Kommentar: Diesel, avgifter – frem og tilbake

Av David K Andersen

Eiere og tilhengere av dieselbiler har ikke vært fornøyd i det siste. Avgiftene øker og det er til og med bestemt at Oslo Kommune kan forby bruk av dieselbiler visse dager på vinteren på grunn av forurensningen. Det er ikke mange år siden staten anbefalte folk å kjøpe diesel, nå har de snudd. Mange er irritert, forståelig nok. Hva var det som skjedde egentlig? Og hva skal man gjøre?

Foto: DeltaPhoto.se

Vi starter med med litt dieselbil-historie, for det har sammenheng med saken. Frem til midten av 90-tallet, var diesel forbeholdt traktorer, lastebiler, maskiner og noen få biler. Først og fremst taxier pluss en og annen på landsbygda kjørte diesel. Mercedes var mest kjent, men bilene var ekstremt trege med mindre man la ut enorme summer og kjøpte en 300 turbodiesel. Den var forsåvidt også treg, men den hang iallfall med resten av trafikken. Volkswagen solgte i og for seg noen dieselbiler, men det var ikke særlig bra saker. Da var nok franskmennene flinkere. Mest populære i Norge var Peugeot 504 og senere 505. Så var det også franskmennene som var med på å starte dieselrevolusjonen. I 1993 kom Peugeot med 306 Turbodiesel på 90hk. Det høres ikke mye ut i dag, men på den tiden hadde en liten dieselbil sjelden mer enn 50hk, så med 90 gamp og et lett karosseri, ble 306en sett på som en GTI-diesel! Det var imidlertid italienerne som snudde dieselverden opp ned. Sammen med Magneti Marelli (konkurrent av Bosch), utviklet de en gammel sveitsisk ide til bruk i bilmotorer: Commonrail. Det var en revolusjon, og sitter i dag i alle dieselbiler. I og med at diesel er et «tregt» og lite eksplosivt drivstoff sammenlignet med bensin, var det alltid et problem å få riktig mengde diesel ned i sylinderen til riktig tid. Commonrail-systemet løste dette (som navnet beskriver), ved å legge et rør langs sylindrene og montere en elektronisk styrt utslippsdyse inn til hver sylinder. Man mater så dette røret med diesel og trykksetter det med over 1000bar, og hver gang sylinderen skal ha dosen sin, åpner og lukker dysen lynraskt, slik at nøyaktig riktig dose drivstoff sprutes inn i sylinderen. Resultatet var mye mer effekt, mye mindre forbruk og mye mindre utslipp. Mye mye bedre på alt rett og slett. Dette var på midten av 90-tallet og Fiat hadde dårlig råd, så like før systemet var ferdigutviklet, gjorde de en megatabbe og solgte alt til Bosch, som raskt og i samarbeid med Fiat og Mercedes gjorde systemet ferdig. I 1997 kom de første bilene på markedet: Alfa Romeo 156 2,4 JTD og Mercedes E 220 CDI. De hadde henholdsvis 136 og 125 hk. Uvanlig mye for så lite motorvolum. Fra 1997 til 2006 gikk utviklingen fort. Mer og mer hestekrefter og lavere og lavere forbruk. I dag er vi på 120hk på 1,6 litere, 180hk på to-litere med èn turbo og 210hk på to-litere med to turboer, og med seksere fra fra 230hk og oppover til hele 381 som den nye trippelturbo BMW-motoren.

Peugeot 306 Turbo Diesel

Selv ble jeg tidlig fascinert av dieselbiler, da familien kjøpte Mercedes E220 CDI på slutten av 90-tallet. Den  gikk bra allerede som original, og gikk virkelig bra da den fikk 50hk ekstra via chipping. Noen få år senere ble den skiftet ut med en Ford Mondeo TDCI med 140hk. Det var også en bil som imponerte med bra drag og lavt forbruk. Det er lett å la se imponere av en moderne dieselbil. Da turboen begynner å lade, får man et kick og føler dreiemomentet som skyver en forover. Det er også lett å like det lave forbruket, som ofte ikke bare er litt lavere enn med bensin; det er mye lavere.

Men hva med avgifter, kjøreforbud og politikere som har «lurt» dieselbilister? I Norge, er det luksus å kjøpe bil. Politikerne vil at vi skal ta buss og tog og ikke kjøre bil. Derfor har man lagt enorme avgifter på nye biler. Det er i seg selv en lang diskusjon som vi ikke skal ta her. I denne sammenheng er poenget at politikerne med sine avgifter, i realiteten bestemmer hva slags biler vi skal kjøpe i Norge. I og med at det er snakk om hverdagen og økonomien til nesten alle som bor i Norge og milliarder av kroner og tusenvis av arbeidsplasser, skulle man tro at de som bestemmer avgiftene var eksperter i sitt felt, og tilpasset systemene på best mulig måte. Det er imidlertid feil, og jeg har beviset: For ti år siden, eller fem år før politikerne aktivt begynte å anbefale dieselbiler, ble det oppstandelse i bilverden. Årsaken var en artikkel i det engelske bladet Car, hvor Fiat-sjefen gikk ut og sa følgende: Vi har nå brukt enorme summer på å utvikle dieselmotoren, det har vært en revolusjon. Problemet er at diesel som drivstoff har begrensninger med hensyn til forbruk og utslipp fordi det er så lite brennbart. Bensin derimot, har et enormt potensiale for fremtiden hvis vi klarer å utvikle teknologi som kan utnytte eksplosiviteten fullt ut. Vi på Fiat mener at dieselteknologien om få år vil nå maksimum utnyttelse og ikke vil kunne utvikles særlig videre. Alle bilprodusentene har de siste årene brukt så mye penger på dieselmotorer at utviklingen av bensinmotorer har gått unormalt sakte. Når vi nå igjen satser på bensinmotoren, vil den om noen år ta igjen og passere dieselmotoren på alle punkter. Vi snakker små bensinmotorer med store turboer. Fiats utsagn ble støttet av flere andre produsenter og i dag er vi resultatet. Nye Ford Mondeo kommer med 1,0 bensinmotor på 125hk, Fiat leverer en 2-sylindret bensinmotor med 85hk, Volkswagen satser stort på små bensinmotorer med mye effekt og lavt utslipp, resultatene finnes blant annet i helt nye Golf. Det er ingen tvil om at Fiat hadde rett for 10 år siden. Spørsmålet er hvordan de norske politikerne ikke har klart å få med seg dette. Dette er ingen hemmelighet, dette er noe som alle bilprodusenter nå har visst om i flere år, og det har blitt skrevet side på side om det i internasjonale bilblader og generelt i media her i Europa. Jeg synes det er en skandale at de som bestemmer avgiftene på biler og dermed hvilke biler som blir solgt, ikke har fått med seg denne saken.

Så hva skal man gjøre? Protestere og mase? Kanskje følge Frp, som sier de skal demonstrere ved å kjøre en parade med dieselbiler i Oslo når det er høy forurensning og diesel er forbudt? Nei. Det er faktisk lov både for oss bilister og ikke minst for politikere (spesielt Frp), å tenke litt lenger forover enn to dager. Diesel er nemlig ute. Om vi vil eller ikke, så er det bensin (antakelig sammen med elektrisitet), som er drivstoffet de neste 10-20 årene. Det spiller ingen rolle hvordan staten utformer avgiftene sine, for det vil ikke gå lang tid før den bilen du vil ha når du skal handle, har bensinmotor og ikke diesel. Det er fakta.

Og det behøver ikke være så negativt. Mange har ikke kjørt en bra bensinbil på mange år og husker kanskje ikke at den allerede i utgangspunktet har en rekke fordeler:

• Bensinmotorer er lettstartet om vinteren. Mindre og lettere masse å dra rundt, lavere kompresjon og lettere antennelig drivstoff.
• Bensinmotorer blir varme. Dieselmotorer sliter med å holde varmen når det er kaldt. For det første tar det lenger tid før bilen blir varm inni. I tillegg må du på en ny bil ha en egen dieselvarmer for at den i det hele tatt skal bli noenlunde varm inne i kupeen.
• Bensinmotorer støyer betydelig mindre både utenfor, men ikke minst inne i bilen.
• Bensinmotorer vibrerer mye mindre enn diesel.
• Dieselmotorer har elendig gassrespons. Det negativt ved vanlig kjøring fordi bilen lett kveles når du skal ta igang, den er treg når du skal smette ut i kryss eller kjapt øke hastigheten litt for å skifte fil. Når du kjører aktivt og fort, merkes det spesielt godt, siden det er vanskelig å justere litt til eller fra med gassen.
• Det er rimeligere å skru på en bensinmotor enn en dieselmotor. Delene er rimeligere til bensinmotoren, og ofte kan den ha enklere oppbygning og ta mindre plass i motor-rommet. Det gjør det rimeligere når bilen er på verksted.
• Sist med ikke minst: Bensin er morsommere og går bedre enn diesel. Det sier seg selv i og med drivstofftypens eksplosivitet og det bekreftes innen motorsport. Riktignok kjøre det med diesel her og der, men andelen er mikroskopisk i den store sammenheng. Rett og slett fordi det går dårligere!

I tillegg til disse «gamle» fordelene med bensin, har det skjedd ekstremt mye de siste få årene. I dag har for eksempel de fleste bensinbilene turbo. Om få år vil nesten alle bensinbiler ha det. Dermed får du tilbake dreiemomentet fra dieselen, men du får effekt og dreiemoment fra 1000 til 7000 omdreininger og ikke fra 1500 til 3000 slik som på dieselbiler. Ikke vanskelig å regne ut at det er en stor fordel. Foreløpig ligger fortsatt bensin noe høyere enn diesel på forbruk, men det vil ikke ta lang tid før dieselen tas igjen her heller.

Ford 1-liters turbo-bensinmotor på 125hk får plass på et A4-ark

Har du forresten sjekket prisene på nye biler, bensin mot diesel? Her er noen eksempler:

1. BMW 316d, 345 000 kroner, 116hk, BMW 316i, 337 000 kroner, 136hk (turbo).
2. Peugeot 508 140hk diesel, 353 000, Peugeot 508 156hk bensin (turbo), 355 000.
3. VW Golf 7 105hk diesel, 286 000, Golf 140hk bensin turbo, 298 000.
4. Audi A4 Q 245hk diesel, 655 000, A4 Q 211hk bensin, 547 000.

Jeg ville ikke ha valgt diesel på noen av disse med mindre jeg kjørte veldig mange km i året. Og dette er 2012-priser. I 2013, får dieselene er NOX-avgift som gjør de dyrere. Den utviklingen vil fortsette når det gjelder avgifter, så jeg tipper at om to-tre år vil du betale det samme for en 100-hesters diesel som du gjør for en 150-hesters bensin. Er det da noe å lure på? Noen er kanskje redde for annenhåndsverdien på sin dieselbil, men husk at avgiftsendringene vil bli tatt gradvis over de neste årene, og at det alltid vil være et marked for diesel for dem som kjører veldig mye. Det vil «sikre» verdien på din bil så lenge du ikke venter for lenge med å bytte.

Reis til en forhandler og prøv en bil med moderne bensinmotor med turbo. Du vil like den!

Kommenter gjerne innlegget, alle er kanskje ikke enige med meg?