Av Vegar Bjørge
Jeg satt en kveld og surfet på finn.no og plutselig kom jeg over en annonse på en spesiell bil. En 1991 modell BMW Z1. Det beste var at bilen skulle selges i nærheten av der jeg bor. Jeg avtalte en dag med selger, Magnar, som var intressert i å vise frem bilen. Jeg må jo med en gang si at hadde jeg hatt pengene skulle jeg ha kjøpt den. Magnar er BMW entusiast og han hadde ikke noe imot å lufte bilen så jeg kunne få et nærmere kjennskap med den.
Litt bakgrunn før vi tar selve bilkjøringen. BMW Z1 ble bygd i begrenset antall nærmere bestemt 8000. Motoren er en R6 på 2,5 liter og 170 HK. Kanskje den aller beste motoren BMW har laget. R6 er sammen med V12, den motoren som har best balanse. BMW Z1 kom i mars 1989 og BMW lot den være i produksjon til juni 1991. Kun et motoralternativ var tilgjengelig, og det var den fantastiske R6 fra 325i. Bilen er liten, bare 392 cm lang, 169 cm bred og 123 cm høy. Den er lett i forhold til dagens biler, bare 1250 kg pluss fører. Den byggdes på E30 plattformen og kjøreopplevelsen er fantastisk. Det kommer jeg tilbake til.
Z1 ble først vist for publikum i 1986 og gjorde sin offentlige debut på Frankfurt 1987. Responsen var overveldende og BMW hadde 5000 ordre før produksjonsstart.
Magnar er nøye med at bilen skal testes i solskinn, og torsdag var dagen med mest sol. Jeg gledet meg hele dagen, for Z1 er en bil jeg alltid har likt. Den var tøff, ikke veldig pen, men spesiell. Kun plass til 2 og et lite stofftak og rare dører. Dørene går ned i stedet for utover. Dette gjør at innsteget i bilen blir litt spesielt, og det kan være utfordrende for de som er litt stive i ledda. Det gikk greit for meg. Bak rattet blir jeg først overrasket over hvor moderne den er. Dette er trossalt en bil som er 20 år gammel. Jeg starter opp og blir også overrasket over lyden fra motoren. Dette kommer til og bli fantastisk. Bilen svarer på den minste gassrespons og når jeg kjører ut fra Grinder og mot Kongsvinger er det fristende og gi på litt ekstra. Fantastisk lyd opp mot rødmarkeringen på over 6000 omdreininger. Det er så jeg har lyst til å tømme alle de 5 girene hele veien opp. Det går jo dessverre ikke på norske veier.
Girkassa er av 5 trinns typen og er lett å bruke, selv om det kanskje er nettopp på denne det merkes at bilen er fra 90-tallet. Den er litt tettsteget, men kunne vært tettere, den er ganske presis, men kunne vært enda litt mer presis, men den er nok en av de beste girkassene fra den tiden. Den kom fra 325iX og fungerer uansett tilfredsstillende i dette eksemplaret. Magnar vil at vi tester den på svingete veier, og det går opp for meg ganske fort at denne er ikke laget for motorveien. Det er ute på landsbygda på smale veier den trives best. Luktene blir merkbart kraftigere når man kjører roadster og lyden er også godt tilstede. R6-motoren murrer og det er en fryd for ørene å cruise langs veien, men jeg får ikke testet den fullt ut. Jeg legger gassen godt mot gulvet i de skarpeste svingene, og gokart følelsen er merkbar. Jeg har likevel på følelsen at jeg er langt unna noen form for grenser og gir etter en stund rattet til bilens eier. Han og jeg har pratet allerede mye BMW, og mens han kjører blir det mer.
Han handlet Z1’en i Skien, og det er en av 3 i Norge. Ingen ble solgt nye her i landet, og skal du ha en, bør du kjøpe denne. Alternativet er å hente en fra Tyskland, noe som innebærer større risiko. En annen fordel med en bil som befinner seg i Norge er at den ikke blir så dyr å hente. På slike biler er det ikke veldig mye å spare på import. Utvalget er selvfølgelig bedre i Tyskland, men det er på både godt og vondt. De 3 som er i Norge kan være enklere å vite tilstanden på, og denne som befinner seg på Grinder, har ikke mye skrammer. 100 000 kroner er kostet på av Magnar, og han har hellakkert og byttet topp på den i tillegg til mye annet. Det gjennstår litt innvendig for at den skal være helt 100 % strøken.
Magnar fyrer på fra Roverud over Brandval og til Grinder. Han drar den hakket lenger på gira enn det jeg tørr, og han kjører vassere i svingene, men fortsatt skjønner jeg at den ikke er i nærheten av sine grenser. Morsom bil som har fått prøvd seg på bane, noe som må til for å teste grensene. 1 tur på Vålerbanen var likevel nok, for Magnar er en gentelman mot bilene sine. Det blir brukt men ikke herjet med. Denne Z1’en har ikke sett snø og ikke blitt kjørt på grusvei med av han. Det merkes for det er ikke antydning til noe slerk eller rakling i bilen. Den er tight og fin og har ikke en eneste steinsprut i lakken. Plastkarosseriet er også helt feilfritt og bilen er en fryd for øyet. Vi nærmer oss avslutningen for prøveturen og jeg må si bilen imponerer. Den har alt en kosebil skal ha. God lyd, fine kjøreegenskaper og spennende design. Prisen for herligheten er 250 000 kroner. Det er den absolutt verdt!
Nå var jeg sikker på at dagen var over, men utenfor huset til Magnar står «konebilen». Z3 M Coupe. Om jeg har lyst til å prøve den? Selvfølgelig blir det en tur med den også. Nå kjører vi opp til Kirkenær og på de få kilometrene skjønner jeg råheta denne bilen representerer. Den når 100 km/t på 5,0 sek, har ca 340 hk. Magnar har satt på et effekt anlegg og det har en fantastisk lyd. Bilen slipper enkelt på tørr asfalt, men jeg er jo ikke lenger 18 år så burning overlater jeg til andre. Jeg spør Magnar om han ikke vurderte M3 for det er jo en mer hverdagsbil. Men for Magnar er det for vanlig med M3 og han vil ikke være en vanlig kar. Og det er jeg helt enig i.
Etter at jeg også har fått sett hverdagsbilen hans, en BMW 530 D sedan setter jeg meg i bilen og drar hjemmover. Det er et par ting som har imponert meg i tillegg til bilene og den ene er at en mann som Magnar også har en raklebil. Det er ingen BMW, men en Jeep Cherokee. Det som er imponerende med det, er at alt av BMW som han har var så perfekte og nydelige, så det var ikke naturlig å tenke at han har noe som rakler. Den andre tingen som imponerer er at han fortsatt har lappen i behold, og etter det jeg forsto har han aldri mistet den. Det er imponerende!
Så må slaven hans, gressklipperen, klippe plenen hele dagen lang, mens han er ute og kjører bil. Foreløpig er Magnar den jeg har vært bort i som har den beste grunnen til å ha elektrisk og selvgående gressklipper! Takk til Magnar for en fortreffelig ettermiddag og til BMW for at de alltid har laget fine og spennende biler.
