Av David Kordahl Andersen
Nå må snart somling og utsettelser ta slutt og jeg må komme igang med en eller annen form for motorsport. Første skritt ble tatt på fredag med kurs og praksis for hastighetslisens.
Hastighetslisens sier kanskje ikke så mye for dem som ikke er inne i motorsportmiljøet, men det er altså «førerkort» man må ha for å kjøre bil på bane. Det er Norges Bilsportforbund som styrer all motorsport på fire hjul i Norge og de krever altså at alle som deltar i motorsport har en lisens. Man kan ta egne lisenser for en del grener, men tar man hastighetslisensen, kan man kjøre alt unntatt rally og dragracing. Man er debutant til fire løp er godskrevet i løpet av maks to år, så her må man igang!
Teoridelen, som tok mesteparten av dagen, var faktisk ganske interessant. Det er en god del som skal på plass før man kan kjøre og det er en god del som er lurt å vite før man kjører. NBF gir årlig ut en bok som inneholder alt av reglement for de ulike grenene og det er i prinsippet det å bruke denne boken man lærer på kurset. Her finner man alt fra regler om påmelding til løp, til hva slags tekniske krav som stilles til kjøretøyene i de ulike formene for bilsport.
Med kurs og prøve vel overstått var det klart for dagens høydepunkt: Praksisdelen. En time på Vålerbanen for å kontrollere at flaggregler og andre ting sitter etter teoridelen. Kursdeltakerne kunne enten stille med registrert privatbil eller lisensiert løpsbil. Dette medførte et temmelig bredt spekter av biler på banen kan man si. Av privatbiler fant man det meste fra Porsche 911 og Panamera til Ford F-350 og Nissan Quashqai. Av løpsbiler var det en del som hadde leid Volvo S40er av Vålerbanen (noe jeg angrer på at jeg ikke gjorde) og en del som stilte med egne doninger. Her var det en del Shortcars, en «gatebil»-Mitsubishi Evo, noen Lotus Seven med mer.
Undertegnede stilte med 97 Honda Accord 2,2 Automat. Ikke akkurat noen banebil kan man si. Beskjeden før start var grei: Følg skilter og regler, ellers er det fritt frem for fart og forbikjøringer. Yess.
De fleste har et konkurranseinstinkt som er noenlunde jevnt fordelt over ulike ting, eksempelvis fotball, brettspill, løping, ytelse på jobben, whatever. Mitt konkurranseinstinkt er samlet sammen fra alt annet og fokusert på en en eneste ting: Det å være raskest med motorisert redskap. Så snart hjelmen er på og kjøretøyet er klar til kamp er det kun en ting som gjelder og det er å kjøre så fort som rå er. Uansett. Dermed var det utrolig hyggelig at jeg fikk nesten tre kvarter på banen og nesten all denne tiden var på grønt flagg. Accorden, mer kjent som Sushi-Buicken, fikk virkelig bekjenne farge denne dagen. Med unntak av jevnt fordelt lettere sparing av bremser, gikk den på full skur i sammenhengende 35-40 minutter. Helt klart noe av det artigste jeg har gjort. Mistet bakenden på bilen i en av de raske svingene ved en anledning men klarte såvidt å hente den inn igjen, ellers gikk alt bra. Bremsene holdt såvidt, kanskje fordi de var nye, og takket være litt fuktig bane de første rundene var det igjen litt av dekkene i etterkant. Hondaen imponerte faktisk ganske stort, skal lage en sak på den bilen senere, mer om det da.
 |
| Horn på tur ut under hjelmen |
Så var det bare å komme igang. Aller helst vil jeg kjøre rally, men det er dyrt, så i sommer skal jeg prøve litt bilcross. Så tipper jeg det blir rallycross, men vi får se. Først må man finne ut om man har noe på en bane å gjøre i det hele tatt. Er selvfølgelig sikker på det selv, men det trenger jo ikke å bety stort.
