Av Vegar Bjørge
Første antydning til vårvær gir en pirrende følelse i kroppen for de aller fleste av oss. Noen blir vårkåte, andre får grønne fingrer mens atter andre får løpetid. Jeg får litt av alt i tillegg til bilkjøps drømmer. Våren gir oss bilintereserte forsmak på bilsommeren. Grombilene blir tatt ut fra garasjen og godlyder høres over skog og hei. I år kom den første antydning til vår 24. februar, og selv om dette er litt tidlig for entusiastbilslepp, går tankene mine den veien. Jeg hørte flere Porscher oppe på RV2 tett fullt av 2-3 Ferrarier og noen Chevrolet Corvetter. Virkelig eller fantasi? Veit ikke. Vanskelig å avgjøre, men mest trolig det siste ettersom lesestoffet i solsteiken er eldre bilblader. Jeg gikk på et ordentlig kupp i vinter og fikk hjem 5 store esker med eldre bilblader, og det må nok flere solskinnsdager til før bladene er fortært. Det er i disse bladene som drømmene om entusiastbiler lever og vokser.
Kanskje du er som meg og går i tanker eller drømmer om en entusiastbil som er din. Hva om man for eksempel skulle få inn storgevinsten hos Norsk Tipping eller man virkelig skulle få gjort en virkelig smart investering som betalte seg? Kanskje en lønnsforhøyelse som ligner Stoooooordalen eller noe slikt. Da er ikke entusiastbilen en drøm lenger og hva skulle man da hatt? Jeg skulle først hatt meg en låve å ha bilene i, for det blir ikke en, det blir flere. Der er nok jeg som mange andre, vanskelig å velge. Men hva skulle man kunne kjøpe. Jeg skal gi deg noen grombiler her å prøve og gi deg noen råd. Det første rådet kommer med en gang. Kjøp en bil av en entusiast.
Noen vil tro at det er en stor fare i å kjøpe entusiastbil, men det er ikke noen større fare i det enn å kjøpe seg en vanlig bruktbil. Man må ta noen forhåndsregler. Bruktbil er tross alt bruktbil. Det er uansett slik at en entusiastbil har blitt brukt og fått behandling av noen som virkelig elsker bilen. De har stelt og dulla med kjøretøyet mer enn det de har gjort med kjerringa og den får mer stell enn barna. Alt av penger går til bil og det blir ikke brukt Firstprice produkter. Tacoen som serveres fredag kveld er kjøpt på billigsalg for å ha råd til olje av beste sort på doningen i den oppvarmede garasjen. Da gjør det ikke noe om det trekker på kjerring og unger. Slik er selvfølgelig ikke jeg. Jeg har jo et mer normalt forhold til biler. Kjerring og unger går forran alt og selvfølgelig ville ikke jeg brukt myyyye penger på entusiastbil. Men om jeg skulle…….
Hva er entusiastbil? Vi er vel enig i at det ikke er en Toyota Auris. Heller ikke en Audi 80 1,8 S fra 1989. Men kanskje man ikke trenger å gå så altfor langt unna. Den perfekte entusiastbil, om man tenker kvalitet, burde være en Toyota. Nå finnes det ikke så veldig mye spennende fra denne kanten, men vi skal nok kanskje finne noe. I hvertfall kan man si at nye GT 86 vil kunne kvalifisere for mange som en entusiastbil. For meg duger en GT 86 men jeg gir nok ikke 500 000 kroner for noe som ikke er mer spennende. Porsche og Ferrari vil da smake bedre. Jeg kommer nok tilbake til det.
Når våren kommer tenker en del på Cabriolet, men for meg er det noe av det mest oppskrytte biltype som finnes. Jeg kan faktisk ikke finne noe positivt med en slik type bil. Du er kanskje ikke enig, men faktum er at i Norge er en slik bil ikke behaglig hverken med eller uten tak. Vekta er ofte 100 – 200 kg høyere enn en coupe i samme størrelse og vinden finner vei inn i coupen både via støy og bevegelse. Nei takk! For de som vil synes kan det kanskje være lokkende å kjøre åpent de få dagene gradestokken beveger seg over 25 grader, men det skjer ikke ofte, og jeg er ikke en av de. Skal du ha åpen bil, vil nok jeg velge en roadster som er bygget som nettopp det. Altså en bil som ikke er bygget som coupe for så å få taket kappet av. Roadster av en slik type er Mazda MX5, og dette er kanskje den beste. Du får den fra 50 000 kroner, til og med billiger, og denne er det mange av. Dette er verdens mest solgte cabriolet og det er en kjøreglad bil. 1. generasjon kom 1989 og den er like bra nå som da den kom. Den har alltid tålt og bli kjørt hardt og selvfølgelig får du japansk kvalitet på kjøpet. Uansett hadde jeg valgt en som er eid av en entusiast i stedet for å kjøpe bil av noen som ikke skjønner hva bil er. Dette er nemlig en motebil som mange har likt å synes i. Velg med omhu for det er et godt utvalg. I samme kategori finnes også Fiat Barchetta, MG F og BMW Z3 eller den nyere og dyrere Z4. Mercedes har også en liten roadster i sin SLK. Hvilken av disse man velger er smak og behag, men om man ikke velger den fornuftige MX5, ville jeg gått for en Fiat Barchetta. Italiener med karma som overgår MX5, og kvalitet som gir selv ingeniørene blant oss utfordringer. Likevel er den mer lekker og uvanlig enn de andre. Det er viktig for meg. Entusiastbilen skal nemlig ikke være lik den som står i oppkjørselen til naboen. Z3 har kanskje mer pondus, men den er absolutt ikke pen. Mercedes SLK er for sossete etter min smak og ikke så veldig lekker den heller. MG F kommer bra nok ut til å være reserve om jeg ikke finner en fin nok Barchetta. Entusiast eiet er uansett et must! Alle disse bilene får man for en rimlig peng og man kan fortsatt ha de uten å ha overgitt kjerring og unger til Frelsesarmeen.
Entusiastbiler handler egentlig ikke om hva som er best, raskest eller penest. Her har vi alle våre utvalgskriterier og takk Gud for det, ellers hadde ikke mange Bobler fått overleve. Nå fortstår ikke jeg helt det med å samle VW Beetle, eller Bobler på folkemunne. Den er ikke pen, går ikke fort og har ingen god veiholdning selv om den har motor over drivhjulene. Jeg har hatt en og den var noe så sjelden som en 1303 S fra 1975 med orginalt soltak og 1,6 liters Golfmotor med vannavkjøling. Porschevinge og bredda skjermer gjorde sitt, og dette er nok det nærmeste en entusiastbil eller hobbybil jeg har kommet. Jeg har vokst meg vekk fra boble drømmer og oppjazza ungdomsbiler, og ønsker meg heller en familiebil med litt ekstra krutt i eller en eldre «kompakt»-modell fra min oppvektstid.
SUV-modeller er det som har blitt norske folks familiebil. Både jeg og David er av den formening at dette er oppskrytte biler og noe vi i utgangspunktet ikke trenger. Hvertfall ikke i de utgavene som selges i dag. De ble egentlig bygget for å takle tøft terreng, men både BMW X5, Mercedes ML og Audi Q7 er bedre på landeveien enn i skogen, og når jeg nevner VW Touraeg som eneste terrengbil som er bedre i skogen enn på landeveien, er ikke det fordi den er så enestående som terrengbil, men fordi den ikke er så veldig god på veien. Den takler riktignok unnarennet i Holmenkollen i alle retninger, og det gjør ingen av de andre nevnte. Den er også oppkallt etter nomadeflket i Nord-Afrika, selv om det ikke gjør den til en bedre terrengbil. Men finnes det en entusiast SUV? Lamborghini bygde en terrengbil på 80-tallet med Countach motor og robust utseendet. Bilen ble hetenes LM002. Dette ble en bil for de rike og det ble bygget kun 328 av den. Den er 2,00 meter bred og var tenkt som et militærkjøretøy. De aller fleste ble solgt privat og her kan man altså få en suv som ikke naboen har. Prisene er høye og fortsatt for de rike, og du må til utlandet for å finne en. På www.mobile.de finner jeg for tiden 7 stykker og prisene starter på 88 000 euro, omtrent 660 000 norske kroner. Før avgifter. Regn med noe større vedlikeholds og service budsjett enn det MX5èn trenger. Vi skal se på flere suver som samleobjekter ved en senere anledning.
De fleste som er på jakt etter en entusiastbil må ofte gå på kompromiss med madammen og barn du ikke har overgitt til Frelsesarmeen, og da finnes det heldigvis en del annet og velge enn italienske fullblodere. Er du også avhengig av å bruke bilen som fremkomstmiddel, har heldigvis fabrikantene laget familiebiler som har sportsbilsambisjoner. Alfa Romeo var de som lå lengst fremme med slike ideer, men de har blitt tatt igjen og kjørt i fra så det holder. Er du likevel av det tøffe slaget som ikke tenker så mye på vedlikeholdsbudsjettet ditt, kan det være lurt å titte på Alfa Romeo 156 GTA. Denne kom både med sedan- og stasjonsvognskarosseri. Jeg ville kjøpt sedan karosseriet, og det er fordi stasjonsvognen ikke byr på noe særlig større plass og da er vitsen med ryggsekk borte. Nå finnes det 1 til salgs på finn.no og dette er en 2003m. sedan som har gått 124 000 km og koster rett under 200 000 kroner. Det beste med bilen er at prisen helt sikkert er prutbar. 3,2 liters 6 sylindret motor med 250 hk og herlig lyd gir deg oppmerksomhet, og når bilen er ganske stilig, er vel de viktigste kriteriene for en entusiastbil nådd. Har du mer penger bør du vurdere 159 GTA som er etterfølgeren. Denne fikk 15 hk mer og har bedre kjøreegenskaper, uten at jeg har fått testet dette. Har du ikke mye penger kan en av de mindre motoriserte Alfa 156 eller 159 være verdt en titt. Her får du biler fra rundt 30 000 kroner, i hvertfall når det gjelder 156, og både 1,6 og 1,8 literen har sporty kjøreegenskaper og friske motorer. Utseendet er heller ikke å forakte, og de er penere enn GTA-modellene med plastikk styling. Uansett så velg riktig farge!!!
Jeg skal ta dere med videre i min entusiastbil verden ved en senere anledning, men la meg til slutt skrive noen linjer om Ford Escort RS2000. Det er kanskje den bilen jeg mest av alt ville hatt. Kanskje! BMW 2002 Tii eller Turbo er også høyt på ønskelista i tillegg til Opel Manta GSI. Dette er modeller jeg vokste opp med og som var datidens stjerner i bilblader. Det blir tvilsomt noen RS 2000 på meg. Prisene begynner og bli vel høye og det er ikke uvanlig at slike biler går for 300 000 kroner og mer. BMW 2002 er da et rimeligere alternativ, selv om disse også havner på 100 000 kroner og oppover for pene eksemplarer. Opel Manta er en modell som kanskje er for kjedelig å ta vare på. Det er ikke mange av disse til salgs lenger, og for meg som gjerne vil ha en god kjørbar bil, er utvalget skralt. Det er lettere å få tak i en Ferrari 250 GTO…. Nesten… Følg med videre på bloggen for her kommer det flere entusiastbiler og rare tanker etterhvert…..
