Test: Kia Sorento

Tekst og foto: David K Andersen

Markedet for SUVer og Crossovere vil ingen ende ta og er hot som aldri før. Med nye Sorento har Kia kastet seg inn blant de store og luksuriøse. Der er det tøft å hevde seg – kan Kia klare det? Vi har testet!

Kia Sorento er…
Ok, denne er enkel: En stor SUV. Det mangler bare noen få cm på lengden opp til biler som BMW X5, Mercedes GLE (ML) og Porsche Cayenne. Vi snakker tre seterater, bagasjevolum på 605 liter og egenvekt på snaut 1,9 tonn. Med en pris på 719 900 for fullutstyrt bil, kan du enten spare en hel del mot nevnte biler, eller så får du betydelig mer plass enn i mindre biler som BMW X3 eller Land Rover Discovery Sport som koster omtrent like mye.

Og hvorfor setter jeg den bare i samme bås som premiumbiler? Rett og slett fordi det med unntak av Hyundai Grand Santa Fe, ikke finnes samme type bil fra andre.

Dermed blir spørsmålene både om den kan hamle opp med premiumbiler, og om en Kia kan være verdt over 700 000.

Design og teknikk
Spennende utseende er muligens ikke rett beskrivelse, men Sorentos design byr på andre ting i stedet. Som for eksempel at den ser dyr og stor ut. Til vanlig ikke nødvendigvis noen stor fordel, men i denne klassen liker folk at bilen de har brukt en hel masse penger på å kjøpe, sier noe om nettopp det. Jeg synes Sorento leverer godt her – du skjønner med en gang at dette ikke er en Sportage til 350 000, men noe større, dyrere og mer eksklusivt. Den har tilstedeværelse for å si det sånn.

Selv liker jeg fronten best, den har en stor og tøff grill omkranset av småsinte moderne lykter. Det ser kraftig og litt amerikansk ut. Godt tilbakelent frontrute og ellers rent design uten mye krimskrams gjør den enkel og stilig. Og forhåpentligvis litt tidløs.

Under skallet er det meste som normalt og ikke ulikt en vanlig personbil. Her er det tverrstilt motor med trekk på alle fire, selvbærende karosseri og multilink bakstilling. Plattformen er ny og deles for øvrig med den nye store flerbruksbilen Kia Carnival (som ikke selges i Norge).

Motoren er en 2,2-liters diesel på 200 hk og 441 Nm. Den er koblet sammen med en 6-trinns konvensjonell automatkasse.

Interiør
Lenger ned skal vi snakke om både motor, kjøreegenskaper og mye annet. Men jeg tenker at det er her – på interiør – at Sorento må levere. Den vil bli sammenliknet med påkostede interiør fra tradisjonelle premiummerker og da skal man stå på for å henge med. Det har også Kia gjort – de leverer svært godt under dette punktet.

Designmessig er det like fint om i en hvilken som helst premiumbil. Dashbordet har en helt egen form som går ut og inn i kupeen – stilig. Dørsidene har også skarpt design. Jeg synes det er viktig at ting ser annerledes ut på en positiv måte og ikke bare ligner på alt mulig annet. Det gjør det her.

Kvalitetsfølelsen er finfin, nesten alle materialene som benyttes er i soft-touch som det så fint heter, enten det er skinn med sømmer som på dashbordet eller mer gummiaktige greier. Nesten alt i interiøret er eget for Sorento og ikke hentet fra rimeligere modeller – en viktig faktor i leveringen av luksusfølelsen. Helt opp til premiumkonkurrentene som koster mye mer, når den ikke, men den er nærmere enn du tror.

På ergonomisiden, sitter det som vanlig i Kia tilnærmet perfekt. Alt er lett å bruke. Ekstra pluss for infotainmentsystemet som både ser bra ut og fungerer meget godt. Min favoritt er fortsatt systemene med joystick mellom setene, men blant touchbaserte systemer er dette bra. God lyd med Infinity-anlegg er det også.

Utstyrsmessig er denne Exclusiveutgaven temmelig fullproppet. Kjempebra at Kia har fått adaptiv cruisekontroll. Den gjør jobben fint og styres enkelt fra rattet. Sistnevnte er dessuten en liten favoritt – glimrende å holde i og med optimalt plasserte knapper og hjul som er superfine å bruke.

Førersetet er elektrisk justerbart 10 veier, har 4-veis elektrisk korsryggstøtte, ventilasjon og ikke minst en genial elektrisk justering av fremre del av seteputen. Her er det ikke mulig å sitte dårlig uansett hvordan du ser ut. Sidestøtten er begrenset, men passende for bilen. Avstand mellom ratt, pedaler, sete og hvilepunkter for armene er også tilnærmet optimal.

Plass og praktisk bruk
Kort og greit kanon. Det er massevis av plass både foran og i baksetet. Dessuten leverer Sorento et luftig og litt åpent interiør som gir romfølelse og samtidig bidrar til luksusfølelsen.

Bakerste seterad hadde vært litt lettere tilgjengelig dersom midtsetet kunne foldes helt sammen og vippes forover, men da man er på plass bak der, er det ikke halvgalt med plass. Kortvokste voksne kan fint sitte der og har dessuten egen klimajustering.

Bagasjerommet er firkantet, lettlastet og veldig romslig. Da den tredje seteraden er oppe, blir det bare igjen 142 liter med plass, men hva forventer du – bilen er jo ikke 6 meter lang heller. 

Som vanlig i Kia er det massevis av smarte løsninger, rom å legge fra seg ting i, koppholdere, strømuttak og så videre.

Motor, gir og ytelser
På tomgang og ved akselerasjon i lavere hastigheter er det lett å høre at du har en dieselfirer under panseret. Selvfølgelig hadde sikkert en smooth V6 bensin gjort seg, men skal man få levelig innkjøpspris og forbruk, er det i Sorento som i de fleste andre firesylindret turbodiesel som gjelder.

Oppe i litt høyere hastighet er den imidlertid stille, og dessuten er det svært lite vibrasjoner å spore. Komfortmessig absolutt godkjent.

Med masse dreiemoment tidlig i registeret og en automatkasse som er på alerten og klemmer inn lockup kjapt og mykt, føles Sorento kraftfull, konsekvent og rask allerede i lave hastigheter. Det gjør den lettkjørt og kjapp i tett trafikk, for eksempel inn i en busy rundkjøring.

Automatkassen med 6 gir er i det hele tatt en fryd å bruke, den girer stort sett på de stedene det kjennes riktig og den gjør det på en ypperlig måte. Du må være techfreak for å savne 8 eller 9-trinnskasse her – i praksis er ikke behovet til stede.

Dessuten er automatkassen flink til å utnytte motorens største styrke: Skyvet i mellomregisteret. Den sørger for at motoren får jobbe der den har mest krefter – det skjer sikkert både som et resultat av god programvare og godt valg av utvekslinger.

Ved fullt gasspådrag oppe i fart, for eksempel i forbindelse med forbikjøringer, gjør bilens vekt seg til en viss grad gjeldene, og du føler ikke det samme overskuddet av krefter som ved mildere pådrag. Men dårlig går det slett ikke – du har merkbart bedre drag enn i en typisk norsk gjennomsnittsbil. 0-100 går unna på 9,6 sekunder.

Forbruket er oppgitt til 0,67 på blandet kjøring. Vi lå, ifølge kjørecomputeren, på 0,75 og kanskje litt mer de gangene vi kjørte mye i byen. Det er bra for så stor bil.

Veigenskaper, kjøreglede og komfort
Du aner vel allerede at Sorento ikke er konstruert for grisekjøring på svingete veier. Den kan for så vidt være med på det og føles trygg og grei også i den situasjonen, men hverken den eller du synes nok det er spesielt morsomt. Takket være avansert hjuloppheng og store hjul, er det godt med veigrep, så om du har dårlig tid, henger du fint på. Da grensen er nådd, trår antisladdsystemet inn på et tidlig tidspunkt og roer ned bilen.

På komfortsiden er det betydelig lettere å finne kjøregleden. Sorento liker seg aller best på motorvei eller fine landeveier. Der leverer chassiset meget god flyt og reisen kjennes avslappende og behagelig for fører og passasjerer.

På dårligere vei, eksempelvis hullete grusvei, kan nok noen av premiumkonkurrentene levere en noe mer sofistikert fjæringskomfort, men som med mye annet i Sorento, er ikke veien dit veldig lang.

Styringen er presis nok og leverer passelig motstand for biltypen og den kjøringen jeg ønsker å gjøre med bilen. Behagelig og komfortabelt.

Støynivået er behagelig lavt hele tiden uten helt å være i nærheten av å sette rekorder innen sitt felt.

Konklusjon
Da jeg skriver denne testen, føler jeg hele tiden et visst behov for å skrive; vent litt, vent litt: Les hva jeg skriver og prøv bilen selv. Kia Sorento er nemlig såpass bra, at jeg tror mange kan ha litt problemer med å forstå det. I testperioden hadde jeg blant annet med et par ganske bilinteresserte kamerater en kjapp tur ned til byen for å spise middag. Da jeg plukket de opp, var de ganske kalde og hadde smurt på et skjevt smil. Da jeg slapp dem av noen timer senere, hadde de brukt de siste 15 minuttene på å bable om at hvis de hadde hatt råd… eller en gang i fremtiden… Det sier mye om bilen.

Det betyr ikke at Kia Sorento er verdens beste bil. Riktig like bra som tilsvarende SUVer til godt over en million er den nok ikke. Den er imidlertid betydelig nærmere enn du tror. Plass, komfort, interiør og utstyrsnivå er meget gode punkter og gjør Sorento til familietransport av høy klasse. For prisforskjellen opp mot noen av konkurrentene, kan du jo for eksempel kjøpe deg en elbil og ta noen sydenturer.

Priser, versjoner og utstyr
Sorento kom først kun i denne utgaven; altså med alt. Da koster den 719 900. Nå har imidlertid Kia introdusert en rimeligere utgave som heter Active og koster 589 900. Den har samme motor, men manuell girkasse og betydelig mindre utstyr. Jeg har ikke kjørt den bilen, så jeg skal ikke være bastant, men tenker at siden luksusen er noe av det som gjør Sorento, vil det muligens være kjipt å ha en utgave med manuelt gir og stoffseter. Jeg heier derfor foreløpig på denne Exclusive-utgaven.

Data

Ekstra – SUV: Bakkeklaring, 18,5 cm