Av David K Andersen
En ny ting som jeg skal prøve nå fremover, er at jeg en gang i uken oppsummerer hvordan min biluke har vært. Hva jeg har opplevd, lest eller sett om bil og hva jeg tenker om det. Håper det blir litt morsomt og annerledes å lese. Vi har mange lesere her på bloggen, men ønsker selvfølgelig flere, så prøver noe nytt innimellom for å teste hva folk liker.
Jeg innrømmer at i det store og hele, er det flere ulemper enn fordeler med å ha mange biler. Det er ganske dyrt, det krever en god del plass, helst innendørs så ikke folk tror de har kommet til en useriøs bruktbilselger når de skal på besøk, og ikke minst er det tidkrevende å holde flokken ved like. Men så er det noen fordeler også, og den største av dem, er at man kan bytte på mellom de forskjellige bilene fra dag til dag, fra uke til uke, eller hvordan man nå ønsker å fordele skiftene. Forrige uke ble det, etter en lang pause, Fiat Punto på meg. BMWn skulle fikses litt på, Hondaen var lånt bort, og når Puntoen i tillegg nettopp hadde fått service med et par nye deler her og der, så var valget enkelt og trivelig.
Puntoen er en ubestemmelig bil. Noen ganger er jeg bare misfornøyd med at en småbil med 95hk kan være så treg og det idiotiske «sports-understellet» som ikke hjelper et dugg på kjøreegenskapene, men likevel klarer å ødelegge fjæringskomforten fullstendig. Andre ganger, slik som i forrige uke, var jeg temmelig fornøyd med den.
For det første, er det deilig å kjøre bensinbil når det er kaldt. Den starter uten å protestere uansett, og du slipper å prøve å huske om du skiftet dieselfilter eller ikke i fjor høst, om batteriet er bra nok osv. Dessuten blir bilen fort skikkelig varm inne i kupeen. Det andre som er slående med Puntoen, og kanskje Fiat generelt, er hvor lettkjørte biler det er. Det merker man ekstra godt når man kommer fra en gammel BMW 5-serie. Gass, brems og clutch krever nesten ikke kraft for å lystre, spaker og knapper er overtydelige og går lett, giringen er så lett at du kan skifte fra det ene til det andre bare ved å legge pekefingeren på toppen av girspaken, det er enkelt å gå ut og inn av bilen og sikten til de fleste kanter er veldig god. Har nettopp kjørt et par nye Toyotaer og Fiaten er faktisk enklere og lettere å kjøre. Videre er den stillegående til å være småbil og ikke minst kan du fint ligge godt over fartsgrensen (ikke at jeg gjør det) på dårlig vinter-landevei og bare cruise. Stabiliteten er slående og fartsfølelsen veldig liten. Ikke alle småbiler som kan skilte med det. Likevel; denne uken er det tilbake i BMW, og det er faktisk mye mye bedre.
.JPG)
På onsdag fikk jeg meg en liten tur i en ny Hyundai IX35. Den turen startet positivt og sluttet negativt. Når du først setter deg inn, blir du litt overrasket, for det er ganske fint å sitte bak rattet. Kvalitetsfølelsen er grei, sittestillingen bra og designet på dashbordet litt utenom det vanlige. Når man begynner å kjøre, er bilen lettkjørt og komforten fin. Så kjører man litt til og finner fort ut at Hyundai fortsatt er en rimelig bil og man får som vanlig, omtrent det man betaler for. Det er fortsatt en viss pappfølelse, men dårligere enn de fleste japsene er den ikke. Uansett: SUV med forhjulstrekk og liten dieselmotor er det tristeste jeg vet om. Nå er det bekreftet en gang til, Hyundai eller ikke.
Fikk montert shortshift på BMWn her om dagen. Det er rett og slett en ny giroverføring som via annen, og justerbar, geometri, gjør slagene i spaken kortere. Altså, hvis man før for eksempel måtte flytte girspaken 20cm for å komme fra første til andre gir, er nå veien bare 10cm. Det har selvfølgelig ingen funksjon med tanke på vanlig bruk av bilen, men det er kult med en kort og kjapp giroverføring. BMW med sekser har tradisjonelt ganske lang vandring i girspaken, men likevel en tilfredsstillende følelse i spaken idet man kjenner tannhjulene i girkassen faller på plass. Med shortshift, er problemet med lang vandring i spaken løst, og dermed er det få biler som har like fin giring.
