lavere pris. C-Max med mye utstyr koster ikke mer enn rett rundt 300 000 kroner. Det er 20 – 30 000 kr. under konkurrenter med sammenlignbart utstyr. Kjøreegenskapene klarer de ikke å matche!

Jeg takker Sulland på Kongsvinger for lånet av bilen og anbefaler alle som er ute etter bil i denne klassen å ta en tur innom nærmeste Ford-fohandler for en prøvetur av C-Max.