Vi har tafset på helt nye Nissan Leaf – kan den få 4×4?

Glem alt du visste om Nissan Leaf. Nå gjør modellnavnet comeback – men bilen har absolutt ingenting til felles med den som forsvant fra det norske markedet i fjor. Vi har sett på nykommeren – og vi forklarer hvorfor baklysene er et «påske-egg»!

Tekst og foto: Odd Erik Skavold Lystad

(GÖTEBORG) Husker du Nissan Leaf? Naturligvis gjør du det. Men la meg ta en kjapp runde på Leaf-historien likevel. Har du dette klart for deg allerede er det bare å hoppe til neste mellomtittel.

Sammen med Mitshubishi i-Miev (og senere dens Peugeot- og Citroën-kloner) var bilen verdens første masseproduserte «ordentlige» elbil.

Utseendet skapte overskrifter, og i 2017 kom det Nissan kaller 2. generasjon Leaf. Dette var egentlig en kraftig facelift. Utseendet ble mer konvensjonelt, og bilen fikk langt flere førerstøttesystemer enn tidligere.

De siste fire årene ble Leaf levert med et 62 kWt stort batteri, noe som ga bilen inntil 385 kilometer rekkevidde etter WLTP-standarden.

For et drøyt år siden var det slutt for produksjonen av denne generasjonen Leaf ved fabrikken i Sunderland.

Totalt er det produsert rundt 700.000 Nissan Leaf – 81.000 av dem har funnet veien til Norge, hvorav 66.500 er på norske veier i dag.

Mindre, men større!

Okei, det var den gamle. Over til den nye.

For her har det skjedd mye – ikke bare designmessig. Men la oss ta det først. Jeg er ikke redd for å si hva jeg synes om en bils utseende, og nye Leaf behager mine øyne.

Ja, den har blitt en slags crossover-sak (14 centimeter bakkeklaring, takk som spør), noe som er en typisk trend-i-tiden-greie vi bare må holde ut, men det har sine åpenbare fordeler.

For, nye Leaf er faktisk 13 centimeter kortere enn den gamle – og har likevel bedre plass.

Nei, det er ikke danseplass i baksetet, men helt ålreit – og bagasjeplassen er 17 liter større enn tidligere.

Ved å ikke binde seg til den gamle Leaf-plattformen (mer om dette senere) har Nissan også fått til bedre skulderplass i bilen, og crossover-designen gir vesentlig bedre forhold i høyden.

Og ta en ekstra kikk på baklyktene. Det spesielle motivet speiler de japanske tegnene 二 og 三, som betyr «2» og «3». Hva er «to» og «tre» på japansk»? Jo, «ni» og «san». Regn med å se igjen dette motivet på flere Nissan-modeller fremover.

Lilla interiør!

Når vi først er innvendig: Nye Leaf har et interiør som endelig føles moderne og fremtidsrettet. Da Leaf kom i 2010/2011 var interiøret «fresht» for sin tid, men det gikk fort over. Slik er det ikke nå.

To 14-tommers skjermer sørger for informasjon og underholdning (derav navnet «infotainment»), og de er langt skarpere og klarere i grafikk og farger enn Ariya.

Systemet har Google-integrering og lyden er det Bose som har sørget for. Med litt aktiv kryssing oppover i utstyrsgradene kan bilen også utstyres med høyttalere i nakkestøtten på førersetet for diskré navigasjons- og telefonlyd. Det er det flere biler som har, blant annet Mazda MX-5 og Xpeng P7, og jeg syns det er en glimrende oppfinnelse.

For enkel justering av klimaanlegget finnes en knapperad under hovedskjermen med berøringsfølsomme knapper, litt slik vi kjenner det fra Ariya.

Knapper har også girvelgeren blitt – men akkurat de minner kanskje mer om noe fra en buss enn en bil. Interiørets minst elegante detalj.

Materialkvaliteten er jevnt over veldig god – ikke minst til å være en bil i et segment med konkurrenter som Kia EV3, Hyundai Kona og Volvo EX30.

Og det kuleste er kanskje at man kan få lilla interiørfarge! Det er bilen du ser på bildene her utstyrt med, og som Bil og Motorbloggens utsendte fikk både se og sitte i denne uken.

Over 600 kilometer – men 4×4?

Men nye Leaf er ikke bare kraftig oppgradert på overflaten – den er også helt ny under skallet.

Det vil si, plattformen har den «lånt» fra den større Ariya. EMP-EV-plattformen deler den også til dels med Renault Megane og Scenic – men Nissan gjør sine egne tilpasninger, ikke minst på motor-fronten.

Det gjør at Nissan tilbyr firehjulsdrift på Ariya, noe Renault ikke gjør på Scenic, for eksempel.

Spørsmålet til Nissan fra oss var dermed åpenbart: Kan Leaf få 4×4?

– Vel, den tekniske plattformen tillater det – så i teorien kan den det, var svaret fra en av Nissans toppsjefer.

– Og kommer den til å få det?

– Hehe, vel. Vi kommenterer ikke på fremtidige produkter eller versjoner, var svaret med et lurt smil.

Det samme svaret ble gitt til en kollega som var nysgjerrig på en eventuell Nismo-utgave. Også der med et lurt smil. Vi krysser fingrene.

Leaf er en pan-europeisk bil, produsert i Sunderland som sin forgjenger, men i det norske perspektiv ville det gjort at bilen hadde skilt seg ut i et tohjulsdrift-dominert segment.

Foreløpig er det Toyota Urban Cruiser og dens opprinnelige opphav i Suzuki e-Vitara som kan skryte av sånt noe – og Volvo EX30, som Nissan-sjefene noe motvillig måtte innrømme var en konkurrent.

Uansett, nye Leaf kan i det minste skilte med over 600 kilometer rekkevidde i riktig konfigurasjon.

Bilen skal selges med to batteristørrelser – 52 og 75 kWt. Det minste skal klare inntil 436 kilometer, det største hele 604, forutsatt at man velger 18-tommers hjul, og ikke 19-tommerne på ekstrautstyrslista.

Det minste batteriet lader med fart på inntil 105 kW, det største inntil 150 kW.

Bestillinger starter mot slutten av året, og de første kundebilene skal leveres «tidlig på våren neste år», ifølge Nissan.

1 av 29

Tekniske data