Test: Nissan Pulsar DiG-T 115 Tekna

Av David K Andersen

Selv om salget av SUVer og Crossovere er stabilt høyt, ser det nå ut til at veksten de neste årene ikke blir like kraftig som tidligere. Istedet ventes kompaktklassen å stå for den største økningen fremover. Dermed er det kanskje ikke så dumt av Nissan, som har vært borte fra segmentet i flere år, å igjen tilby et alternativ i Golf-klassen. Vi har testet Pulsar!

Nissan har ikke dårlige tradisjoner i kompaktklassen, men da markedet endret seg fullstendig forrige tiår, hang de raskt på og la vekten over på crossovere og SUVer. Dermed forsvant gamle storselgere som Primera og Almera mer eller mindre umerkelig bort fra salgs-statistikkene. Almera ble produsert i to generasjoner mellom 1995 og 2006. Nå, nesten 10 år senere, er man altså tilbake.

Selv om vi ikke har sett mye til navnet Pulsar her i Norge tidligere, har det faktisk på en eller annen måte hengt med Nissans kompaktbiler helt siden første generasjon Datsun Cherry kom i 1978. Også etterfølgerne Sunny og Almera har båret Pulsar-navnet i andre markeder (først og fremst Japan).

Design
At det er en Nissan det er snakk om, er det liten tvil om – flere elementer kjennes igjen fra øvrige modeller, blant annet linjen som følger panseret opp før den igjen går ned under sidespeilene. Det er også et eller annet med den som minner om Leaf, uten at jeg helt klarer å se hva det er.

Uttrykket er definitivt moderne, men jeg er samtidig usikker på hva jeg synes om utseendet. En del linjer og detaljer liker jeg, men samtidig synes jeg det skjer litt for mye. Det er linjer, spoilere, skjørt og andre ting over alt – slank i designet er den i alle fall ikke. Samtidig later det til å bare være meg som er litt skeptisk. Alle jeg treffer på, enten det er kjente eller ukjente, synes den ser kjempebra ut. Fargen liker de også, og det skal jeg være enig i.

Masse plass
Da dørene åpnes, går det ikke lang tid før du skjønner hva du får mye for pengene av i Pulsar. God plass i forsetene er vi forsåvidt vant til i denne klassen, men baksetet er regelrett enormt. Da jeg (med mine enorme 175 cm..) sitter «bak meg selv», er det så god plass at jeg kan sitte med bena i kors. Takhøyden er ikke like voldsomt dimensjonert, men like fullt meget god på begge rekker.

Man kan jo spørre seg hva poenget er – fire voksne sitter greit i konkurrentene også. Samtidig åpner den gode plassen i baksetet for muligheten til å frakte mer enn to voksne komfortabelt på langtur. Likeledes er som kjent all plass høyt verdsatt den dagen hele familien på fem skal få plass sammen med bagasje og stæsj. Pulsar er noe utenom det vanlige her – du slipper å gå opp en bilklasse for å få stort baksete.

Bagasjerommet er på 385 liter og således ikke like voldsomt i forhold til konkurrentene, men det er blant de aller største. Med nedlagt baksete, kan man igjen dra nytte av bakseteplassen, og hele 1395 liter går inn. Det er tilnærmet stasjonsvogn-nivå.

Pulsar er totalt sett litt høyere enn de fleste i klassen og dermed lett å gå ut og inn av også.

God ergonomi
Det starter bokstavelig talt godt i Pulsar. Startknappen er nemlig plassert på midtkonsollen foran girspaken. Det er der startknapper skal sitte – ikke et eller annet sted bak rattet hvor du må legge hodet på skakke for å finne den igjen og treffe riktig.

Førersetet kan heves og senkes, og det er greit justeringsmonn på rattet. Jeg finner derfor en bra sittestilling selv om jeg ikke hadde hatt noe imot ennå litt mer å gå på nedover på både sete og ratt. Justering av korsryggstøtte mangler, og setet føles litt rart i ryggen i starten, men jeg fant egentlig ikke noe å klage på hva gjelder sittekomfort. Selv etter mange mil. Sidestøtte er det dårlig med, men jeg synes det er greit i en vanlig bil. Det gir meg muligheten til å flytte litt rundt, og dessuten slipper jeg setekanter som presser inn mot lårene på langtur.

Passasjersetet mangler høydejustering og gjør at dersom føreren liker å sitte lavt, vil en lang person i setet ved siden av føle seg fryktelig stor. Kanskje noen liker det, muligens ikke de fleste.

Pulsar er enkel å bruke på alle punkter. Alt sitter der du forventer og gjør som det skal. Da det jeg kan klage på ergonomisk sett er at blinklyset noen ganger setter seg på da jeg helst bare vil tappe spaken en gang for å få den til å blinke tre ganger, skjønner du at det meste er riktig. Klimaanlegget er superenkelt å forstå seg på, og så liker jeg veldig godt at bilen har vanlig manuelt håndbrekk. Den mangler imidlertid bakkestarthjelp

Infotainmentsystemet kjennes igjen fra andre Nissan-modeller, men har 5,8-tommers skjerm, og er derfor en forminsket utgave av det du finner i for eksempel Qashqai (7 tommer). Litt smått og litt for langt unna kan det bli, men jeg burde kanskje ikke klage. NissanConnect som infotainmentsystemet heter, er nemlig blant de bedre på markedet. Menyene er logiske og enkle, touchresponsen fin og reaksjonsevnen rask. Ekstra pluss til navigasjonen, den fungerer meget godt.

Pulsar kan ikke by på kjente HiFi-logoer på høyttalerne, men anlegget med sine 6 høyttalere er bra nok til at jeg kan guffe på da favorittlåta kommer og få fin lydkvalitet med litt trykk i bassen.

Kvalitetsfølelse og design innvendig holder fint nivå uten å utmerke seg spesielt. Det er ikke veldig tøft, spennende eller sporty, men samtidig trivdes jeg fint.

Kultivert motor
Inn med startknappen og ut på veien. Under panseret er Nissans 1,2-liters bensinmotor med 115 hk plassert – et svært hyggelig bekjentskap. Det er først og fremst den stille og vibrasjonsfrie gangen man legger merke til. Ikke bare er den betydelig roligere enn en dieselmotor, den tar gjerne en sammenligning med bensinmotorer fra konkurrenter også.

0-100 går unna på 10,7 sekunder. Det er helt greit og føles omtrent passe i en bil som denne. Motoren er lettkjørt i nærheten av tomgang og derfor fin ved bykjøring eller manøvrering. Mellom-registeret er imidlertid der kreftene finnes, og det du i praksis bruker. Spesielt da farten skal økes raskt. På toppen er det ikke all verden å hente, du kan like gjerne gire i god tid før rødmarkeringen.

Girspaken er fint plassert og god å holde i. Dessuten er den rimelig kort i slagene og lett å fin og bruke. Med fin fleksibilitet fra motorens side, kan jeg ikke si automat er savnet. Men du kan få det om du vil.

Forbruket lå ifølge kjørecomputeren på mellom 0,52 og 0,63 i den perioden jeg brukte bilen. Du vil nok komme lavere med dieselen, men tallene er bra for en bensinmotor.

Sterkt kort
Lettkjørt er et ord jeg ofte tenker på de dagene jeg kjører Pulsar. Ergonomien er god, sikten ut er glimrende og motor, gir, gasspedal og clutch er fint avstemt. Det er rett og slett lite energikrevende å kjøre bilen. Bare der har du bra saldo på komfortkontoen.

Støynivå og fjæringskomfort bidrar ytterligere og til sammen er resultatet svært godt. Motoren er som nevnt stille og raffinert i gangen. Dessuten er både vind- og hjulstøy bra dempet. Legger vi så til super evne til å ta i mot og tilintetgjøre ujevnheter i veibanen, ender vi på dette fine nivået. Selv med seter som har litt å gå på før de er optimale, har jeg vanskelig for å se for meg at noen leverer særlig bedre totalkomfort.

Kjøregenskapene imponerer også. Hjulenes bevegelser er godt kontrollert i alle situasjoner og du skal gi den store hastigheter og skarpe svinger før den begynner å protestere. Da det først skjer, slipper den snilt foran og er lett å kontrollere.

På svingete vei og i god fart, ligger den flatt nok og styringen har, om ikke særlig veifølelse, fin motstand. Det er lett å plassere bilen i svingene og den protesterer ikke, men er med på leken. Samtidig mangler det litt på tilbakemeldingene til føreren og kjørefølelsen ender opp med å være litt ullen og ikke helt connected. Jeg synes også det er litt dumt at gasspedalen har Il Tempo Gigante-modus med ekstra klikk siste bit mot fullt pådrag. Sikkert fornuftig med tanke på å holde forbruket på lavt nivå, men det er ikke mer krefter i motoren enn at jeg ønsker å bruke alle ut av svingene – uten å måtte klikke meg «forbi» og til bunns ut av hver eneste sving.

Konklusjon
Kompaktklassen, eller Golfklassen om du vil, er kanskje det tøffeste segmentet å konkurrere i. Bilene har blitt utviklet og forfinet siden starten av 70-tallet, og med voldsomt markedspotensiale over hele verden, legger produsentene ned enorme ressurser på å være best, og dermed forhåpentligvis selge mest. Pulsar lander med andre ord rett i et vepsebol med mange sterke aktører.

Totalt sett, henger den muligens ikke med de aller beste i klassen, men kontrer med tre spesifikke styrker konkurrentene har problemer med å slå: Plass, komfort og pris. Eller rettere sagt; du får fryktelig god plass og topp komfort for lite penger. Og vips – der har Pulsar funnet en måte å skille seg ut blant alle andre. Smart av Nissan og bra for deg som er ute etter disse styrkene.

Og om jeg kan få med en tilleggskommentar, hvilket jeg selvfølgelig kan, vil jeg atter en gang påpeke dette: Sjekk ut en personbil som for eksempel Pulsar før du går å kjøper den lille crossoveren eller SUVen i tilnærmet automodus. Støynivå, fjæringskomfort, plassforhold og lettkjørthet er merkbart bedre i denne bilen enn i tilsvarende høyreiste vogner.

Versjoner, priser og utstyr
Pulsar kommer i 5 grader: Visia, Acenta, Acenta R (bare med 190 hk), Tekna og Tekna R (bare med 190 hk). Detaljene finner du på Nissans nettsider, men en kjapp gjennomgang, viser at selv om Visia forsåvidt er greit utstyrt, mangler den en del av det du gjerne vil ha da du kjøper ny bil i 2015. Acenta er bedre utstyrt og en knallkjøp for 250 900. Opp til testbilen som er en Tekna til 276 900 er det en stubb, men for den får du jammen mye utstyr også. Om bilen brukes mye, er det den jeg ville gått for.

Nytt i år er en 190-hesters versjon som i velutstyrte Acenta R bare koster 325 900. Jeg har også kjørt noen mil med den bilen, og da snakker vi rent av Gran Turismo-vogn for småpenger. En tøff og morsom bil som er vel verdt en kikk.

Utenom disse to, får du 115-hesteren med automat fra 244 900, og dieselen (som ikke kan kjøpes sammen med automat) fra 239 900.

Data