Test: MG ZS EV

MG leverer en tilsynelatende imponerende pakke til en fornuftig pris. Men det er noen ting å være obs på.

Tekst og foto: Odd Erik Skavold Lystad

Førsteinntrykket i MG ZS er særdeles imponerende. Skinnseter med elektrisk justering, radar-cruise, stor multimedieskjerm og annet utstyr man bare kunne drømme om på luksusbiler for få år siden – alt dette venter meg idet jeg sitter i førersetet for første gang på den nye kinesiske elbilen.

MG, ja – du er kanskje kjent med historien, men i grove trekk kan den fortelles slik: Merket har historie tilbake til 1920-tallet, og har opp gjennom historien i all hovedsak vært kjent for å produsere snertne sportsbiler. Så ble merket solgt til BMW på 1990-tallet, før det havnet på kinesiske hender i 2005.

Under eierskapet til SAIC har MG lansert en rekke modeller, stort sett rimelige familie- og kompaktbiler, hvor ZS EV er den første som har kommet til Norge etter kinesernes overtagelse.

Og det er her vi er i dag, sittende bak rattet på en ganske pen, liten crossover med elektrisk fremdrift.

Mazda-detaljer
Den har noe Mazda-aktig over seg utseendemessig, spesielt i fronten, men jeg syns ikke det gjør noe. Innvendig får jeg umiddelbart vibber til Audi i instrument-panelet og Volkswagen i rattet. Heller ingen dårlige referanser.

Men det er åpenbart at bilen er i en litt billigere prisklasse. Plastkvaliteten er ikke dårlig, men ikke helt tysk. Den kan nok i større grad sammenlignes med rimelige, japanske biler. Derimot virker det godt sammenskrudd. Alle knapper og brytere – til og med hendlene for blinklys og vindusviskere – føles solid.

Og jaggu er det en liten Mazda-detalj innvendig og: Luftedysene på hver ende av dashbordet ser ut til å være hentet rett fra MX-5-delelageret.

Kurant multimedieløsning – med god lyd
Jeg begynner som alltid med å koble opp telefonen til bilens multimedieanlegg, noe som går enkelt for seg. Bilen skal støtte Apple Carplay og Android Auto – men Android Auto fikk jeg aldri til å fungere, til tross for at det fungerer godt i alle andre biler jeg tester.

Multimediesystemet er ganske enkelt bygget opp. Et volumhjul under skjermen fungerer også som «hjem»-knapp, slik vi er vant med fra telefoner og nettbrett, og fra skjermen gjøres bilens innstillinger på så vel kjøreassistenter som lydutjevning.

Grensesnittet er litt varierende, men er i all hovedsak kurant nok å lære seg. Hjemskjermen består av tre store menyvalg, hvor innholdet i «flisene» tilpasser seg for eksempel navigasjonsmeldinger og medieinnhold. Her er også en egen knapp for å skru av skjermen, noe som kan være behagelig i mørke omgivelser.

Lydanlegget spiller godt – langt bedre enn jeg hadde fryktet i en såpass billig bil – og lydutjevneren har rikelig med innstilling.

Manuelt, men varmt klimaanlegg
Under skjermen finner vi et eget panel for justering av klimaanlegget. Det er lenge siden jeg kjørte en ny bil med manuelt klimaanlegg, men i MG-en er det eneste mulighet. Temperaturen justeres etter en blå-rød skala, og viftehastigheten styres manuelt. Det samme gjelder luftretning.

Det høres litt gammeldags ut, men egentlig er det helt greit. Anlegget varmer opp kupeen veldig raskt, selv fra minusgrader, og jeg fant fort ut hvilke innstillinger som gir normaltilstand uten å måtte fikle noe særlig.

Bilen har ingen mulighet for forvarming, verken gjennom app eller bilens integrerte system, men det ryktes at en app-løsning kan være på vei.

Varmesetene er ikke de raskeste, men blir til gjengjeld ganske varme når de først «får opp dampen».

Baksetene er passe romslig, mens bagasjerommet er overraskende stort. Her kan også gulvet justeres i to høyder. Kjempeenkelt og veldig praktisk.

Men, nok fikling. Nå må det kjøres litt.

Pling-pling!
Første problem: Rattet lar seg kun justere i høyden, ikke i lengden. Tilfeldig nok passer rattplasseringen meg ganske greit, så det er ikke et kjempesavn, men det gjelder nok definitivt ikke alle. I Nissan Leaf, som har samme problem, er dette en faktor som gjør at jeg ikke sitter spesielt godt over tid, så her anbefaler jeg bare alle å sjekke før de kjøper.

Fra den høye sitteposisjonen er utsikt og oversikt ganske bra. Det kurante ryggekameraet hjelper på manøvreringen, men parkeringssensorer er ikke å finne her.

Andre problem: Ding-dong.

Når bilen startes plinger det for det ene og det andre. Bilen klar til å kjøre? Pling-pling! Filholder aktivert eller deaktivert? Spiller ingen rolle; pling-pling! Og mer plinging skal det bli …

Den lille girvelgeren i midtkonsollen fungerer akkurat som i elbilene til Kia, og er utrolig lett å håndtere. Noen knepp til høyre, og vi er i Drive.

En vennlig dytt på høyrepedalen, og vi er i gang.

Ikke sportsbil – takk og pris
Som elbiler flest er ZS-en veldig lettkjørt. Noen brytere foran girvelgeren skifter mellom kjøremodi (øko, normal og sport) og tre nivå på regenerering. Selv på kraftigste KERS-nivå er ikke dette en én-pedals-bil som for eksempel Opel Ampera-e og Nissan Leaf, og jeg kjenner jeg savner det litt.

Ute på veien blir det raskt klart at dette er ikke en bil bygget på DNA-et til de gamle MG-sportsbilene. Her er understellet bygget med komfort i tankene, og det fungerer bra i en høy, liten bil som dette.

Bykjøring går like lett som landeveien – og selv på motorveien i 110 klarer MG-en seg veldig bra. Stabil og fin, om enn litt var for sidevind i motorveihastigheter.

Forbruksmysteriet
Det pussige er at forbruket ikke ser ut til å gå spesielt dramatisk opp om man øker hastigheten fra 70 til 100. Det overrasket meg litt.

Og vi må snakke litt om forbruk.

Den lille bilen er oppgitt til å bruke 1,86 kWh/mil. Det syns jeg i utgangspunktet virker litt høyt på en såpass liten og lett (1532 kg) bil. Men i løpet av de første dagene med bilen hadde jeg et forbruk på oppimot 2,3 kWh/mil!

Men, etter noen dager fant vi åpenbart tonen, MG-en og meg, for da havnet blandetforbruket – inkludert en god del motorveikjøring – på rundt 1,9. Så da slår jeg i hvert fall fast at forbrukstallene MG opererer med er til å stole på. Selv om de fortsatt er ganske høye.

Ladeelefant i rommet
Den største elefanten i rommet er dog lading. MG selv oppgir en maksimal ladeeffekt på 85 kW, men det må være under veldig ideelle forhold. På flere 50 kW-ladere oppnådde jeg ikke mer enn så vidt over 40 i makseffekt, og på en lengre ladepause fra 16 til 87 prosent var effektsnittet på rundt 35. Her må noe gjøres, enten i form av bedre batteristyring, temperaturstyring eller programvare.

Og jeg nevnte flere pling-pling, gjorde jeg ikke? Joda. Den aktive filholderen fungerer helt kurant. Den holder deg innafor fila og gjør jobben som forventet. Men skulle du finne på å bytte fil er det pling-pling med en gang – selv om blinklyset er på!

Og ofte – spesielt i byområder – pling-plinger det når bilen mener vi har havnet i et område med spesielle fartsgrenser, noe som åpenbart er over hele Oslo …

Importøren har sagt at de jobber opp mot produsenten for å roe ned på pling-plingene, det håper jeg de får til.

Konklusjon
Så, ja – MG ZS EV har et par punkter man åpenbart må være obs på. Men alt i alt? Det er en kjekk liten bil, med hverdagsfungerende rekkevidde og mye plass.

Mye bil for godt under 300.000 ferdig utstyrt, registrert og parkert på gårdsplassen? Utvilsomt.

1 av 34

Data: