Tekst og foto: David K Andersen
Sitt så langt korte liv til tross, Civic Type R har allerede blitt en legende. Ikke bare forhjulstrekkere, men raske biler generelt har fått et nytt referansepunkt.
Det startet med en enkel målsetting. Honda ville lage verdens raskeste forhjulstrekker. Den biffen klarte de lekende lett, med 7,50 på Nürburgring var andre sjanseløse.
Det er imidlertid det som har utspilt seg i etterkant som virkelig fanger oppmerksomheten.
Få jobber nemlig så målrettet som Honda gjorde med Type R. De fleste «sniller opp» bilene sine betydelig. De er redde for at det ferdige produktet ikke skal appellere til et bredt nok publikum.
At Honda la all erfaring, kunnskap og energi inn på sitt ene mål, har altså gitt oss en bil som det siste året har gjort mye mer enn å være verdens raskeste forhjulstrekker.
Ta for eksempel engelske Auto Express. Først lot de, i hendene på racerfører og motorjournalist Steve Sutcliffe, Civicen gå en runde på bane mot tidligere Nürburgringmester Seat Leon Cupre R og klasselederen Renault Megane RS Trophy. Det ble en enkel seier.
Så var det Audi RS3 sin tur. 63 hestekrefter mer og firehjulsdrift. Ble det en lett match? Ja, men ikke for Audien. Civic var 0,5 sekunder raskere rundt en liten knotete bane.
Next up: The mighty BMW M3. Med 435 hestekrefter og verdens kanskje råeste og mest brutale dobbeltclutchkasse, ble den slått av forhjulsdrevne Civic med 310 hester og gammeldags manuelt H-gir.
Og sånn har det pågått hele det siste året. Verden over har bilblader, racingførere, TV-program, you name it, kjørt Civic Type R mot de utroligste konkurrenter og gang på gang sett Civicen stikke fra.
Hva er det med denne bilen egentlig?
Det kommer tilbake til det jeg snakket om i starten. Når du lar være å fire på kravene og legger alle kluter til, kan produktet som kommer ut i andre enden blir nokså utrolig.
Jeg har også noen runder på bane med denne bilen, og et det er spesielt et par triks jeg tror Civicen drar mye tid på.
For det første har den en ny type differensial som klarer å låse forhjulene selv om de har ulik hastighet. Resultatet er at den ikke understyrer når du drar på ut. Faktisk drar den utrolig nok nesa inn når du gir på. Som Team Bil og Motorbloggens Odd-Helge Helstad, sølvinner i NM i Drifting to år på rad og godt vant med avanserte kraftoverføringsløsninger sa etter en prøvetur: – Hvordan de har fått til denne diffen, skjønner jeg bare ikke – helt utrolig, du savner hverken bak- eller firehjulstrekk.
Den andre greia er downforce. Som en av ytterst få produksjonsbiler, har Type R ekte downforce. Vinger, luftinntak og utslipp, diffuser og så videre sørger for å presse bilen ned mot asfalten. Og kanskje viktigst, du drar nytte av det fra allerede 130-40 km/t. Det er virkelig merkbart på bane.
Ellers er jo selvfølgelig alt annet på plass også. Vanvittige bremser, stivt chassis med avasnert hjuloppheng, direkte styring og ikke minst trøkk og respons i motor.
Med hva med vanlig vei da? Blir det i meste laget kanskje?
Spørsmålet er i høyeste grad interessant for meg. Jeg har tidligere nemlig bare hatt et par timer tilgjengelig i bilen utenfor bane. Den tiden benyttet jeg effektivt til å kjøre meg fullstendig bort på en jorde et eller annet sted i Østerrike.
 |
| På et jorde. Et eller annet sted i Østerrike. Grønt og fint da. |
Interiøret er en blanding av helt vanlig Civic og veldig racing. Den vanlige biten sørger for at du kan kjøre og bruke bilen enkelt i hverdagen. Det er lite hokus pokus til forvirring.
Racing-biten består først og fremst av stolene. De er så ekstreme at ingen kan unngå å skjønne at dette er en spesiell bil. Heldigvis er de utformet slik at du sitter innenfor de enorme sidestøttene og ikke halvveis på dem. Altså føles det ikke uten videre veldig lettvint å gå ut og inn av bilen for halvgamle hamburgerdirektører, men når man først er på plass, sitter man fint.
De er montert litt høyere enn jeg ønsker, men det er ikke så mye og ødelegger på ingen måte kjørestillingen.
Utenom setene utgjør grått semsket skinn med røde sømmer, røde innslag i rattet med sentermarkering på topp, egne instrumenter, og en del andre detaljer forskjellen mot en standard Civic.
Motoren vekker ikke mistanke om egen råskap ved oppstart. Du skjønner jo på lyden at det ikke er en vanlig 140-hester, men den gjør ikke like mye ut av seg som eksempelvis Focus RS, for ikke å snakke om Audi RS3. Det er vel både et minus og et pluss.
Litt sånn er motoren også i praksis; den er ingen dramaqueen. Derimot har den krefter som et lokomotiv og respons som en sugemotor. I alle situasjoner.
Honda er kjent for sine turtallsvillige VTEC-motorer uten turbo, og det grunnlaget har vist seg perfekt for turbolading. I motsetning til de fleste turbomotorer, som mister litt effekt på topp, sørger systemet for at Civic beholder karakteren til en kraftig sugemotor: Vi snakker godt drag på bunn, massivt mellomregister og enda mer på topp.
Med en av verdens beste manuelle girkasser, den har korte slag og er ekstremt eksakt og rask, har du med andre ord et virkelig fartsmonster mellom hendene her. 0-100 km/t går unna på 5,7 sekunder. Tenk på det – med en forhsjulstrekker. Når topphastigheten er hele 270 km/t, skjønner du at dette ikke er en hvilken som helst bil.
Den store faren med en bil som er så optimalisert for bane som dette, er selvfølgelig at den blir for ekstrem på vanlig vei. For hard og brutal. Trykker du inn +R-knappen er det nettopp slik det blir. Da stives blant annet støtdemperne opp og Type R blir ulidelig å kjøre på vanlig vei. Dette er et modus kun tiltenkt banebruk.
I normal-modus derimot, er slett ikke Civicen håpløs på en gjennomsnittlig norsk vei. Muligens er den et lite hakk mer hardcore enn for eksempel Focus RS, og den er betydelig tøffere enn Golf R eller Audi RS3 komfortmessig, men den funker helt fint. Jeg kunne levd med den til daglig.
At den er lettkjørt og enkel å håndtere i vanlig kjøring hjelper på sånn sett. Selv om Civic nå etterhvert kommer i ny versjon, holder denne seg på mange måter veldig bra. Vi kan kanskje takke det ekstreme designet både ute og inne for det. Visse detaljer begynner imidlertid å merke alderen.
Så, hvordan funker den på svingete veier?
Det er jo der de fleste kjøperne kommer til å søke kjøreglede med bilen. Veldig bra er naturligvis svaret. Bilen er direkte og responderer lynraskt på alle input du gir den. Styringen gir bra følelse og spesielt nyter jeg gassresponsen og giroverføringen. Å forsere svingete partier i høyt tempo med myke fine linjer, herlig pådrag ut og perfekt plassering av linje og hastighet inn, er en ren fornøyelse.
På dette punktet får den imidlertid beinhard konkurranse fra nye Ford Focus RS. Den er konstruert med moro som viktigste mål, ikke for å være raskest. Da blir kjøreopplevelsen litt annerledes. Civic er bilen for deg som setter pris på presisjon, hastighet og perfeksjon.
Konklusjon
Hondas knallharde fokus på å lage en baneracer for gatebruk betaler seg også utenfor banen. Civic Type R får muligens tøff konkurranse fra noen av konkurrentene i daglig kjøring, men hardcore-følelsen skinner igjennom hele tiden og gir en fantastisk følelse av å kjøre noe helt utenom det vanlige. Å vite at du sitter i en bil som på sine hjemmebaner er best i verden og har satt en ny standard for konkurrentene, gjør sammen med hva den faktisk leverer i virkeligheten dette til en bil som holder en standard vi sjelden er så heldige å få oppleve.
Data:
Pris kr. 558 900,- eller GT-versjonen testet her til kr. 578 900,-
R4 bensin turbo på 1 996 ccm. 310 hk ved 6 500 o/min, 400 Nm v/2 500 o/min, 6-trinns manuell girkasse og forhjulsdrift. Uavhengig hjuloppheng i alle hjørner og elektronisk justerbare dempere.
Lengde 4 390 mm, bredde 1 878 mm, høyde 1 466 mm, akselavstand 2 594 mm. Bagasjerom 498 – 1 427 liter. Egenvekt 1 453 kg. 0-100 km/t 5,7 sekunder, topphastighet 270 km/t, forbruk blandet kjøring 0,73 liter pr mil, utslipp CO2 170 g/km.
