Av David K Andersen
Å følge med på bilnyheter er en fire-trinns oppgave for meg. Først får jeg se de offisielle bildene som bilmerket presenterer sammen med tekniske data. Så kommer de første prøvekjøringsrapportene fra bilbladene, hvor produsenten har invitert journalister fra hele verden til sitt lanseringsevent med prøvekjøring. Det gir en spennende pekepinn på hvor bra den nye bilen er, men en slik prøvekjøring har også ganske store begrensinger fordi man gjerne legger opp en fast rute for journalistene, og den ruten har en tendens til å befinne seg på parkett-flate og perfekte nyasfalterne veier i Spania. Derfor er tredje trinn mer interessant. Da testes bilene av bilblader «hjemme» over lenger tid og av flere personer. Det er først da man får skikkelig informasjon om hvordan bilen fungerer i praksis. Barn og voksne stues inn i baksetet, bagasjen fylles opp, telehiv og grusveier testes, osv. Dessuten testes ytelses- og forbrukstall uavhengig og settes opp mot produsentens offisielle tall. En bil som gjør det bra i flere tester, er med stor sannsynlighet en veldig bra bil. Siste trinn, er selvfølgelig å få testet bilen selv. Det gir svar på det siste spørsmålet for hver enkelt av oss: Liker vi bilen eller ikke. For det er jo ikke alltid tall og bokstaver klarer å gi oss den infoen en ekte opplevelse kan. Dessverre blir det for liten tid til testing av biler her på bloggen, jobb, familie, og ofte andre fritidsaktiviteter knyttet til bil og motor kommer i veien.
Uansett: Forrige uke hadde vi Geneve-utstillingen med masse nyheter, dog hovedsakelig superbiler og konseptbiler vi aldri kommer til å få sjansen til hverken å kjøre, eller engang se. Denne uken er tørr på nyhetsfronten, men til gjengjeld har det kommet en del tester og prøvekjøringer av mer vanlige biler, og tre av dem har vært uvanlig interessante.
Renault Clio
Ukens positive overraskelse. Det er ikke lett for franskmennene å konkurrere i småbilklassen lenger. For 15-30 år siden satt de standarden. De siste årene, not so much. Forventningene til Peugeot da de kom med nye 208 var høye, og selv om bilen er bra (du kan lese vår test her), er den ikke bra nok til å bringe nye standarder inn i klassen slik den burde for å bli en stor suksess for PSA. Likeledes Citroen C3, som er klassene gråe mus. Ikke dårlig, ikke spesielt bra, men imidlertid veldig anonym. Det selger ikke mye bil for tiden. Da Clio ble presentert for noen måneder siden, virket ikke heller den til å kunne bidra med det helt store. Var det noe med bilen som gjorde at den kunne slå klasselederne Polo og Fiesta? Det så ikke slik ut, men denne uken har Autocar testet bilen, og resultatene er oppsiktsvekkende. Den slår Polo og havner inn et hårstrå bak Fiestaen på en andre plass. Nå er dette den første testen jeg ser og andre blader vil sikkert rangere forskjellig, men Autocar er kanskje verdens beste bilblad med 80 sider redaksjonelt stoff i uken, og de pleier å ha ganske like preferanser som meg. Dessuten minner engelske veier en del om norske: De er svingete, humpete, smale og har dårlig dekke. Hva var det så med Clioen som gjorde trikset? Vel, den er mer moderne og romslig enn de fleste i klassen, blant annet med velfungerende og enkel touchskjerm fremfor knappehavet man blant annet finner i Fiesta. Det var forventet. Det som skiller den ut, ligger på motor og chassis. Den tresylindrede bensinturbo motoren drar bra på alle turtall og ikke minst er den myk, stillegående og har lite vibrasjoner, kombinert med lavt forbruk. Chassiset sies å tilby en imponerende kombinasjon av kjøreglede og komfort. Bilen er morsom å klemme på med på svingete veier samtidig som den er veldig god på komfort ved å svelge unna det meste av humper og dårlig dekke uten at man merker det. Dette var moro for Renault, de trenger en slik bil, og kvalitetene som skiller seg ut, minner mye om det som gjorde franske biler til testvinnere før i tiden. Jeg håper blogg-kollega Vegar, som allerede har testet Peugeot 208, får muligheten til å teste Clioen så snart som mulig for å sammenlikne.
Ford Fiesta ST
I flere år, har det ved siden av Renault, vært Ford som har laget de beste GTI-bilene. Samtidig med at Fiesta nå har fått et facelift, kommer endelig ST-versjonen også. Jeg er skikkelig spent på hva prisen blir på denne bilen i Norge. Med liten turbomotor med mye effekt, lav vekt og lave utslipp, burde det bli en avgiftsvinner for de som liker morsomme biler. Og denne er er morsom: 1,6 liter turbo med 180 hk. Det er veldig mye krefter i en småbil og den klarer faktisk 0-100 på 6,9 sekunder. De første prøvekjøringene ble gjort denne uken, og skal man tro det man leser, leverer denne bilen virkelig. Den er kul å kjøre, men skiller seg ut ved å levere fin komfort. Hvilket er hele poenget med Fords ST-biler. De skal være gode å kjøre til daglig, samtidig som de skal gi masse kjøreglede når den svingete veien dukker opp og humøret tilsier aktiv kjøring. De som vil ha en mer gjennomført og ekstrem bilopplevelse vises videre til RS-avdelingen. Jeg tror Ford er inne på noe her: Ved å gjøre ST-modellen litt snillere og mer brukervennlige enn konkurrenter som Renault Clio 200 og Citroen DS3 Racing, blir ikke bare bilen billigere å kjøpe fordi den får mindre avgifter, men den åpner opp for et større publikum. Som for eksempel meg. Denne bilen skal jeg teste og det gleder jeg meg til. Ser den ikke bra ut også?
BMW 316i
Den tradisjonelle wannabe-bilen for som alle som legger mer vekt på det ytre enn det indre. Med en knøttliten motor har aldri 316 vært det man har snakket høyest om blant bilfolk. Jeg testet selv forrige generasjon 3-serie med motoren på 122hk, det var en bedrøvelig opplevelse og ikke engang i svimeslått tilstand ville jeg vurdert å legge 350 tusenlapper på bordet for noe sånt. Nå har ting snudd opp ned. 316i har nemlig fått turbo. Antall hestekrefter har ikke hoppet i taket, det er nå 136 av dem, men med lavere vekt og betydelig høyere dreiemoment leverer bilen varene så det holder, skal man stole på de som har prøvd den. 0-100 går på 8,9, og den føles visstnok som en «ekte» BMW med rikelige porsjoner kjøreglede. Med prislapp som fortsatt ligger på rundt 350 000 avhengig av utstyr, er dette en spennende bil for pengene. En håndfull tusenlapper gir muligheter for chiptuning og opp mot 190 hk.
