Test: Nissan Qashqai 1,6 dCi 130 HK X-tronic

Av Vegar Bjørge

Når Nissan kom med sin Qashqai i 2007 tok de Norge med storm. Den ble fort en favoritt i vårt høyreiste land og har i lang tid ligget på topp blant mindre suv-biler, eller crossover som Nissan velger å kalle den. Innimellom har det kommet konkurrenter som har villet yppe seg, men Qashqai har ikke latt seg vippe av tronen. Jeg har kjørt mye Qashqai og har gang på gang fundert over hvorfor den er så populær. Ikke er den sporty, ikke særlig påkostet innvendig, kanskje en dose tøff utvendig men ikke veldig spennende. Den er ikke særlig romslig men kanskje akkurat passe for familier uten altfor mye krav til bagasjeplass. Den trekker ikke særlig tungt og om man leter etter status er den blottet for det. Dieselmotoren på 1,5 liter har heller aldri vært noe å skryte av. Hva gjør da Qashqai så populær? Kanskje Nissan har klart å skape en bil som alle vil ha, ihvertfall de som kun skal ha en bil? Den selges til gamle og unge, familier og enslige, til unge damer og eldre herrer. Kanskje de fleste tenker at denne bilen er akkurat passe for meg….

Den gamle Qashqai trenger avløsning, det er det ingen tvil om. Modellen har fått hardere konkurranse og det er tøft for gamlingen å hevde seg mot de nye unge urbane suvene. Nye Qashqai virker lovende. Det er ikke snakk om noen revolusjon, og det er ingen grunn for det heller. Her har Nissan finslipet på det de hadde og gjort den mer moderne og tøffere. Selvfølgelig har den også blitt litt større og smartere også i tillegg til at vekten har gått ned.

Jeg skulle få låne en bil i underkant av et døgn og jeg fikk kjørt noen mil med den. Likevel vil jeg kalle dette et første inntrykk og en kort prøvetur. Jeg har lært noe, og det gjelder særlig Nissan Qashqai, og det er at mange biler blir bedre desto mer du kjører de. Skulle jeg kun hatt en halv time i bilene jeg prøver, hadde mange blitt slaktet, så også Nissan Qashqai. Heldigvis fikk jeg kjørt den ganske mye og bilen ble bare bedre og bedre. Denne kommer til å selge veldig bra, men la meg først ta opplevelsen jeg hadde når jeg kjørte de første kilometerne. Det var ikke vanskelig å finne seg til rette bak rattet på bilen. De som er vant til gamle Qashqai bruker ikke lang tid på å finne en god kjørestilling. Jeg satt ganske så bra bak rattet og kjørte av gårde. Automaten var elendig. Ganske enkelt helt håpløs. Ingen følelse og girskift i tide og utide. Den første halv timen satt jeg og forbanna hele bilen og jeg innbiller meg at den hørte hva jeg sa. Jeg parkerte hjemme å fortsatte min nedverdigende prat overfor bilen men fant ut at jeg skulle ta en lenger kjøretur med den. Mens jeg var inne hadde jeg fått en ny bil. Jeg har ihvertfall ingen annen forklaring.

Nå er det slik med meg at om det er noe som er helt feil på en bil, klarer jeg sjelden å se noe positivt ved den. Jeg hadde lagt merke til et forandret interiør med bedre finish og kvalitetsfølelse. Knappene har bedre utforming både på midtkonsollen og på rattet. Cruicecontrollen hadde fungert ganske så bra men girskiftene ødela opplevelsen langs veien. Frem til nå! Første tanke som slo meg på langturen var hvor myke girskiftene var. Jeg fikk lagt meg i et makelig tempo og plutselig var alt av forstyrrende girskift borte. Plutselig kunne jeg bry meg om andre ting ved bilkjøringen og jeg la merke til hvor rolig bilen gikk. Dieselen på 1,6 liter er merkbart roligere enn 1,5 literen som sitter i den gamle modellen. I tillegg til redusert støy virker den også mer kultivert. Om flertallet går for motoren med 130 hk vil de også få kraft nok for biltypen. Det blir ingen racerbil av denne effekten, men man merker et godt fraspark ved gasspådrag. Automaten girer behagelig ned til et passende gir, og selv om det tar litt tid så trenger det ikke gå særlig kjappere. Man har muligheter til å sette girvelgeren i venstre spor å gire selv. Da sparer man litt tid om man ønsker det.

Man sitter godt i godt polstrede seter. Kanskje er sitteputa noe kort, slik den er i denne bilstørrelsen. Bak har man god plass men mangler litt støtte til lårene om man er voksen. Barn som sitter bak i Qashqai har det perfekt. De ser godt ut av sidevinduene og man opplever at kupeen er stor og romslig. Egentlig godt gjort i en relativ liten bil. Som fører legger man fort merke til at knappene sitter mer logisk i den nye bilen, den har også fått et bedre navigasjonssystem som nå også er på norsk. Ryggekameraet er det beste i klassen og har en veldig bra optikk. Nå slipper man at sollys ødelegger hele bakoversikten, men det anbefales fortsatt at man har full kontroll også skrått bakover, så man trenger fortsatt og snu litt på hodet. Bilen er oversiktlig og fin på trange plasser og jeg innbiller meg at den er lett å manøvrere selv i trange parkeringshus.

På veien merker man at den ikke har blitt mer sporty, men komforten har blitt et hakk bedre. Det er fortsatt en høyreist bil med en av klassens beste bakkeklareringer og en tur på dårlige veier trenger ikke være noe problem. Man merker at den går litt stumpt over dumper. Fjøringsveien er stump i følelsen, som det skal være på slike biler.

Jeg er ganske sikker på at dette igjen blir en Norges-favoritt, og for de som kjøper Qashqai vil jeg også gratulere med et godt kjøp. Hva du velger av motor, drivning og girkasse må være opp til deg, men jeg vil absolutt også anbefale den nye automatiske girkassa med 7 gir. Etterhvert ble vi gode kompiser og den gjorde jobben sin pluss litt til i Qashqaien.

Velger man 1,2 liters 3-syl motor med 115 hk, som er ny i Qashqai, slipper man unna med 247 900 kroner, og velger man diesel-motoren som jeg kjører får man den fra kr. 282 900 kroner. I mellom disse to er det også mulig å velge den gamle 1,5 liters diesel med 110 hk til 257 900 kroner og dette er sparebøssa i flokken. 0,38 liter diesel pr mil er ikke ille i en slik type bil. Må man ha automat så begynner startprisen på 297 900 kroner og da er det snakk om 1,6 liters diesel på 130 hk, noe som jeg mener kler bilen godt. Bil med 4 hjulstrekk starter på 317 900 kroner.

Hvordan står den seg da mot sine konkurrenter? Jeg har plukket ut Suzuki SX4 S Crosser, Kia Sportage og Skoda Yeti som konkurrenter og lista kunne nok sikkert inneholdt et par modeller til. Uten at jeg har kjørt alle disse bilene vil jeg tro at Qashqai nå setter en ny standard og at det er den som konkurrentene kommer til å sikte mot. Den virker moderne og har nok et opplevd tøft utseendet som selger godt. Det gjør da ingenting at det også er en driftsikker bil med få feil. Kia Sportage selger på litt av det samme i tillegg til Norges beste garantier. God pris gjelder for begge disse. Suzuki er ny men oppleves ikke like tøff. Vi håper vi får testet S Crosser om ikke så lenge, og selv om jeg altså ikke har kjørt den ennå, regner jeg med at dette også blir en storselger. Den som ikke klarer seg like godt i dette selskapet er Yeti som oppleves som litt vel gammel.

Pris
fra gjelder billigste bil med denne motor, pris testbil utfra beste tilsvarende motor- og
utstyrsnivå. Alle andre fakta hentet fra importørens sider på nett og regnes som
produsentens oppgitte tall. Informasjonen i tabellen kan være uriktig.
Konkurrenter er tilfeldig plukket, men det er tatt utgangspunkt i klasseledende
og/eller populære modeller

Jeg vil få takk Bilia Kongsvinger Avd Nissan for veldig god service og anbefaler en tur innom dem om du går med tanker om å kjøpe deg ny eller brukt bil.