Test: Audi Q6 e-tron quattro

Audi Q6 er en av de mest komplette elbilene du kan kjøpe, men husk å krysse av riktig i utstyrslisten.

Tekst og foto: David Kordahl Andersen

Slinger i valsen, er det lite av når du setter deg inn i nye Q6. SUVen, med størrelse som en Tesla Model Y eller Audis egen Q5, har tunge dører som krever en viss kraft for å lukkes. Du belønnes med et tilsvarende solid klunk, når oppgaven er fullføres.

Setet du nettopp har tatt plass i, er hardt. Uvanlig hardt. Du kjenner konturene og utformingen som ser så sportslig ut, direkte på kroppen. Men det trykker på alle de rette stedene, og justeringsmulighetene er svært gode. Her kan du sitte i timevis.

Rattet har gått samme skole. Ikke mer enn det trenger å være, designen er slank, stram og både topp og bunn er flate. Det perforerte skinnet der hendene er plassert, lar deg kjenne ekstra på hvor presis doningen skal være.

Rattknappene er nøyaktige og tilfredsstillende å klikke ned, selv om de ser ut som de er berøringsfølsomme.

Bak, befinner den buede skjermen seg – utformet som en Audi-grill, men viktigere: Buet og førersentrert, sånn at cockpit-følelsen tar plass med en gang.

Panelene som omslutter de øvre delene av dashbordet er enten i myk plast, eller det litt snåle stoffet som har inntatt både det, og setene. Det minner litt om sorte jeans, og om at dette ikke er den mest påkostede versjonen av Q6. Men samtidig er det ganske kult.

Dette er definitivt Audi – har du en fra før, er dette som hjemme – bare at det er pusset opp og modernisert siden sist.

Men vær klar over at Audi gjennom en del år nå har valgt å differensiere kvalitetsfølelsen i henhold til segmentet bilen befinner seg i. Med andre ord føles Q6 mer påkostet innvendig enn Q4.

Men hardplasten er godt representert i nedre deler av interiøret, og detaljer som plasten rundt de innvendige døråpnerne, eller girvelgeren, kjennes ikke superbra ut. Q8 e-tron er mer påkostet og forseggjort i en del detaljer.

Testbilens utstyrsnivå med tilhørende materialvalg og detalj-stil, påvirker selvsagt også helhetsinntrykket på dette området.

Hvordan virker det?

Brukervennligheten er interessant, det er naturlig å tro at oppsettet du ser her, kommer til å ta plass i flere Audi-modeller i fremtiden.

De fleste funksjoner er plassert i skjermen, og den høyre delen som utgjør infotainmentsystemet, er bra greier. Selvsagte parametere som oppløsning og reaksjon fra systemets side, er i orden.

Jeg liker at avstanden til skjermen er akseptabel, sånn at jeg slipper å strekke meg for å nå den. Menysystemene er dessuten gode, det er smart med noen snarveier på venstre side, og så er det enkelt å finne hva du leter etter om du tar opp alle appene. Dette er bra.

Førerdisplayet rett foran deg kommer i samme stil som før fra Audi, og er fint. Virtual Cockpit, altså skjerm fremfor analoge klokker, var ikke bare noe Audi var tidlig ute med, de var også best på det gjennom mange år.

Sett i lys av det, hadde jeg kanskje ventet litt mer av muligheter og layout på denne skjermen – i denne bilen – og kanskje hakket bedre styring av den via rattknappene. Dette er vel egentlig ikke bedre enn hva du finner i en TT fra 10 år tilbake. Men det funker som det skal, og et lite ekstra pluss for at ting fra Apple Carplay kan dras inn hit.

Når det kommer til resten av betjeningen, fungerer det nye panelet i førerdøren hvor utvendig lys er inkludert, fint. Det er også bra at volumhjul med sporskifte-funksjon er fysisk og i midtkonsollen. Selv om det er litt for langt unna.

De «gamle» hendlene bak rattet er det lite å si på, og så er den smarte løsningen for å slå av filholderen via knappen på blinklysspaken heldigvis fortsatt med. Selve assistensystemet fungerer selvsagt stadig bedre sånn at behovet blir mindre, men det finnes fortsatt veier og føre som betinger at du gjør det.

Å fjerne fartsgrensevarslingen er også forholdvis enkelt, du bruker hurtigknappen nede ved girvelgeren.

Ikke spennende = bra

Den minst interessante siden å snakke om ved nye Q6, er plass og praktiske egenskaper.

Årsaken er ganske enkelt at den er komplett i den kategorien.

Plassforholdene er ikke sløsende noe sted, som de kan være, for eksempel i baksetet hos enkelte rivaler.

Men hva skal du med det? At sittekomforten på andre rad er god, er viktigere. Og at det er nok plass til voksne – selv på langtur.

Bagasjerommet er også bra. Størrelsen er fin, og de praktiske detaljene det samme. Bakseteryggen er tredelt, belysningen svært god, det er smarte festeanordninger, rom på sidene med nett foran, stort rom under gulvet og det hele.

I tillegg tar frunken 64 liter og huser dermed både ladekabler og andre ting.

Tilhengervekt på 2,4 tonn er glimrende, du har 75 kg taklast, 540 kg nyttelast og 16,4 cm bakkeklaring.

Her er altså alt veldig bra, ikke en gang vekter er dårligere her enn på en tilsvarende dieselbil. La oss snakke om noe mer spennende.

To fordeler

Som hvordan bilen er å kjøre. Ikke bare er dette den viktigste siden – det er det du har kjøpt den til. Dette er den første bilen jeg tester på PPE-plattformen, som vi kommer til å se og kjøre mye av de kommende årene, både fra Audi og andre merker i gruppen.

Testbilen har utstyrsnivået Tech Plus, som er to hakk opp fra basismodellen, og det nest øverste for Q6 (SQ6 har andre inndelinger på nivåene). Det viser seg å ha mye å si for kjøringen.

Kort oppsummert, er to av tre ting, veldig bra.

Tar vi drivlinjen først, er det sånn at denne bilen kommer med 387 hestekrefter og 855 Newtonmeter. Via firehjulsdrift-systemet (som består av en motor i hver ende og kontinuerlig fordeling av kreftene mellom dem basert på forhold og valgt kjøreprogram), fikses 0-100 km/t på 5,9 sekunder.

Mange lurer kanskje på om det er tilstrekkelig, siden tallene ikke er veldig imponerende til elbil å være, og at det finnes en SQ6 som tar sprinten på 4,4.

Svaret er, og her er jeg temmelig sikker på at jeg har rett, at dette holder. For kanskje kunne du ønsket litt mer futt etter å ha holdt gasspedalen i gulvet en stund, men hvor ofte gjør du det?

De første sekundene med full gass, gir nemlig skikkelig bra skyv, og gjør det dermed svært enkelt å gjennomføre en effektiv forbikjøring.

Enda bedre, er det at gasspedalfølelsen er mesterlig kalibrert. Det føles helt naturlig og intuitivt å porsjonere ut kreftene. Det gjør at alt fra vanlig rolig kjøring til mer dynamisk tilnærming langs svingete veier, blir en fryd. Det er dessuten mer enn nok krefter til å sende bilen ut av svingene med skikkelig trøkk.

Når kraftleverenasen begynner å avta, er det uansett på tide å bremse ned mot neste sving. Eventuelt passe seg for førerkortbeslag.

Som tar oss over på neste plusspunkt, nemlig kjøreegenskapene.

Her er det like lite slinger i valsen som ellers i Q6.

Karosserikontrollen er glimrende, du kan kaste hva som helst etter den uten at bilen virker til å bry seg. Styringen på sin side, er kjapp og presis – med riktig vekting.

Legg til den bakhjulsdrevne balansen drivlinjen bidrar med i bildet, og du har kjøreegenskaper med tilhørende høyt nivå av moro for føreren langs en svingete vei.

Presisjonen i styringen og gasspedalen gjør det ekstra tilfredsstillende, og så slipper Q6 veigrepet gradvis og med veldig skarpe signaler via det faste førersetet – når det til slutt går for fort. Men da går det jammen meg skikkelig fort også.

Jeg tror det er rimelig å anta at en liten del av den fine kjørefølelsen kommer fra testbilens stålfjærer – du må nemlig opp til øverste utstyrsnivå Tech Pro for å få luftfjæring. Det er litt som at et tynt filter mellom deg og veien er fjernet, sånn at kjørefølelsen kommer et hakk nærmere.

Én ulempe

Problemet med det, er at fjæringskomforten lider. Q6 uten luftfjæring overraskende hard. Like ille som en Tesla Model Y er den ikke, men den er fortsatt såpass at du stålsetter deg litt når du ser en fartsdemper dukke opp. Ujevnheter, skader i dekket, broskjøter og så videre, er allt sammen ting du virkelig får med deg.

Oppe i hastighet, når belastningen på chassiset er større, er flyten bedre, og så lenge veien er fin, er dette problemløst.

Som det også kan hende det er for mange, det kjører tross alt titusenvis av nordmenn rundt i nevnte Tesla-modell.

For meg derimot, er ikke dette akseptabel oppførsel i denne klassen, så en prøvekjøring er essensiell.

Og ikke minst er løsningen svært enkel og dessuten billig: Legg på 26 800 kroner til Tech Pro-pakken. Da får du luftfjæring. Problem løst.

Det kan også være en mulighet å velge Plus-utgaven som er rimeligere enn testbilen. Den har ikke Sportsunderstell, og derfor noe snillere fjærer. Jeg har ikke testet den versjonen.

Komforten ellers er god, støyivået er akseptabelt om ikke imponerende, og så hjelper det mye at Q6 via styring og pedalfølelse er så lettkjørt og forutsigbar å håndtere.

Styringen er i overkant direkte i høyere hastigheter på motorvei, den må følges opp mer enn du kanskje er vant til fra Audi i gamledager – med motoren langt foran og retningsstabilitet ingen andre kunne touche. Men det er nok mer vane enn noe annet, og kanskje en forutsetning for den inspirerende kjørefølelsen ellers.

Konklusjon

For det første er denne bilen komplett på alle måter. Den elektriske siden er glimrende, både med hutiglading og rekkevidde (testbilen brukte mindre strøm enn oppgitt ved landeveisskjøring, så alt lover godt). Plass og praktiske egenskaper levner ikke noe å ønske seg, og brukervennlighet, kjørefølelse og tilgjengelig teknologi er på topp nivå.

For det andre, er dette en Audi mer enn det er en elbil – et deilig trekk vi bare kan håpe stadig flere bilprodusenter får til.

Men pass på at du krysser av riktig i utstyrslisten – om komfort er viktig.

Galleri:

1 av 31

Data: