Test: Audi Q2 1.4 TFSI S tronic Sport

Tekst og foto: David K Andersen

Audis oddetalls-SUVer er godt etablert og tilpasset eksisterende segmenter. Q2 bryter ny mark på både størrelse og design. 

Ingen er flinkere til å utnytte moderne plattform-teknologi til å skape nye nisjemodeller enn premium-produsentene. Men ikke på små crossovere – der er det merker som Mazda, Renault, Peugeot og andre som råder. Audi er først ut med høyreist, kort, lett og relativt rimelig.

At denne Qens navn er et partall og ikke et oddetall, symboliserer at noe er annerledes – ukonvensjonelt. Og det ser du allerede på utseendet. For selv om folk i alle aldre kommer til å kjøpe denne bilen, prøver den spesielt å tiltale de yngre og urbane.

I tillegg til at formen er helt egen sammenlignet med de andre mer avrundede bilene i Q-familien, er det den sorte C-stolpen, og kanskje aller mest overflatedesignet av sidene, som setter preg på Q2 og skaper egen identitet.

Jeg synes bilen er spennende og annerledes og ser bra ut. Særlig fronten og sidedesignet er vellykket. Kanskje er hjulbuene i overkant dominerende i forhold til størrelsen på selve hjulene, men det er jo en crossover.

På innsiden er det ikke like friskt, men desto mer velkjent. Utforming og design av luftdyser, samt røde innslag, skal sprite opp, men gjør det ikke i den grad at Q2 føles særlig annerledes eller spesiell.

Men funksjonelt og enkelt er det. Ugunstig plassering av volumknappen i midtkonsollen er eneste i miss i et perfekt førermiljø. Instrumentene er tydelige og gir høyverdig følelse. Infotainmentsystemet er enkelt å bruke, det styres på velkjent MMI-vis. Aller finest er klimaanlegget og rattet som både i design, kvalitetsfølelse og funksjon scorer fullt og drar opp totalinntrykket.

Kvalitetsfølelsen generelt er ikke helt på nivå med andre Audier – det blir for mye hardplast, og både følelse og design er litt grovere og enklere, om du skjønner hva jeg mener. Antagelig ikke noe du kommer til å bry deg om, men litt av den typiske Audi-følelsen uteblir. Med det sagt, er fortsatt dette over det meste annet, så kanskje er kritikken urettferdig. Spesielt segmentet tatt i betraktning.

Kjørestillingen er som i alle Audier særdeles justerbar, så du finner garantert din favorittposisjon. At du kan sitte lavt, selv om det er en crossover, er et stort pluss i min bok – det gir bedre kjørefølelse. Dessuten er det romslig og luftig foran, og setene er fine å sitte i. Sikten ut er også god – selv med setet i lav stilling.

Q2 er 4,19 meter lang. Det er bare litt lenger enn en småbil, men kortere enn nye Mini Countryman, og over 20 cm kortere enn mercedes GLA. Audi har imidlertid utnyttet centimeterne særdeles godt.

Fordi bilen er relativt høy, kan også folk og fe sitte mer oppreist, og da frigjøres mer plass. I baksetet kan to voksne fint være, forutsatt at de foran ikke har setene i bakerste posisjon.

Bagasjerommet tar 405 liter, god plass i kupeen har altså ikke gått ut over den biten. I stasjonsvogn-liga er det ikke, men meget bra for bilstørrelsen. Med baksetet nedlagt, går det inn rett over kubikken. Variabelt gulv i bagasjerommet sørger for flatt gulv om du vil.

Motoren kjenner vi fra tidligere, det er VAGs 1,4-liters turbo bensin-motor. 150 hestekrefter og 250 Nm, sammen med 7-trinns S tronic dobbeltclutch automat, sender bilen til 100 km/t på bare 8,5 sekunder. Den føles meget kvikk og er dessuten responsiv, noe som delvis avhjelpes av glimrende samspill mellom motor og girkasse: Denne motoren har egentlig en viss turbofordrøyning under 2 000 omdreininger, men takket være smart programmering av girkassen, skjules den utfordringen enkelt.

Eneste ulempe er at den mister litt av futten på høyt turtall, fremfor å gi mest akkurat der. Til hverdags gjør det ikke noe, da setter du pris på kreftene i mellomregisteret. Det er bare det at det tar vekk noe fra den sportslige siden.

Kanskje ikke så viktig i en crossover, men siden kjøreegenskapene på Q2 er glimrende, blir det om ikke et moment, så i alle fall en tanke som slår meg.

For denne bilen er virkelig morsom å kjøre. Den føles lett og leken, og går dit du vil uten å nøle. Enten du kaster den rundt gatehjørner i byen, eller langs en svingete landevei, leveres kjøreglede vi ikke er vant med i biler som dette.

Aller best er styringen. Den er variabel, og du får både presisjon og litt feedback fra underlaget. For ikke å snakke om vektingen. Den er så progressiv og naturlig at jeg strengt tatt ikke kan komme på noen annen bil med bedre styring enn Q2. I alle fall ikke på denne siden av uttalt sportslige biler.

Komforten er god, men ikke fantastisk. Støynivået er lavt nok og fjæringen er grei, men jeg kunne ønsket meg at små og skarpe ujevnheter ble fanget opp på mer sofistikert måte.

Q2 kommer i tre utstyrsutgaver; vanlig, Sport og Design. Dette er en Sport, og den er forsåvidt greit utstyrt før du begynner å krysse av for tilleggsutstyr. Grunnprisen med denne motoren og girkassen, og dette nivået, er 357 700 kroner. Slett ikke ille. Men så var det ekstrautstyret da – med det på plass, koster testbilen nesten 450 000.

Problemet med det er konkurrentene uten premium-merke i grillen – de får du med samme motorstyrke og automat, og med firehjulsdrift, til under 400 000. Da har de minst like mye utstyr som denne. Samtidig: Du får ikke en premium-crossover til bedre pris enn her.

Konklusjon
Audi tør å gå nye veier med denne bilen. Spesielt design og kjøreegenskaper treffer godt. Også den praktiske biten med alt fra brukervennlighet til plass, scorer høyt. Tross beskjedne ytre mål, er den strengt tatt en fullgod familiebil om du klarer deg med 400 liter bagasje. På minussiden, mangler Q2, sammenlignet med andre Audier, litt på interiørfølelse og raffinement ute på veien. Det gjør at konkurrentene fra andre merker kommer litt nærmere enn de pleier. Samtidig gjør Q2 Audi oppnåelig for flere. Og går du for den fine nye 1-literen på 116-hester, blir også prisen ferdig utstyrt mer attraktiv.

Data: