Test: Mercedes-Benz ML 250 BlueTec – Landeveissjefen

Av David K Andersen

M-klasse er i sitt rette element med milevis av landevei foran seg.

Må bare innrømme at jeg sliter litt med å forstå hvorfor folk kjøper luksus-SUVer. Strengt tatt får du vel både en Mercedes E-klasse og en A-klasse for samme pris som en ML? Og som den innbitte Fiat-fan jeg er, strekker jeg den tanken litt lenger og regner ut at jeg også kunne fått ca 143 pent brukte Fiater fra 80-tallet for det MLen koster. Så kommer jeg på at riktig så mange Fiater har jeg kanskje ikke bruk for. Uansett: For mange norske familier er Mercedes ML den absolutte drømmebilen, og den selger godt. Vi vil prøve å finne ut mer om hvorfor.

Dette segmentet er ikke så lett å definere. Det er både stort og lite alt etter hvordan man ser det, men hvis vi dropper outsiderne som ikke selger så mye i Norge, og de som enten er større eller mindre, sitter vi igjen med BMW X5, Mercedes M-klasse, Porsche Cayenne og Volkswagen Touareg. Bilene er store og romslige, relativt sportige på veien, og ekstremt luksuriøse.

AMG-pakken hever utseendet betydelig

Nåværende M-klasse kom i 2012 og er derfor temmelig fersk. Designet kan da også karakteriseres som moderne. Mercedes var tidlig ute i denne klassen, egentlig først om man ser bort fra Jeep og Ranger Rover. Den første generasjonen kom i 1997, og ble en suksess. For meg var ikke den bilen noen favoritt utseendemessig. Det var derimot andre generasjon fra 2005, som i dag fortsatt fremstår som moderne; et bevis på vellykket design. Før jeg henter testbilen tenker jeg at en av tingene jeg er litt skeptisk til nettopp er designet. Jeg lurer på om ikke den forrige modellen ser bedre ut? Bekymringen forsvinner raskt, for kanskje er den litt mer utradisjonell linjemessig i bakenden, men jo mer du ser på den, jo bedre liker du den. Bilen har et kraftig nærvær, den blir lagt merke til. Ettersom testperioden går og vi snakker med folk vi treffer på underveis, forsterkes inntrykket. Jeg stikker innom kollega på bloggen, Vegar. Før han rekker å komme seg ut husdøra begynner han å prate i vei om M-klassens utseende, men da han endelig kommer seg ut på gårdplassen og ser bilen stopper praten brått. Etter en runde rundt bilen kommer det: «Den er ER jo helt rå da. For en bil altså». Testbilen har AMG-pakke, det skader ikke akkurat det heller.

Bilen ser meget bra ut fra denne vinkelen

Hopper du inn i bilen, så er det nice, som ungdommen sier. Veldig nice. Såpass bra er det, at jeg et lite sekund tror jeg har blitt rik. Det er sånn slike biler får deg til å føle deg. Alt er nytt i M-klasse, men på godt gammeldags Mercedes-vis, er det ikke enkeltdetaljene som gjør susen, det er helheten. Premium-merkene bruker ulike tilnærmingsmåter for å levere den rette følelsen. For eksempel gjør Audi og Mercedes det på ganske ulike måter. Audi legger veldig vekt på at absolutt alt du kommer i kontakt med inne bilen skal virke voldsomt påkostet. Men hvor nøye er det egentlig at den bortgjemte panseråpneren har demping, er i mykplast, og sier svisj istedet for klikk? Noen ganger synes jeg det blir litt teit, og tenker at de kanskje kunne brukt litt av panseråpningspengene på noe viktigere istedet. Mercedes er i andre enden av skalaen. Du får følelsen av, og antakelig med rette, at de har nok selvtillit til å blåse i noen slike småting. For eksempel sitter det et plastdeksel som ser både billig ut og er i hardplast, ved luftutslippet ved sidespeilet. Det synes aldri annet enn da døren står åpen. Eller kontrollpanelet til klimaanlegget. Som istedet for å være av «nye» typen som feks i E-klasse, har samme design og vrihjul som på forrige ML. Det hadde aldri Audi gjort. Mercedes blåser liksom i det. Men det betyr ikke at man ikke har tenkt på detaljene i denne bilen. Og de viktige detaljene har man faktisk tenkt litt mer på enn andre da man konstruerte den. Det er nettopp helheten av alt dette, som gjør denne Mercedesen spesiell for meg. For eksempel klimaanleggets luftfordeling og luftkvaliteten inne i bilen. Jeg snakker ikke om at det ikke dugger på bakrutene. Ikke at det gjør det, men her har man tenkt på mer. For eksempel er ML den første bilen jeg har kjørt langt med på vinteren hvor jeg ikke blir for varm på benene da klimaanlegget står på auto. En annen slik liten detalj, er at jeg av en eller annen grunn aldri blir klam på hendene av å holde i rattet. Er luftkvaliteten tørrere og bedre enn i andre biler? Er skinnet i rattet bedre? Ikke vet jeg, men det er disse småtingene som man ikke tenker over i førsten, som gjør bilen veldig spesiell.

Ryddig, tydelig og classy. Merk skinntrukket dashbord.

Faktisk blir man ikke nødvendigvis så veldig imponert av alt med en gang man setter seg inn i ML heller. For eksempel sittestillingen, og dette er typisk Mercedes. Jeg setter meg inn, justerer sete og ratt etter beste evne, men får det liksom ikke helt slik jeg vil. Vet ikke helt hva, men et eller annet stemmer ikke 100% med en gang. Det rare er at jo flere dager du bruker bilen, jo lengre strekninger du sitter bak rattet uten pause, jo bedre blir det. For noen år siden kjørte jeg 100-120 mil om dagen flere dager på rad i USA. I en Mercedes. Uten tresmak i baken, uten vondt i ryggen, uten slitne skuldre eller vondt i hodet. Det er hyggelig å få bekreftet at nettopp denne egenskapen, er vel bevart også i dag. Man forstår kanskje ikke helt hvor bra det er første gangen man setter seg i bilen inne hos forhandleren, men Mercedes har kontroll. For meg er akkurat dette ett av Mercedes sine sterkeste kort. Og tviler du, kan du jo spørre en taxisjåfør.

Fantastiske seter som også ser bra ut.

Litt av det samme opplegget gjelder for layout og brukervennlighet i dashbordet. Det er ikke nødvendigvis helt perfekt første turen. Blinklys-spaken på venstre side, en cruisekontroll som er umulig å huske hvordan virker fra første til andre dag, et lettere rotete opplegg på infotainmentsystem og betjening av dette. Men så kjører du bilen litt, og for hver tur kommer det seg. Etter noen dager og mil, forstår du plutselig hvorfor ting er gjort slik de er, og ler litt av deg selv fordi du ikke forsto noe som egentlig var så enkelt. Om ikke annet skal man ta med seg at å shoppe bil i millionklassen uten en skikkelig prøvetur, det skal man ikke gjøre uten videre. Noen biler har skjulte talenter som ikke kommer frem ved å prøvesitte hos forhandlere i 30 sekunder mens du dytter litt på midtkonsollen med pekefingeren for å sjekke plastkvaliteten. Mercedes er en slik bil.

Bilen har kameraer rundt hele som gjenskaper situasjonen du er i på skjermen. Genialt. Klarer du ikke rygge inn i luka med M-klasse, anbefaler jeg deg å legge bilkjøring på hylla.

Men tilbake til MLn. Ikke alt er like vellykket selv etter mange mil over flere dager. Rattknappene Mercedes har valgt å bruke sitter for langt inn på rattet. Alternativt har jeg for korte fingre. Og jeg savner rullehjul og ikke bare knapper. Jeg forstår at man har prøvd å gjøre det enkelt, men det funker ikke helt 100. Litt kritikk også til infotainmentsystemet. I forhold til BMW iDrive, er det litt for knotete og umoderne. Akkurat den biten har imidlertid Mercedes fikset, og med nye C-klasse som er på vei til butikkene omtrent nå, kommer også det nye CarPlay systemet til Apple og Mercedes Me. Les mer om det her, veldig smarte saker. Men ML har også mange smarte saker. Den doble koppholderen for eksempel. Den har både oppvarming og kjøling. Genialt unntatt hvis du vil ha kald brus og fruen varm kaffe. Stereoanlegget fra Harman/Kardon er også glimrende, om enn ikke helt i samme klasse som mitt favorittanlegg fra Mark Levinson i Lexus.

Instrumentene er forbilledlig tydelige. Ratter er herlig å holde i, uten krimskrams som plast eller treinlegg.

En siste ting før vi svinger ut på veien. Plass. I ML er det enormt med dette. Ett av resultatene av det utvendige designet av bilen, er utvilsomt at den ser mindre ut enn den egentlig er. Parker ved siden av en Toyota RAV4 og du skjønner lunta. Bilen er enorm, og plassen innvendig likeså. Bare rommet rundt benene til føreren virker til å være dobbelt så stort som på andre biler. Akkurat det gjør ikke bare at også svært lange sjåfører sitter bra, det gir bevegelsesfrihet og fleksibilitet som øker langturkomforten ytterligere. Plassen i baksetet er likeledes voldsomt stor, og setet i seg selv sitter fint plassert og gir topp komfort. ML er så romslig at fem voksen fint kan reise på langtur. Bagasjerommet fortsetter i samme stil med å ikke bare være stort, men også praktisk og lettlastet. Man får også et helt flatt gulv om man legger ned baksetet. ML er rett og slett plasskongen i segmentet.

Enormt baksete med topp komfort.

Ut på veien
Selvfølgelig er bilen superlettkjørt. En stor del av ML-sjåførene rundt om i verden er kvinner, så ML er lettkjørt og oversiktlig også for dem som ikke er veldig lange. Den er superlett å plassere på veien og du føler du har kontroll på hvor bilens hjørner befinner seg. Det gjør den lettkjørt både i by og på smale veier selv om den er stor. Oversikten er som den skal være i en SUV, meget bra.

Finfin utsikt

Jeg er spent på hvordan jeg vil like en firer i en luksus-SUV. At Mercedes med denne MLen tilbyr den «lille» 250-motoren, gjorde den unik mot konkurrentene frem til BMW gjorde det samme med X5, og den gir kjøperne mulighet til å spare ca 150 000 kroner ved innkjøp, og mange liter drivstoff gjennom noen år med bruk. Motoren, som har 204hk og hele 500nm, gjør iallfall ikke bilen undermotorisert idet den sender 2,2 tonn SUV til hundre på 9 sekunder. Samtidig gir den ikke følelsen av å ha masse kraft i overskudd slik en 350 gjør, og det tar bort bittelitt av totalfølelsen av luksus som vi er vant til i biler i denne klassen. De første milene tenker jeg også stadig vekk over motorlyden. Oppe i fart hører du den ikke, men ved akselerasjon og i småkjøring gjør den seg bemerket som den fireren den er. Da jeg i tillegg ikke er spesielt glad i dieselbiler, tenker jeg at denne motoren kanskje ikke hører helt hjemme i en bil i denne prisklassen. Etter noen dager må jeg imidlertid innrømme at jeg ikke tenker så mye over det. Og jeg har ikke prøvd siste generasjon ML med sekser, så jeg har ikke et bra sammenlikningsgrunnlag. Uansett er jeg helt sikker på av V8 bensin er den motorvarianten som gjør ML perfekt. Ved dieselpumpen tar uansett 250-motoren igjen mye. Veldig mye. For selv om ikke MLen når helt ned til fabrikkstallet på 0,57 i forbruk, går bilen ganske enkelt latterlig billig. Dette er en enorm SUV på 2,2 tonn som gjør 0-100 på 9 sekunder, og så går den uproblematisk på rundt 0,8 på blandet kjøring.

Girhendel nede til venstre. Mange funksjoner på blinklysspaken, men enkel å bruke. Smart at man bare kan touche den krommede enden om man vil kjøre pusserne en gang.

7-trinnautomaten som vi finner igjen i mange Mercedeser er bra men ikke fantastisk. Den er med andre ord bedre enn en «vanlig» 6-trinnsautomat, men ikke av samme kaliber som BMWs 8 trinns-kasse, hvor girskift stort sett kun merkes ved at turtelleren faller litt. Skal du ha den funksjonen i Mercedes må du over på twinclutchkassen, og den finner du ikke i ML. Men det gjør ikke så mye, for MLen passer fint sammen med denne konvensjonelle og særdeles myke automatkassen. Girspaken som sitter der vindusviskerspaken sitter på andre biler, fungerer utmerket i praksis og frigjør plass i midtkonsollen. Vil du gire manuelt, gjør du det med hendlene bak rattet.

Testbilen har luftfjæring. Med den følger en del fordeler. Du kan heve bilen for offroadkjøring, bilen går riktig også med mye last eller  tung henger, og du kan justere stivheten i fjæringen alt ettersom du er i et sporty eller komfortabelt humør. Viktigst i praksis er imidlertid fjæringskomforten på landeveien. Luftfjæringen gir en helt spesiell flyt som er vanskelig å beskrive, og som bør oppleves for å forstås. Chassiset har imidlertid noen begrensninger komfortmessig på dårlig vei. Det er nok en kombinasjon av bilens AMG-pakke med enorme 20-toms hjul og at det virker som om luftfjæringen ikke henger helt med på virkelig hullete grusvei.

Jeg har ikke de helt store forventningene til at M-klasse skal være morsom å kjøre på svingete vei. De første dagene prøver jeg ikke heller, og slår meg til ro med at dette er en luksus- og komfortmaskin for alle typer føre og vei. Da jeg en søndag formiddag likevel tar turen inn på skogen for å kjøre en av favorittveiene i nærområdet, setter bilen i sport og klemmer på, åpner plutselig en ny side av bilen seg. Noen sportsbil er den definitivt ikke, men morsomt kan man ha det uansett. Den ligger ganske flatt i svingene og oppfører seg nøytralt i de hastighetene jeg kjører. Antakelig vil den understyre om jeg presser på ytterligere, men det tillater ikke forholdene, så de grensene finner jeg ikke. Spesielt liker jeg styringen ved aktiv kjøring på disse veiene. Den har i likhet med de fleste andre SUVer og nye biler generelt i dag, ikke så mye følelse av veikontakt. Imidlertid er motstanden perfekt, og den er usedvanlig presis uten av den grunn å være nervøs. I kombinasjon med AMG-pakken med 275-brede hjul, gjør den presise styringen det morsomt å finne de perfekte linjene og tangeringspunktene på svingete landeveier i meget god fart. Jeg girer manuelt samtidig, og bruker motorbrems og en for biltypen helt grei gassrespons, til å få den fine rytmen gjennom svingene som er min definisjon av av kjøreglede er. Iallfall innenfor sikre marginer på offentlig vei.

Firehjulsdriftsystemet oppleves som godt integrert. Eller umerkelig for å si det på en annen måte. Det bidrar til stabilitet og gjør bilen nøytral. Jeg kjører noen mil på horribel vintervei bestående av is under, og sørpe-slush på toppen. Ikke ideelt med tanke på bilens dekkdimensjon, men den klarer seg likevel bra. Firehjulsdriften oppleves som mer gjennomarbeidet enn på en del konkurrenter idet du ikke merker at den slår inn og ut eller fordeler kraft til de ulike hjulene. Den bare gjør det den skal. Et bevis på det er at jeg stadig, på disse glatte veiene, ubevisst øker farten for mye og må bremse litt ned for å være på den sikre siden. Man må aldri glemme SUV-regel nr. 1: Bilen er høy og tung, ikke kjør for fort inn i svingene! Hvordan firehjulsdriften fungerer offroad testet jeg ikke, og ikke hadde jeg turt å kjøre denne bilen ut i skogen uten videre, men skal vi tro de som gjør det, er vel M-klasse den eneste ved siden av Ranger Rover og Jeep som har noe som helst i skogen å gjøre.  

Konklusjon
Som det forhåpentligvis allerede har fremgått, er en av tingene som gjør susen i Mercedes ML, de gjennomtenkte og velutviklede detaljene og løsningene som når de legges sammen betyr mye og bidrar til å gjøre prisen forståelig og spiselig selv i avgiftsnorge. Det slike ting som ryggekameraet som vasker seg selv slik at det faktisk har en funksjon annet enn på godværsdager. Eller avstandradaren på cruisekontrollen som fungerer utrolig godt. Du får alt det samme utstyret i en bil til en brøkdel av prisen, men det fungerer ikke i nærheten så bra i praksis. Neste punkt er rett og slett plassen og brukervennligheten for familier. Her er ML en klar vinner. Og så er det den fantastiske komforten enten du skal ned til sentrum eller på langtur. Du kan til og med ha det litt moro på favorittveien om du vil. Alt dette i kombinasjon med den kongefølelsen bilen gir både deg og de som ser deg, utgjør for meg essensen i ML. Og alt dette er også grunnen til at folk liner opp for å kjøpe bilen og ikke minst drømme om den. Med rette.

Kommentar til tabell: For biler i denne klassen er det vanskelig å sammenlikne priser direkte. Både fordi noen ikke tilbyr «bygg din bil-funksjon», og fordi utvalg av utstyr er enormt og sjeldent sammenliknbart.

Pris fra gjelder minste motor, pris testbil utfra beste tilsvarende motor- og utstyrsnivå. Alle andre fakta hentet fra «Autokatalog» og regnes som produsentens oppgitte tall. Informasjonen i tabellen kan være uriktig. Konkurrenter er tilfeldig plukket, men det er tatt utgangspunkt i klasseledende og/eller populære modeller.