Test: Peugeot e-308

Peugeot 308 er egentlig en slags ventepølse før den nye, elbil-dedikerte plattformen fra Stellantis kommer. Men den er langt fra noen slapp wiener av den grunn.

Tekst og foto: Odd Erik Skavold Lystad

En gang for mange år siden, da jeg bodde i Storbritannia, ble det svenske ordet «lagom» plutselig på moten der borte.

Konseptet om at noe er «lagom», altså at det er passe, ble plutselig veldig viktig. Man skal være fornøyd med at man har akkurat nok. Ikke for lite, ikke for mye. Og innfinner man seg med det blir man rett og slett mer fornøyd med livet.

Og ett eller annet sted nedi Gudbrandsdalen dukka denne tanken opp igjen i hodet mitt.

Jeg kjører en Peugeot e-308, som snart må lades, og jeg tenker «ja, men det er helt greit. Jeg har ikke kjørt for lenge, men heller ikke så kort at det er irriterende. Det passer bra.»

Lagom.

Kurant og kurant

e-308 er en slags manifestasjon av «lagom».

Med 51 kilowattimer energi til rådighet klarer bilen fint 40 mil på sommerføre. Det er helt kurant.

Og det gjelder både kombikupeen som testet her og den noe mer praktiske stasjonsvogn-utgaven.

Ladehastigheten starter på rundt 100 kilowatt, og stabiliserer seg mellom 80 og 90. Tjue minutter ved stolpen gjør turen mellom Molde og Oslo fint gjennomførbar. Det er også helt kurant.

Og med en pris på rundt 430.000 kroner for en meget godt utstyrt variant er det lov å si at budsjettet også er helt kurant. Det beste er at stasjonsvogna bare koster 10.000 mer enn kombi’n.

Men en bil er heldigvis mer enn bare tall og fakta. Hvordan er den å kjøre?

Gode venner

Man setter seg inn og litt ned i en e-308. De som ikke setter pris på det må legge til en null i modellnavnet, og heller kikke etter en e-3008.

Det lille rattet, som etter hvert har blitt et slags varemerke for Peugeot, sitter som et skudd i henda mine, og bare etter tjue meter med bilen kjenner jeg at «vi skal bli gode venner».

Den skarpeste kritikken jeg kan gi ratt og styring er at tyngden er i overkant kunstig tung i sportsmodus, men den kjører jeg praktisk talt aldri i uansett. Mer om den litt senere.

Det er lett å få litt – og her kommer en floskel-advarsel – «go-kart-følelse» med det lille rattet.

Det perforerte skinnet er både lekkert og behagelig, og de to ratt-eikene er «dekorert» med gode, fysiske knapper for justering av cruise control (knappene til venstre) og multimediestyring (til høyre).

I motsetning til mange andre elbiler har ikke e-308 hendler bak rattet for å justere nivåene på regenerering – det gjøres i stedet ved å trykke på «B»-knappen ved girvelgeren.

Skjermknapper som fungerer!

B-knappen er ikke den eneste fysiske bryteren i 308-interiøret – men det er ikke spesielt mange her. En elegant knapperad under multimedieskjermene gir hurtig tilgang til enkelte funksjoner på klimaanlegget, menyen for bil-innstillinger og nødblink.

Her er også et skikkelig volumhjul, som er både lettgripelig og deilig i bruk.

Men kanskje den kjekkeste detaljen i interiøret her er den lille skjermen like over knapperaden. Dette kaller Peugeot «i-Toggles», og er en tilpasningsdyktig rad for hurtigtaster man selv ønsker å ha.

Nær sagt alle innstillinger og funksjoner kan konfigureres til å ha en snarvei her. Etter mye fikling og innstillinger endte jeg på å ha setemassasjen og 360-graders-kameraet lett tilgjengelig her – men valgene er omtrent endeløse.

Hovedskjermen like ovenfor er like tilpasningsdyktig. Her kan «fliser» flyttes og konfigureres i alle retninger, og jeg landet på en rolig «hjem-skjerm» med hurtigvalg for temperaturjustering, medieavspiller og en analog klokke frekt pyntet med den franske trikoloren.

Multimediesystemet er generelt kurant å bruke, om enn noe komplisert i begynnelsen. Flyten og hastigheten kunne vært bedre, men grafikken er i det minste nydelig.

Instrumentene er også i form av en skjerm med en spesiell 3D-effekt. Plutselig virker «nålene» i speedometeret til å sveve noen millimeter over resten av skjermen. Fiffig løsning, men selve skjermen er ganske liten og oppløsning og fargegjengivelse kunne med fordel vært bedre.

Det er ikke så lett å verken forklare eller vise med bilder nøyaktig hvordan denne 3D-effekten virker rent visuelt – men en liten videosnutt kan kanskje gi en bedre forståelse.

Se hvordan 3D-effekten i instrumentpanelet fremstår her:

GT – ikke GTi

Den eneste modellvarianten av e-308 i Norge heter «GT». Det må ikke forveksles med GTi – GT er en kosmetisk pakke. Utvendig betyr det stilige felger og litt sportsligere detaljer i front- og hekkpartiene.

Interiøret får sitt GT-preg med en logo i rattet, stilige sportsstoler og en neon-grønn kontrastsøm på stoler, ratt, dører og dashbord.

Under panseret skjer det derimot ikke noe GT-under. Drivlinjen er en 156-hesters motor på fremakselen, som gir helt ålreite ytelser i det som er en ganske lett elbil. Alt er relativt, naturligvis, men 1.714 kilo er ikke avskrekkende i denne klassen.

En Volkswagen ID.3 veier nesten 150 kilo mer – riktignok med større batteri.

Den lave vekten bidrar også til gode kjøreegenskaper.

At franske bilprodusenter er i stand til å lage velkjørende kombimodeller er ingen overraskelse. Men det er deilig å slå fast at de er i stand til å gjøre det med elektriske modeller bygget på en fellesplattform delt med en rekke andre modeller.

Fjæringskomforten er upåklagelig, samtidig som det sitter fint i svingene. Det krenger ikke – men det humper ikke heller. Det virker avstemt og forseggjort, og den kjører bedre enn for eksempel Renault Megane, en bil som veier nesten på kiloen det samme.

Legg til at støynivået er veldig behagelig, og det er lett å skjønne hvorfor jeg trives bak rattet her.

Konklusjon

Hvordan skal man da oppsummere Peugeot e-308? Vel, dette er en «forrige generasjon» elbil fra Peugeot. Nye e-3008 og e-5008 er bygget på den nye STLA Medium-plattformen, som huser større batterier – men som også resulterer i vesentlig tyngre biler.

Det er lite som peker i retning av at e-308 er en utdatert bil. Det er den ikke på noen måte. Den fornuftige batteristørrelsen passer bilen ypperlig, og det høye nivået av komfort og kjøreglede viser at det franske merket ikke har mistet sin identitet midt oppi det enorme Stellantis-universet.

Opel Astra er mer eller mindre en identisk kopi av e-308, med sitt eget utseende og dashbord. Ville jeg valgt Peugeoten? Ja.

Jeg ville også valgt e-308 over Volkswagen ID.3. I VW-en sitter jeg for høyt – og jeg er ikke begeistret for hverken utseende, interiør eller tech.

Renault Megane er kanskje den som ville knivet tettest med e-308 om mine penger i dette segmentet. Den er ikke like fin rent kjøremessig, men har en liten fordel med sitt flotte interiør.

Uansett bør Peugeot e-308 kunne treffe på de fleste parameter, for her er det aller meste hverken for mye eller for lite.

Lagom – og litt til.

1 av 30

Tekniske data