Test: Jeep Avenger

Avenger har ikke så mange Jeep-gener, men med bakkeklaring og sjarm, kommer du langt.

Tekst og foto: David K Andersen

På den ene siden høster Avenger seksere på terningene og Car of The Year-tittel, mens den i andre enden er noe så rart som en el-Jeep uten firehjulsdrift.

Begge deler har gjort den til en snakkis, så på lik linje med enorm grill hos BMW og bruk av Mustang-navnet på en elektrisk crossover-Ford, er dette en seier for Jeep.

Etter en kort prøvekjøring i vår, er det på tide å finne ut hva oppstusset dreier seg om, og ikke minst hvor bra denne bilen egentlig er.

Det ufravikelige, er at Jeep-teknikk, det må du lete lenge etter.

For dette merket faller nå inn under Stellantis, og der er det PSAs CMP-plattform, kjent fra flere modeller fra eksempelvis Peugeot og Opel, som benyttes.

Det er også her, det med firehjulsdriften bortfaller. Visstnok skal den komme med det senere, men da i kombinasjon med fossil motor. Om jeg har tolket signalene riktig.

Bakkeklaring redder dagen

En rekke offroad-programmer tilpasset ulike forhold, skal bedre fremkommeligheten – til tross for forhjulsdrift. I tillegg har Avenger en imponerende bakkeklaring på over 20 cm, og korte overheng i begge ender.

Tiltakene er imidlertid bare delvis suksessrike i å hjelpe deg når det er glatt, eller du prøver terrenget.

Bildene du ser i testen er tatt ute på et kupért jorde med lett snølag, og å komme seg derfra etter seansen, gikk ikke knirkefritt.

Uansett hvilket kjøreprogram bilen sto i, begynte den å spinne altfor tidlig. Da stopper det opp. Helt motsatt av under lanseringen i Spania, hvor den villig klatret opp brattere grus/steinsider enn jeg hadde trodd.

Kanskje Jeep burde testet dette bedre på glatt føre. Eller kanskje er det bare automatisk ganske begrensende å ha forhjulsdrift på en «tung» elbil.

Om de ikke-fungerende modusene glemmes og du er forsiktig med gasspedalen derimot, går det bedre. Ikke nok for meg til å komme opp, men jeg kom i alle fall lenger. Hadde dette ikke vært en elbil, men en fossil doning med clutch-pedal, skulle jeg klart det, men ikke her – uten følelse av hva hjulene holder på med i gasspedalen.

Redningen er imidlertid å finne, den ligger i bakkeklaringen og hjulopphenget. Ikke er det nødvendig å være redd for at bilen skal slå oppunder, og fjærer og dempere er klare for hvor mye juling som helst.

Med andre ord: I Jeep Avenger kan du ta fart! Ved siden av å være morsomt, kommer du faktisk dit du skal.

At bakkeklaringen gjør hytteveier som er høye på midten, fortauskanter i byen og den slags til en lek, er selvsagt et viktigere pluss for de fleste. De korte overhengene gjør dessuten Avenger ekstra lett å håndtere, enten det er i skogen eller på strange, mer urbane plasser. Svært god sving har den også.

Tilstrekkelig

Tilbake på veien, kan du via den oppdaterte Stellantis-drivlinjen hvor brutto batterikapasitet er økt med 4 kWt, og motoren blitt mer effektiv, nyte opp til omtrent 400 km rekkevidde.

For biltypen, husk at Avenger bare såvidt bikker 4 meter, så dette er en virkelig liten bil, er det egentlig skikkelig bra. Minusgrader gjør at du aldri kommer i nærheten på vinteren. Samtidig er forbruket godt under 2 kWt på mila – selv i minus 10-15.

Like mye av denne drivlinjens økte rekkevidde kommer fra mer effektiv motor, som noen få ekstra kWt batteri – i følge Stellantis. De ser ut til å ha rett i det.

Ut fra hva som er oppgitt, er jeg også ganske fornøyd med hurtigladingen. Makseffekt er 100 kW, og jeg opplevede typisk snitt-effekt under ladesesjoner fra 10 til 70 prosent på rundt 75 kW. Det er bra og gjør at du trenger omlag 25 minutter på å hente nok til neste kjørepass på langturen.

I det store bildet kunne man selvsagt ønsket 10 kWt til i denne bilen, men dette er absolutt tilstrekkelig sett opp mot klassen den befinner seg i.

Tilstrekkelig 2

Motoreffekt på 156 hestekrefter gir deg akselerasjon fra 0-100 km/t på 9 sekunder blank. Det er mer enn kvikt nok sammenlignet med fossile småbiler, og også bra nok til å holde følge med trafikken.

Etter å ha kjørt Smart #1 med 428 hestekrefter uken før (les testen av den her), er det imidlertid betimelig å spørre hvorfor ikke denne bilen i alle fall kunne hatt et par hundre hestekrefter.

For i en sånn liten bil, utgjør det faktisk en fordel, en merkbar greie som gjør den betydelig morsommere å kjøre. Så hvorfor? Det koster neppe mer.

At du må velge Sport kjøremodus for å faktisk få disse kreftene (med mindre gasspedalen tråkkes helt i gulvet), er også helt meningsløst, og en greie Stellantis bare må slutte med. Hallo – dette er en kul liten bil – hvorfor kan jeg ikke bare få de kreftene også i normalmodus – sånn at jeg kan ha det moro i byen uten å måtte trykke på en knapp hver gang?

I sport mister du dessuten innstillingene du har gjort for den fine stemnings-belysningen. Du kan altså kjøre med din valgte stil på interiøret og en ekstra treg bil, eller alt kan bli neonblått og du får en litt mindre treg bil.

I det store og hele ikke store ting, absolutt alt med denne drivlinjen er tilstrekkelig. Men som sagt: Hvorfor?

Sjarmklump

Selv om det fusker litt flere steder, er likevel Avenger en liten sjarmklump.

Det kan ha med den absolutt glimrende designen å gjøre. Denne Jeepen ser så bra ut at du kan lure på hva andre merker egentlig holder på med når de tegner biler.

Å ha arv i tonnevis å hente inspirasjon fra hjelper selvsagt, men om ikke den franske teknikken skinner ubestridt, gjør det italienske designen nettopp det.

Også interiøret ser bra ut, det er tøft og praktisk, og da gjør det ikke så mye at veldig mye kommer i hardplast.

Sjarmen sitter også i kjøreegenskapene. Avenger er forholdsvis stramt satt opp, og har således faktisk en god del Jeep-følelse når du kjører.

Styringen er betydelig tyngre enn du skulle tro, og det gjør at bilen kjennes solid, trygg og stabil. Mer som en kompakt enn liten bil ute på veien.

Og som jeg allerede har antydet, fikser fjærer og dempere alt du måtte kaste etter dem. Små ujevnheter kunne vært svelget mer umerkelig, men ellers er komforten utmerket.

Samtidig beholdes karosseri-kontrollen om du presser Avenger i svingene, så dette er faktisk ganske morsomt det.

Ekstra Jeep-aktig, og utrolig bra, er det at den blåser fullstendig i hvor elendig grusveien du kjører på, måtte være. Det er deilig å kunne tråkke skikkelig på langs horible veier, og vite at bilen tåler det, samtidig som gode kjøreegenskaper og fin komfort beholdes.

Sånt kjennes veldig ekte Jeep.

Litt begge deler

Med 4,08 meters lengde kan man ikke forvente at dette er en fullgod familiebil. I Avengers tilfelle går det mest ut over bakseteplassen, som er begrenset til nødsete for voksne.

Bagasjerommet med sine 355 liter er betydelig bedre, og siden den også kommer i fossil utgave, må vi unnskylde mangelen på frunk.

Forsetene på sin side, er utmerkede for en bil i dette segmentet, og med mindre du er lang, er kjørestillingen fleksibel og utmerket. De lengste savner mer teleskop på rattet, eller pedalboksen lenger unna.

Betjeningen er ok – dette er veldig som en tradisjonell bil, sammenlignet med en del moderne elbiler. Ikke nødvendigvis noe negativt, mange vil trives minst like godt med løsninger ala Avenger.

Spesielt bra, er eksempelvis panelet med knapper for klimastyring og volum. Det samme gjelder oppløsning, lesbarhet og respons i skjermene.

Men kontrollen av førerdisplayet via blinklysspaken er utdatert i overkant. Og at ikke Jeeps egne og gode U-Connect-system for infotainment benyttes, er ikke bra. For at et slikt system skal være lett å bruke, må du forstå logikken bak hvordan ting er gjort. Det er ikke tilfellet her. Ikke at det er verre enn i andre biler fra gamle PSA i Stellantis – det bare er ekstra frustrerende når Jeep selv har et bedre system.

Når du etter hvert slår deg til ro med dette, er skjermene til å leve med, og har eksempelvis velfungerende live trafikk-informasjon på kartene, sånn at du kan unngå køen på tur hjem fra jobb.

Lydanlegget er det dårligere stilt med, dette er ikke bra nok for deg som liker å lytte til musikk, og det er også vanskelig å forstå hvorfor ikke Jeep har lyst til å tjene noen ekstra kroner på å installere et bra anlegg fra en kjent leverandør, og ta ekstra betalt for det.

Konklusjon

Det er fullt mulig å irritere seg over diverse småtteri i Jeep Avenger. Men både det og mangelen på firehjulsdrift, overskygges av design, sjarm og kjøreegenskaper. Når du ser Avenger, får du lyst til å kjøre den – og den skuffer ikke.

Galleri:

1 av 32

Data: