T-Roc er ikke uten svakheter, men dette er noe så uvanlig som en stilig liten SUV, som er kul å kjøre.
Tekst og foto: David K Andersen
Som alle andre, utvider stadig Volkswagen modellprogrammet med flere SUVer. Det startet med Touareg for mange år siden, den kommer forresten straks i helt ny utgave (første prøvekjøring her). Så fikk vi Tiguan, som nå er i sin andre generasjon. Den kommer dessuten i kort og lang utgave. T-Roc plasserer seg under Tiguan igjen, og det sies at det også kommer en enda mindre SUV eller crossover.
Det er ikke superenkelt å plassere T-Roc i en spesiell klasse. Prisbildet er svært bredt siden du kan få den som alt fra 1-liters forhjulstrekker til denne 2-liters bensinturboen med 190 og 4Motion. Av den grunn, kan den være et alternativ til alt fra Kia Stonic, Toyota C-HR og Citroën C3 Aircross til Audi Q2 eller Mini Countryman.
Kompaktbil pluss
Det den ikke er, er en romslig familiebil slik som storebror Tiguan. I alle fall ikke i denne utgaven som har firehjuldrift. Her tar bagasjerommet 392 liter, 52 mindre enn de forhjulsdrevne utgavene. Uten reservehjul har du imidlertid masse plass under bagasjeromsgulvet, men der befinner det seg også en del andre ting (verktøy, kompressor og så videre).
Baksetet er problemfritt i takhøyde og i bredde. Men om det skal være et komfortabelt sted for voksne, må de som sitter foran ikke være for lange, og gjerne sitte med seteryggen relativt rett. Benplassen er nemlig snau, selv når jeg på bare 1,75 prøver å sitte bak meg selv.
Bak rattet, er for øvrig T-Roc bygget for at du skal kunne sitte høyt og med rett rygg. Mange liker den stillingen, spesielt i en SUV. Som i Tiguaen er det høyt oppunder dashbordet for føreren – det gir god plass til knær.
Heldigvis kan du også, men på bekostning av benplassen bak, senke setet langt ned og trekke med deg rattet ut. Du sitter da fortsatt ikke som i en personbil, for T-Roc er skikkelig SUV-aktig innvendig, men du får fin følelse av å sitte nede i bilen, og det stemmer ganske fint med avstander til armelener, pedaler og kontrollpunkter på dashbordet.
Setene ser tøffe ut med kontrastsømmer og lyst delskinn. Seteputen er svært komfortabel med fin stopping og perfekt sidestøtte, som ikke gnager på utsiden av lårene. Også i ryggstødet er sidestøtten veldig fin, men merkelig nok er hele ryggen på setet rett. Vanligvis knekker den jo litt forover i øvre del. Jeg er muligens noe krummere i ryggen enn folk flest, men likevel: Her sitter jeg rett og slett med øvre del av ryggen i lufta.
Hard plast, glimrende betjening
-En god ting og en dårlig ting, er det lett å tenke første gangen du tar plass. Den gode er de to skjermene, den dårlige plastmaterialet som brukes i dashbordet og resten av interiøret.
Sistnevnte er av det harde slaget, og at den, spesielt i dashbordet, er av den shiny typen, gjør ikke bilen noen tjenester. Her står vi ovenfor et nokså dramatisk sparetiltak fra et merke som gjerne er kjent for det motsatte når det kommer til materialvalg.
Litt overraskende, ble denne detaljen noe jeg hang meg opp i ved første prøvekjøring i fjor, og den første dagen av T-Roc-testen du leser her, men ikke så mye mer. Andre sider overskygget raskt i hverdagen. Det tror jeg de vil gjøre for deg som skal kjøpe bilen også.
Blant de sidene, er nettopp brukervennlighet og informasjonsflyt. For dette oppsettet funker særdeles bra. Den har 11,7-tommers skjerm rett foran deg, istedet for analoge instrumenter – Active Info Display på Volkwagensk. Det er stilig, lettlest og fleksibelt. Dessuten glimrende når du skal kjøre etter navigasjon.
Infotainmentsystemet er på ingen måte dårligere, oppløsningen er god, menyene logiske, softknappene intuitive og det hele. Du har til og med skikkelig volumhjul og hurtigknapper på siden av skjermen, og den er plassert helt riktig på toppen av dashbordet.
Med få og logisk plasserte knapper ellers, befinner du deg i et førermiljø som er akkurat sånn et førermiljø skal være i 2018.
I tillegg finnes det greit med plasser å legge fra seg ting og tang på. Og så kan du farge-koordinere paneler i interiøret med eksteriørfargen. Selv ville jeg gått for noe mer fargerikt enn testbilens grå paneler – spreke farger passer T-Rocs karaktér utmerket.
For nå beveger vi oss over på bilens to paradegrener. Sprek er den i begge: Design og kjøreegenskaper.
Fulltreff på tegnebordet
Jeg er usikker på hvordan det skjer, og enda mer usikker på hvorfor det ikke skjer oftere, uavhengig av bilmerke. Men har har det i alle fall inntruffet – Volkswagens designere har gjort storeslem på tegnebordet.
T-Roc ser med andre ord formidabelt fantastisk ut, om du skulle lure på hva jeg ville frem til.
Den kombinerer lekenhet, VW-arv, muskler, stil, linjer og detaljer – alt stemmer. Dette er en bil som skiller seg ut av alle de rette grunnene.
Høres vel entusiastisk ut? Mulig, men finn en liten SUV som kan konkurrere, så skal vi ta diskusjonen.
Og ute på veien
Entusiasmen fortsetter ute på veien. Eller på banen først, faktisk. T-Roc var nemlig en av finalistene i årets Autobest-kåring, hvor jeg sitter i juryen. Under noen testdager på Vairano-banen i Italia i fjor høst fikk T-Roc kjørt seg sammen med de andre finalistene, og den imponerte stort.
De fleste vanlige biler gir på en måte litt opp når de tas helt til grensen på banen – ting bare slutter å fungere, og du sitter igjen med massiv understyring, krenging, konstant innblanding fra sikkerhetssystemer og en følelse av at bilen snart faller fra hverandre.
T-Rocen derimot, holdt posituren uansett hvor mye den ble presset. Styringen er presis og fint vektet, balansen finfin og firehjulsdriften en ekstra pådriver for grep og stabilitet. Til tross for at den er en SUV, hverken understyrte eller lente den seg nevneverdig i svingene.
Den samme følelsen er intakt når vi flytter oss over til svingete norske landeveier: T-Roc er rett og slett skikkelig kul å kjøre. En SUV? Som er kul å kjøre? Uhørt, men sant!
Ulempen er naturligvis at chassiset ikke er et under av komfort. Sjelden plagsomt stivt, men samtidig en grei bit unna de mest avslappende konkurrentene. Støynivået er imidlertid greit og sikten ut fin, så selv om sport står i sentrum, er komforten langt fra problematisk.
Og så er T-Roc særdeles lettkjørt. Den føles kontant, enkel og grei rundt om i byen eller inne på parkeringsplassen. God kjørefølelse som omtalt over, smitter gjerne over i grenen lettkjørt.
Med største motor under panseret, en toliters bensinturbo med 190 hestekrefter, underbygges gitte inntrykk ytterligere. Om enn ikke verdens mest karaktérfulle, er dette en skikkelig kraftpakke med god respons. Bare 7,2 sekunder trengs for å nå 100 km/t.
DSG-automaten fungerer fint sammen med motoren, og siden den i tillegg til å være sprek, også er raffinert, er det lite å klage på. Annet enn muligens noe høyere forbruk enn om du velger diesel.
Eller 1-liters bensin og forhjulsdrift. Også med beskjeden motorisering, fungerer nemlig T-Roc meget bra. Da blir den dessuten prisgunstig.
Det er på mange måter testbilen også. 477 000 kroner er mye for en såpass liten bil, men på den annen side ikke helt krise med tanke på fartsressurser og at du får med firehjuldrift og automat.
Testbilen er ikke fullutstyrt, men i prisen ligger drøye 58 000 kroner i ekstrautstyr. Omtrent den summen tenker jeg du bør regne med også, om du vurderer kjøp av en firehjulstrekker med automat. Ting som ryggekamera, store hjul, skikkelig infotainment med navi og litt sånt bør med.
Konklusjon
Det er greit nok å utvikle en bil pent og forsiktig fra generasjon til generasjon. Slik Volkswagen gjør til vanlig. Men at det skulle bli tilløp til bilfest fordi de lagde en liten SUV, hadde vi ikke trodd. Design og kjøreglede er på topp, det samme er førermiljøet. De praktiske egenskapene er heller ingen bommert, størrelsen tatt i betraktning. Med T-Roc er det uvanlig enkelt å se gjennom fingrene med at par minuspunkter.
Data:
| Volkswagen T-Roc 190 hk TSI DSG 4Motion | |
| Pris fra | 288 300 |
| Pris testbil | 477 100 |
| Motortype | R4 bensin turbo |
| Motorvolum ccm | 1 984 |
| HK o/min | 190 4 200 |
| Nm o/min | 320 1 500 |
| Sek. 0-100 km/t | 7,2 |
| Topphastighet km/t | 216 |
| Forbruk blandet l/mil | 0,67 |
| Utslipp CO2 g/km | 153 |
| Egenvekt kg | 1 495 |
| Tilhengervekt kg | 1 700 |
| Bagasjerom liter | 445 – 1 532 |
| Lengde mm | 4 234 |
| Bredde mm | 1 819 |
| Høyde mm | 1 573 |
| Akselavstand mm | 2 590 |
