Kommentar: Min biluke 4

Alle som kjører billøp i Norge må være medlem av en klubb. KNA Vålerbanen, en undervadeling av KNA Solør Motorsport, er min klubb, og forrige helg ble det avholdt årsfest. Diverse aktiviteter, middag, fest og premieutdelinger sto på programmet, og det ble en hyggelig kveld for de av klubbens medlemmer som var med. Det beste for min del, og jeg vil tro for de fleste andre også, er den sosiale biten. Man treffer igjen folk man bare ser om sommeren og gjør samtidig nye bekjentskaper på tvers av grener. 

Foruten fjorårets bragder, blir naturlig nok det viktigste samtaleemnet kommende sesong og hva man holder på med av forberedelser. Det er slående hvor mange dyktige folk det er der ute som holder på med bilsport. For oss vanlige dødelige, kan et clutchbytte eller en forstillingsoverhaling fremstå som en nærmest uoverkommelig jobb som enten tar veldig veldig lang tid, eller koster voldsomt mye penger. For ikke å snakke om restaurering eller ombygging. Hvem kjenner ikke en eller annen fjott som har brukt ti år på å rustsveise venstre hjulbue på en kjær gammel Rekord, fem år på søndagsbilens motoroverhaling eller har letet etter burgunder-rødt dørtrekk til en Amazon siden han ble født. I mellomtiden ruster prosjektbilene bort i hagen, får et tvilsomt låvetak i hue, eller blir tvangssolgt etter at kona har tatt utleggsforretning. Derfor er det ikke vanskelig å bli imponert når man snakker med motorsportfolk. Et motorbytte er som å skifte olje for oss andre, og en kommende løpsbil blir gjerne strippet ned til atomer, før den i løpet av en måned eller to står klar som løpsbil med annet hjuloppheng, motor fra en annen produsent, veltebur og det hele. Gjerne utført på kveldstid etter jobb. Dette får meg til å tenke på den torsdagen og fredagen i august, som jeg brukte til å skifte girkasse på en bilcrossbil. Ved siden av meg i verkstedet gjorde PBC Auto følgende i samme tidsrom: Sveiset stålfront på en ny bil, demonterte motor, girkasse og hjuloppheng foran og bak fra en vraket bil og monterte det inn i den nye, bygde om til fuel cell, lakkerte bilen og eh… ja… egentlig alt som er mulig å gjøre. På to dager altså. Ikke normalt.

Uansett: Det er imponerende hva folk får til. Jeg skulle gjerne hatt den evnen, og selv om man alltid kan bli bedre, får jeg håpe kjøringen går bedre enn skruingen kommende sesong for min del. For å ta igjen tråden fra starten av, så blir det mye spennende å følge med på til sommeren. Noen kommer med nye biler, noen modifiserer kraftig og andre beholder det de har, men satser høyt på resultatlisten i vanskelig løp og serier.

Det blir nok mer ferie enn noe annet, da kursen settes mot USA i mars, men litt bil skal det nok også bli når man først finner veien til bilens hjemland. Turen ble bestilt forrige uke, og nå lurer jeg veldig på hva slags bil jeg skal leie. Forrige gang ble det Ford Mustang og tidligere har jeg kjørt mye europeiske biler når jeg har vært der, så lurer rett og slett på om jeg ikke skal få tak i en ekte amerikaner denne gangen. Kikker litt på Cadillac og Lincoln. Vi får se hva jeg ender opp med. Har tenkt å teste noen biler og stikke innom et billøp, eller to. Blant annet går den første runden i det amerikanske mesterskapet i dragracing for gateregistrerte biler like i nærheten av der jeg skal være. Det er visstnok skikkelig stort opplegg med masse folk og biler.