Test: Smart #1

Smart er tilbake – like kreative som alltid, men på en annen måte. Funker det bedre denne gangen?

Tekst og foto: David K Andersen

-Går det saktere nå, kan jeg like gjerne parkere og gå. Tanken slår meg nesten alltid når jeg kjører bil i Oslo. Trafikken i denne byen, går nå altså så rekordsakte, at jeg får utslett og hodepine.

Neinei, det er ikke på grunn av for mange biler. De forsvant etter at bystyret på magisk vis fikk folk til å tro at du ikke kan kjøre bil i byen lenger. Som er bare tull, du kan med få unntak kjøre over alt, akkurat som før.

Men fremover, går det altså ikke. Og den eneste grunnen, er at bilførerne ikke makter å verken følge med, lese trafikkbildet, eller tråkke på gasspedalen.

Det var andre tider da jeg var ung. På 90-tallet. Ikke gidd å kverulere på sånn gammel mann-greier nå. Da faller resonnementet vi er midt inne i.

Den gangen var fartsgrensene riktignok litt høyere. Og byens taxi-sjåfører var ikke bare lommekjent og kunne kjøre bil, Oslo Taxi sine representanter la æren i å ta deg fra A til B så raskt og komfortabelt som mulig.

Ikke var det elektriske sparkesykler, med topphastighet på gangfart km/t, i veibanen heller. Og syklistene ga ikke blanke i alt og alle. Legg til at forgjengere hadde en viss respekt for biler.

Men det var det moro å kjøre bil i byen. Det var tempo. Ting skjedde, du måtte følge med. Kjøre bil. Dra rundt gatehjørnene i en fei, prøve å rekke det grønne lyset, kaste deg inn mellom en buss og en Golf i rundkjøringa på Sinsen.

En hake

I den verdenen der, trådte Smart inn. Et nytt merke, et nytt bybilkonsept. Med klokkemerket Swatch (det var Nicolas Hayek, sjefen der, som hadde idéen), og Mercedes bak spakene.

Kreativiteten var stor og bilene kule. Turbo, to dører, to seter, kunne parkere på tvers. Å rase rundt i byen var skikkelig kult. Etter prinsippet jo mindre og lettere, jo morsommere.

Men det var en hake. Smart satset nemlig på singel-clutch automatgir. Løsningen kan oppsummeres med at ja – du slapp clutching og giring selv, det tok bilen seg av. Men fikk den det til? Nei. Alt bilen la opp til, ble torpedert av girkassen.

Nå var det kanskje mer det faktum at to dører og to seter er upraktisk for mange, og når de først kom med en firedørs bil, var det, hold deg ikke fast: En Mitsubishi Colt under skallet. Som gjorde at ting ikke slo an.

Smart har alltid slitt litt. Ikke blitt den helt store suksessen. En elektrisk versjon i 2017 med altfor kort rekkevidde, og for dårlig hurtiglading, hjalp lite.

Spol frem til nå

Det er november, midt i uken, sent på kvelden, minusgrader og så surt at ingen vil ut. Selv har jeg blitt sittende sent på kontoret, men er endelig ferdig, og klar for å stikke.

Utenfor står Smart #1. Hentet tidligere på dagen, men bare kjørt fra Lørenskog og ned til byen.

Nytt – og annerledes

#1 er noe helt annet enn før. I 2019 gikk Mercedes (Daimler) sammen med Geely (som eier Volvo og mange andre merker), sammen i en joint venture. Resultatet er et gjenfødt Smart-merke. Alt er nytt, og annerledes.

Smarten er for det første større, den bygger på Geelys SEA-plattform (Volvo EX30, Zeekr X er på samme), og måler nesten 4,3 meter. Det er 1,6 meter mer enn forrige Smart, ForTwo Electric Drive. Omtrent som en Volkswagen ID.3, men med litt mer crossover/SUV-form.

Med omtrent samme akselavstand som ID-bilen – 2,75 meter (det er veldig mye for en såpass kompakt bil) – har ikke bare Smarten gått fra bybil til noe mer, den har skikkelig bra baksete.

SE ALLE BILDENE I GALLERIET NEDERST I ARTIKKELEN

Fleksibelt er det også, det er splittet 60/40 og kan skyves forover og bakover som i en flerbruksbil.

Bagasjerommet på 313 liter er helt ok, i alle fall om da tar med det store rommet under gulvet. Foran kan du ha ladekablene.

Jammen meg kan den ikke også trekke opp til 1 600 kg tilhenger. Dette er skikkelig bra alt sammen.

Under skallet befinner det seg en batteripakke på 62 kWt, så rekkevidden er god. 420 km for den bakhjulsdrevne varianten med 272 hestekrefter, eller 400 for Pulse som jeg kjører her. Den har firehjulsdrift og hele 428 hestekrefter.

Innstegsversjonen, selv den fikser 0-100 på kvikke 6,7 sekunder, starter på 400 000 kroner, mens testbilen betinger 450. Legger du på 50 000 til, får du en Brabus-utgave som tar 0-100 km/t på 3,9 i stedet for 4,5 sekunder (men motoreffekten er den samme), og har sportsligere interiør og utvendig styling.

Moro i byen

Tilbake til denne sene og sure novemberkvelden, og jeg er spent på denne bilen.

Både fordi det er noe helt nytt jeg aldri har kjørt før, og fordi jeg synes designen er superkul. Merker som tør å gjøre ting på sin egen måte, er tingen. Spesielt når resultatet er så godt som her. Den ser til og med ut som en Smart.

I stedet for å reise dit jeg skal, begynner jeg å kjøre rundt i en folketom by.

Jeg gasser på, det er bart og tørt. Bilen går som et skudd. Sneier kantsteiner rundt gatehjørner, skifter ivrig felt, kaster meg gjennom rundkjøringer, drar på skikkelig i svingete tuneller, og bremser opp kraftig når det må til.

Vet du hva? Dette er skikkelig kult. Denne bilen er skikkelig kul.

Styringen har ingen følelse men er direkte og kjapp. #1 lystrer med en gang. Gassresponsen, og kreftene som kommer når du virkelig bruker pedalen, er avhengighetsskapende, og et sentralt verktøy i å gjøre dette moro.

Over skarpe ujevnheter er den brå, det plantes bevegelser videre inn i karosseriet. Typisk elbil-chassis som ikke er helt ferdig egentlig. Samtidig er hele bilen ganske myk sånn ellers.

Det gir behagelig fjæringskomfort så lenge veien ikke humpete, men først og fremst er det med på å gjøre den mer livlig under denne aktive bykjøringen. Karosseriet er med på bevegelsene og lever, det er ikke bare stumt og dødt.

Via høy sittestilling, er sikten ut også glimrende. Du har full kontroll på elementene som skal prosesseres og passeres.

Og for første gang, og til tross for at Smarten ikke er liten i det hele tatt, funker det virkelig helt fantastisk i byen. Den er superlettkjørt og kjempemorsom, rask, direkte og føles mye mindre enn den er.

Bykjøring er moro igjen!

Også på svingete vei leverer den, på en måte også her mer til tross for chassiset, enn på grunn av det. Rart, men det funker. Selv om bilen også føles en anelse uferdig i hvordan alle kreftene håndteres. Eller i alle fall at det gjenstår noe på testing og finjustering.

Ikke alt er bra

Så langt, går altså dette utrolig bra, #1 leverer mer enn jeg kunne ventet. Det er ikke bare spesifikasjonene vi gikk gjennom over som er imponerende sett opp mot størrelse og pris, den er kul. Føles som man tror en Smart burde føles.

Samtidig bommes det litt her og der.

Seteputen på de smale forsetene, har beinhard sidestøtte. Du sitter på den med yttersiden av lårene. Det er ukomfortabelt ved lengre kjøreturer.

Videre virker klimaanlegget til å lide av samme likegyldighet til faktisk temperatur, som en rekke andre kinesiske biler. Du må ha gradene innstilt på et sted mellom 25 og 28 grader for ikke å fryse. Den fordeler dessuten altfor mye varmluft ned, sånn at du koker på føttene, men fryser på overkroppen. Alt må styres manuelt for å oppnå tilfredsstillende komfort.

Jeg liker heller ikke at regenerering ikke kan slås helt av, og autopiloten medfører mye av tiden at bilen konstant vandrer fra side til side. Når den i tillegg blir så tung på rattet i dette moduset at du nesten må kjempe med det, blir hele funksjonen meningsløs. Igjen: Dette er Mercedes antagelig best på i verden: Hvor er denne bilen sånn?

Skjermene er for øvrig lynraske, og Smarten skal ha skryt for at den er klar til å kjøre det sekundet du har satt deg inn: Ingen irriterende venting mens mykvaren starter bilen. Det er generelt lite pling og plong også faktisk.

Jeg er imidlertid usikker på hvor kul denne grafikken er i lengden (se bildene), spesielt sett i forhold til at den egentlig ikke har noen funksjon. For det er ikke sånn at du kan trykke på, snurre og velge funksjon eller noe sånt på det tegnefilmaktige bildet av en klode – annet enn å velge navigasjon. Som før øvrig ikke har live trafikk (for alt jeg vet kommer det, sammen med aktivering av rattvarmen, om du har app og en profil, og ikke kjører på gjeste-setup som meg.

Konklusjon

Det er altså noe småtteri her. Men det føles mer som justeringer – som jeg håper Smart fikser. For dette er virkelig en spennende, morsom og praktisk liten bil til en god penge. Idéen om Smart har liksom aldri helt materialisert seg. Før nå. Kanskje paradoksalt, men da også med plass til familien og med potensiale for lengre turer.

Galleri:

1 av 37

Data: