Av Vegar Bjørge
Noen ganger må vi ta farvel. Det kan være tøft, men det må gjøres. Noen forsvinner og noen kommer til. I dag skal vi ta farvel med noen bilmodeller og først skal vi ta farvel med Toyota HiAce. Heldigvis vil noen si, mens menigheten vil sørge. Det er nemlig ganske mange i vårt land som vil savne HiAce’en. Det gjelder ikke meg. Jeg synes den er oppskrytt. Likevel skal vi hylle den. Gi den ære på slutten av dens levetid. Vi kommer nemlig aldri mer til å se den i salg slik den er i dag. Det kan hende det kommer ny utgave, selv om det er tvilsomt. Vi hyller den fordi den alltid har måtte bære værktøyet vårt. Uten å klage, og for det meste uten å rote til det. Den har stort sett alltid gjort at vi kommer i tid, enten vi er rørlegger, snekker eller elektriker. Den har levert masser av pakker, både for Posten og for andre. Den har også levert barn i barnehage og fraktet familier på ferie. Syke og skadde har også fått være passasjerer, sammen med kjeltringer og drapsmenn. Den har blitt brukt til alt og er slående lik en potet. Hvil i fred å stå aldri opp igjen!
 |
| Toyota Hiace av 1. generasjon |
Volvo V50 er det kanskje færre som vil savne, men jeg kommer til å savne den mer enn HiAce’en. Volvo V50 har også fraktet barn i barnehage og familier på ferie. En tanke trangere og sykler, akebrett og skier må på taket eller i henger bak. Der plass er mangelvare i forhold til hos HiAce, glimter V50 til med overlegne kjøreegenskaper. Den har ikke markedets vasseste og mest sportige levesett, men den leverer komfort og kjøreglede på et sett vi nordmenn liker. Den har aldri vært mest solgte bil i Norge, men i flere år solgt gjevnt over bra. Nå som den er i ferd med å avslutte tiden sin blant oss, er den på sitt beste. Nå får du kampanjemodeller til gode priser og utstyrspakker som er satt ned med flere titusener av kroner. Har du lommebok hvor penga brenner, anbefaler jeg kjøp av 2,0 D med 136 HK i stedet for minste dieselen på 1,6. Den større dieselmotoren gir bilen de kreftene den trenger, og behovet for noe særlig mer effekt trenger du ikke så sant du ikke skal kjøre racing med bilen.
Aston Martin DBS er en annen modell som nå går i graven. Den skal først bygges i en avsluttende modell. Få, untatt de bilintreserte, kan se forskjell på Aston Martin sine modeller, men DBS er flaggskipet og den største av Aston Martins sine 2-dørs coupeer. Da den kom i 2007 erstattet den Vanquish S, og den bygger på DB9 fra 2004. Bilen fikk en 6,0 liters V12 motor med 510 HK og toppfart er godt over 300 km/t. Bilen måler 472 cm i lengde og bredden er 190,5 cm. Vekten stopper på forholdsvis lave 1695 kg. Nå er det slutt, men Aston Martin vil først selge ut 100 modeller kalt Ultimate. Den får mørkere grill og sota baklamper i tillegg til mye eksklusivere intriør. Kommer både som Coupe og roadster. Løp og kjøp. Erstatteren er her i løpet av ikke alt for lang tid.
 |
| Aston Martin DBS Ultimate |
Maybach blir nå gitt opp av Mercedes, etter at de prøvde og puste liv i det gamle merket som har røtter fra Mercedes. Wilhelm Maybach, som grunnla merket, var direktør for Daimler Motoren Gesellshaft. I 1907 sluttet han for å starte egen bilproduksjon. Luksus merket Maybach var født og skulle leve fram til 2. verdenskrig brøyt ut. Under krigen var det tunge tankser som ble produsert i fabrikkene. Etter krigen ble aldri bilproduksjonen startet opp igjen, og i 1960 ble Maybach kjøpt av Mercedes. På Tokyo Motorshow i 1997 skulle merket igjen frem i lyset. Mercedes viste da en luksusbil i ypperste klasse som fikk navnet Maybach. To modeller skulle bygges, modell 57 og 62, hvor tallene står for størrelse i desimeter. I tillegg fikk du hver av modellene i utgave S, som skulle står for special, og fikk dermed det ekstra som noen få kanskje syntes manglet. Det ble litt mer power i maskineriet også, og de vasseste Maybachene var gode for over 300 km/t. Ikke dårlig for en panservogn som nesten veier 3 tonn. Det ble også produsert en konsept bil som het Exelero og en åpen utgave som fikk det klasiske navnet Landaulet. Nå er det slutt og Mercedes har subsidiert hver modell med nesten 3 millioner kroner, og vi klager på bøndene.
Saab-sagaen har nå pågått altfor lenge og jeg sier nå adjø til Saab. Heldigvis kommer vi til å se svensken mye mer på veiene enn Maybach, og jeg kommer til å smile hver gang jeg ser en av vår naboers kreasjoner. Håpet lever nok fortsatt hos enkelte at det skal bli produksjon i Saab-fabrikken i Trollhättan, men for realistene er det nok bare å innse at det er over nå. I 1949 kom Saab 92 og fra da til nå har det blitt produsert flere millioner biler. Dessverre klarte de å blande seg sammen med General Motors på midten av 90-tallet, og fra da av har det kun vært spørsmål om tid før slutten skulle komme. Saab siste produksjons modell var nye 9-5 og de fleste regnet med at den skulle tiltrekke nye kjøpere til merket, men den var nok ikke bra nok. Den sto litt etter både BMW, Audi og Mercedes så mange mente at global suksess var et godt stykke unna. Spyker kjøpte Saab i 2010 og det er en del som mener at dette var slutten for merket, men jeg tror Victor Muller gjorde det han kunne for å redde Saab, men til slutt ble pengekassa tom. Konkurs er uansett resultatet for dette tradisjonsrike svenske merket og vi håper det for alltid vil huskes for sine fantastiske modeller.
 |
| Håpet som forsvant |
