Av Vegar Bjørge

For å starte med det opplagte. Jeg liker Opel. Nå er det 3. testen av Opel i løpet av ikke så lang tid og jeg må si at denne gangen er ikke forventningene like store som sist gang jeg kjørte Insignia. Jeg vet nå at Insignia er en fantastisk bil og derfor er jeg mer avslappet denne gangen. Jeg skal kjøre en Insignia på stylter og det gjør at jeg også er litt skeptisk. Har kjøreegenskapene blitt ofret for å få bedre fremkommelighet? Gir 4-hjulstrekk systemet til Opel god nok følelse? Hvordan vil automatkassen fungere?

Vi kan ta en tur innom konkurrentene først. Den opplagte målskiva heter VW Passat Alltrack og med sin 2,0 TDi motor på 177 hk, er dette en kompetent markedsleder. Volkswagen har satset på det kjente og Passat er hyggelig å kjøre i tillegg til at det er kjedelig og typisk Volkswagen innvendig. Hyttefolket setter pris på økt bakkeklaring og godt 4WD-system fra svenske Haldex. Peugeot 508 RXh med hybriddrift. Her er en vanlig 2,0 liter som gir 163 hk og en el-motor som hjelper bakhjulene ved behov. Tilsammen er systemeffekten 200 hk. Denne er selvfølgelig forbruks- og miljøvinneren. Subaru Legacy Outback leveres med 2,0 boxerdiesel som har fått mye skryt. Selv om effekten er beskjedne 150 hk, gir den god følelse av kraft. Subaru er kjent for å være på topp når det gjelder driftsikkerhet. Volvo XC70 er den de fleste strekker seg mot, og noen av de har nådd opp til Volvo hva gjelder premiumsfølelse. XC70 leveres med en ny 181 hk sterk motor som gir en stor fordel hva gjelder kraft. Det her er Norgesfavoritten.

Mørkbrun bil med lysebrunt skinn. Bærre lekkert!

Førsteinntrykket av Insignia Country Tourer er at den er veldig lik Insignia Sports Tourer og det er positivt. Testbilen er mørkbrun og plastikken i sort blir ikke veldig fremtredende. Mye av den elegante formen holdes fortsatt i Country Tourer og det er ikke noe alle konkurrentene har klart. Volvo XC70 ser klumpete ut i forhold til V70. Country Tourer er 14 mm høyere enn Sports Tourer men det synes ikke særlig mye. Bilene som leveres i Norge har kun enkel eksospotte i stedet for doble uttak bak. Det er i grunnen synd men har jo egentlig ikke så mye og si. Innvendig er det like bra som i vanlige Insignia og premium-interiøret er tiltrekkende og jeg kan sitte bak rattet en lang stund å bare nyte. Rattet har forresten en eller to knapper for mye etter min smak.

Mye er digitalt i Insignia og man har ryddet opp i alle knappene forrige modell hadde. Fortsatt er det noen igjen.

Helt klart er det at mye av kjørefølelsen fra Insignia Sports Tourer finner man igjen i Country Tourer. Det slår meg at den er sporty selv om jeg tenker mer på voksne gubber når jeg sitter bak rattet på Country Toureren. Sportsligheten blir enda mer tilstedeværende når man trykker inn sportsknappen så understell og motorrespons blir skjerpet. Automatkassen girer kjappere og man føler man sitter i en racerbil-transporter. Denne bilen er nemlig ingen racerbil, det er den for tung til. Den kan i stedet brukes som slepebil, for tilhengervekt kan være hele 2 tonn. Det er bra drag i motoren, selv om det kunne vært mer så mangler det ikke på kraft. Den drar jevnt fra bunn og man merker at dreiemomentet på 350 nm slår inn ved 1750 omdreininger og holder seg til man har passert 3000. Likevel er det motoren som trekker ned inntrykket en liten smule, for 2,0 literen har hengt med en stund og det merkes i forhold til konkurrentene. Motorstøyen er overraskende høy og når man står utenfor bilen og den går på tomgang, er det ingen som helst tvil om at dette er en dieselbil. Når man setter seg inn bak rattet er motorstøyen borte. Noe som tyder på at Opel har lagt ned mye penger i støyisolasjon, og dette har også resultert i noe høy vekt.

Når jeg nå kjører Insignia Country Tourer så må jeg finne veier den sliter litt med. Det er egentlig en umulig sak, for skal man kjøre seg fast med denne bilen må du ut på skogsveier. Der er det høyden fra karosseri til bakke som setter begrensninger. Jeg prøvde meg på ganske ufremkommelige veier og hadde ingen problemer. Jeg kjørte en vei som ikke var måkt, ca 25-30 cm snø, så spoileren i front subbet i snøen på flere steder. Denne veien bruker jeg om sommeren når jeg er ute og løper, for den inneholder en voldsom bakke som aldri slutter før man er i himmelen. Føles i hvertfall slik når man løper. Midt i denne baken som altså ikke er måkt, stopper jeg Insigniaen for en bakkestarttest i dyp snø. Girkassa står i drive og jeg trykker godt inn gassen. Bilen skyter fart og noen eldre menn som står oppe i lia og ser på, blir forundret og imponerte. De kjører hver sin Toyota Pick Up med 4-hjulstrekk og har parkert litt lenger ned i lia. Spørs om ikke de kanskje går for noe annet neste gang. Når det er sagt er ikke Opel sitt 4-hjulstrekk system banebrytende, men det er et smart system. Det adaptive systemet gir kraft til det hjulet som trenger det mest og i tillegg er systemet utstyrt med en elektronisk differensialbrems som muliggjør individuell dreiemomentfordeling på bakhjulene. Derfor er det sjelden man opplever hjulspinn med bilen.

Stor bagasjeluke som heldigvis er el-styrt. God nok plass til feriebagasjen.

Etter litt testing på vanskelig fremkommelige veier bar det ut på asfalten igjen, og for at du ikke skal tro noe annet, er det her denne bilen liker seg best. Det er en cruiser som du kan kjøre mange, mange mil med og som du også kan ta med på en svingom når du ønsker det. Skal du ha moro på krevende veier gjør Insignia Sports Tourer den jobben bedre, men for oss over 40 er det likevel mye moro man kan ha med Country Toureren.

Noen få negative saker dukker opp når jeg kjører Insignia og den største er motoren. Den er gammel og har ikke helt samme kraft som konkurrentene. Den kunne også vært litt snillere mot bensindråpene. Den er også noe mer støyende enn moderne motorer er. Opel jobber med saken og de har flere spennende motornyheter på gang.
En annen ting mange peker på at er negativt er innvendig plass. Insignia er en stor bil og det er en gåte at de ikke har fått til større bagasjerom. Her har form godt foran funksjon, og jeg liker det. 540 liter med bagasje er mye og bare noen få liter mindre enn Volvo XC70, det er 14 liter mer enn i Subaru Outback, 508 RXh har kun 400 liter til bagasje mens Passat Alltrack kan skilte med over 600 liter om du velger bort reservehjul. Plassen der bak er etter min mening mer enn bra nok.
Den siste minusen av meg får Insignia på det nye multimedia-systemet. Dette har mer med at jeg ikke vender meg til museplata i midtkonsollen og bruker heller knapper og hjul i stedet. Touch-skjermen er følsom og fin å bruke, selv om den er for langt unna føreren til at han kan bruke den i fart. Da er det godt med masse knapper på rattet i stedet, men det blir altså en knapp eller to for mye. Dette er min mening. Jeg vil også legge vekt på at dette er små minuser og egentlig ingen irritasjonsmomenter.

Den adaptive lyspakka er superb, og nattkjøring er en drøm med denne bilen.

Plussene er mange og mye av det positive fra Sports Tourer finner man igjen her. Automatkassen var den jeg var mest spent på og den holder absolutt mål. Følelsen i skjaltingen fra park til drive er noe hard, men bilen er ny så dette går seg nok til. Ute på landeveien oppleves girskiftene som meget nøyaktige og rykkfrie. Dette er heldigvis en moderne girkasse som holder standarden som er satt i premiumsegmentet. Det mangler litt opp til ZF-automaten med 8 gir, men det skulle egentlig bare mangle. Opel sin kasse holder mål også når man vil kjøre litt sportslig. Man kan også velge å gire manuelt med padler bak rattet. I en bil på stylter skjønner jeg ikke helt vitsen med dette, og jeg må også le litt av at det finnes en sportsknapp i slike type biler.

Andre store plusser i Insignia er kvalitetsfølelse, valg av materiell i interiøret, høy sikkerhet, lys av ypperste klasse, og et telefonsystem som også har stemmestyrt sms. Prisen er også meget bra, og dette er mye bil for pengene. Du kan lese mer om dette i testen vi gjorde av Opel Insignia Sports Tourer. Teste leser du her.

Konklusjon:
Insignia Country Tourer er en bil det er lett å finne seg til rette i. Den er laget for de som ønsker å kjøre helt fram til hytta også når det har kommet mye snø. Premiumfølelsen er til stede og man merker at Opel har lagt ned mye i forsøket på å nå konkurrenter som Volvo XC70 og VW Passat Alltrack, og dette har man klart. Motoren har litt lite drag men det holder for de fleste. Automatkassen gir behagelig kjøring med nøyaktige girskift og det er ute på landeveien denne bilen trives best. Lysene er ekstremt gode og med Opel Eye har man også skiltvarsler, filskiftevarsler mm. Prisen starter på 495 000 kroner og da følger det meste av utstyr. Min bil hadde i tillegg ventilerte framstoler og soltak i glass.

Til slutt vil jeg takke Opel-forhandler, G. Løkken AS på Kongsvinger for lån av bil.

Insignia signatur i de ventilerte setene.

Nydelige fargekombinasjoner og heldigvis ikke noe treverk i interiøret

Det her unne Opel gjort bedre. I Tyskland får kundene en bakende med doble potter. 

Legg til bildetekst

Med doble potter bak. Slik skal det selvfølgelig se ut.