Av Vegar Bjørge
Opel har kommet med sin smarteste modell på lenge. Mokka. En liten suv som passer også for kjernefamilien som ikke er avhengig av alt for mye plass. Det er en liten og kompakt rakker som krever oppmerksomhet. Tøff i trynet med moderne trekk. Lyktene er fremtredende. Grillen stor nok til å virke sporty. La meg derfor ta en ting med en gang. Suv kan aldri bli sportslig og Opel har ikke gjort så mye for å gjøre Mokka til noen sportsbil. Den er stiv, men ikke sportsbil stiv. Man merker dårlig asfalt og den gynger deg ikke i søvn slik vanlige familiebiler gjør. Likevel var det ikke noe problem og kjøre på vanlig norsk asfalt å få besøk av Jon Blund. Heldigvis var det barna som sovnet og ikke jeg. Bilen er nemlig ganske så morsom å kjøre og jeg opplevde den ikke som søvndyssende.
Jeg vil først prøve å få en forståelse av hvorfor Opel nå kommer med Mokka, og også litt bakgrunn fra Opel sin egen offroad-erfaring. På 90-tallet hadde de salgssuksess med Frontera. I en periode var den faktisk nr. 2 på salgstatistikken over terrengbiler i Europa. Frontera var passe stor og passe dyr for å tiltrekke seg kjøpere og i tillegg var den tøff. Det den manglet var kvalitet. Det var mye feil med bilen og den ble fort sett på som upålitelig. Nå er Frontera-tiden historie og mellom den og Mokka har også Opel prøvd seg med Antera. Den ble ingen suksess, med det var ikke Opel sin feil, men GMs manglende forståelse av det europeiske markedet. Antera fikk en søster modell i Chevrolet Captiva. Denne fikk mindre motorer og 7 seter. Det gjorde den billig og i tillegg familievennlig. Antera hadde tapt før den kom ut i butikken. Nå er det Mokka sin tur til å ta opp kampen i SUV/Crossover-markedet. Den er mindre enn de to foregående, men det er nå slike biler Europa og Norge vil ha. Derfor sto jeg foran en viktig prøvetur. Vil Opel oppleve suksess i Europa med nye Mokka?
Utvendig oppleves Mokka altså som barsk selv om det ikke er noe tvil om at den er liten og søt. Med sine 427 cm så er den 6 cm kortere enn Nissan Qashqai, men den oppleves ikke trangere. Den er bare noen millimeter smalere enn sin hardeste konkurrent, men hele 5,2 cm høyere. Opel leverer sin Mokka med spesielle rails, mens Nissaan Qashqai kommer uten rails og det er her det meste av høyde forskjellen ligger. Bakkeklaringen hos Mokka er 15,7 cm mens Qashqai klarer å kjøre over 18,8 cm høye steiner. På opplevd størrelse føles Mokka like stor, om ikke større enn Qashqai innvendig, men når man kommer helt bak forstår vi hvorfor Nissanen likevel er lenger. Den har 60 liter større bagasjeplass, men Mokka rommer likevel nok til en tur på butikken eller kort helgetur opp på hytta. Likevel er det bagasjeplassen som gjør at dette ikke blir en utpreget familiebil.
På veien oppleves Mokka eksemplarisk og selv om den slipper inn en del hjulstøy og vindstøy, så er det ikke mer enn det jeg opplever i storselgeren Qashqai. Ofte kjører man med radioen på og da forsvinner bruset bak musikken som kommer fra et mer enn godkjent stereoanlegg. Selvfølgelig får man alt man kan ønske seg også i Mokka og her er det DAB-radio, navigasjon, tilkobling av telefon, cd-spiller (det er ikke vanlig i alle biler lenger) og alt annet man vil ha til en radio. Førerplassen oppleves som ryddig og moderne selv om jeg synes det er for mange knapper både på ratt og ellers. Utgangspunktet for sjåføren bak rattet er det ingenting å klage på. Jeg ble likevel noe skuffet når jeg kjørte fra min lokale Opel-forhandler, for dette kunne fort bli en noe kjedelig biltest. Jeg tok nok noe feil.
Opplevelsen på veien er veldig god. Trygg og sikkert oppfører den seg og jeg mener den lille understyringen som oppleves er bra. Korte biler som overstyrer er ikke så enkle å ha å gjøre med på glatt vei, og derfor føles det trygt med en bitteliten, med trykk på bitte, understyring. Når det er sagt, vil jeg også nevne at bilen har alt av sikkerhetsutstyr, så før man mister noe av kontrollen på bilen tar elektronikken over. Mokka er en type bil man ikke ønsker å ta med på banetreff, ikke er det noen bil man tar med til sin favoritt strekke heller. Ut i skogen derimot kan den nok friste. Med downhill-kontroll, noe bare de barskeste terrengbilene har, og en moderne 4-hjulstrekk system, er det få hytteveier den ikke klarer. Flest mil blir det likevel langs vanlige landeveier. Dette klarer den meget godt, og selv om dette for noen kommer til å være en bybil, så sluker den mil i en fart som jeg ikke trodde den kunne. Forstå meg rett; det er ikke farten i seg selv som imponerte, men det var heller hvor lenge jeg kunne kjøre uten og bli sliten. Motoren fungerer bra, og man følger ikke at det er for lite effekt i den 1,7 liter store diesel motoren. De 130 HK jobber fra lavt turtall, man har 300 NM tilgjengelig ved 2000 o/min. Drivstofforbruket er på 0,49 ved blandet kjøring, noe som bør være godkjent, selv om konkurrentene er noe bedre her. Jeg anbefaler en testtur i 1,4 turbo for den gjør også en flott jobb, i tillegg til at støyen synker.
 |
| En av styrkene til Mokka er alt ekstrautstyr du får kjøpt. Innebygd sykkelstativ er noe aktive familier kan ha stor glede av. |
I byen er bilen smidig og selvfølgelig er størrelsen her en fordel. Oversiktlig og lett å følge med på alle bilens sider, og med hjelp av ryggekameraet går det nesten ikke an å komme bort i noe som helst av ulumskheter. Et lite minus får den lille vindusviskeren på bakvinduet. Dette er ikke uvanlig på bilmodeller, men heller en regel. Parkering går som en drøm og det gjør også ut- og innstigning i den forholdsvis høyreiste bilen. Dette gjør disse bilene til en favoritt blant de som er litt eldre. Jeg begynner kanskje og bli en av de, for dette kan jeg like. Noe som ikke var like bra i byen var «start og stopp» som jeg opplevde som treg. Det var lett å stoppe motoren når man skulle kjøre i gang i lyskryss. «Man vänjer seg» som svenske sier, eller så slår man av økonomi-modus når man er i byen.
Jeg nevnte skuffelsen da jeg satte i gang testkjøringen og det var den eneste skuffelsen jeg opplevde i løpet av den helgen jeg hadde bilen. Opel Mokka ble bare bedre og bedre desto mer jeg kjørte den og det litt kjedelig førsteinntrykket forsvant ganske fort. Overraskelsene er ganske mange og jeg tror flere enn bare meg kunne brukt denne som familiens hovedbil. Bagasjeplassen er kanskje for liten, men kjøp deg en takboks så får du med deg det du vil. Plassen både foran og bak er tilstrekkelig også for store personer uten at det tok vekk den kompakte følelsen cockpiten ga. Rattet med varme vil gjøre deg mer enn lykkelig på kalde vinterdager. Opel sine adaptive lykter får mer enn godkjent. Dette er noe av det beste lyktesystemet jeg har opplevd.
Vil så Opel lykkes med Mokka? Jeg tror det. Den har tøffe konkurrenter og får flere, men den er en av de beste i klassen og noen hakk bedre enn storselgeren Nissan Qashqai. Tøffeste konkurranse kommer fra Frankrike i form av nye Peugeot 2008 og Renault Capture. I tillegg kommer det en Opel Mokka med Chevrolet-merke som kommer til å ta sin del av markedet. Chevrolet Trax blir kanskje den største konkurrenten og der Opel tar kr. 249 900,- for Mokka, kan man få en Trax for kr. 219 990,-, Renault Capture for kr. 204.900,- og en Peugeot 2008 for kr. 199 900,-. Største minuset for Mokka er da prisen og det er fordi du ikke får den med en liten nok motor. Både Peugeot og Renault har små 1,2 liters motorer tilgjengelig, og det resulterer i nærmere kr. 50 000,- mindre i avgifter. I november skjer det store ting hos Opel med nylansering av Insignia og nedsatte priser på alle modeller. Jeg anbefaler selvfølgelig derfor en tur til din nærmeste Opel forhandler en dag i november så ser du hva de har å tilby. Du kommer til og bli overrasket!
Opel Mokka 1,7 CDTi 130 HK 4WD
Motor: R4, 1686 ccm
Effekt: 130 HK v/ 4000 o/min
Dreiemoment: 300 NM v/ 2000-2500 o/min
Forbruk blandet kjøring: 4,9 L/100km
CO2-utslipp: 129 g/km
Lengde/Bredde/Høyde i cm: 427,8/177,7/165,8
Vekt: 1350 kg
Pris: Kr. 355 900,-
