Prøvekjøring: Volkswagen T-Roc

Tekst og foto: David K Andersen

Design og gode valgmuligheter på alt fra farger til drivlinjer og utstyr, står sentralt når Volkswagen gir Tiguan en lillebror. 

Jeg har gledet meg til å teste denne bilen. Her har vi jo en Volkswagen hvor ting ser litt sprekere ut enn normalt.

Ok, du tar ikke feil av bilmerket, det er sterke Golf-drag i C-stolpen, og masse annet som ikke kan komme fra noen annen enn VW. Men når de trekkene, på tegnebordet, blandes sammen med en langt lystigere penn enn til vanlig, ender vi opp med et svært tiltalende ytre.

Design og farger
Det er en lekenhet ved T-Roc jeg virkelig liker, og som jeg håper det blir mer av også hos andre biler fra dette merket. At dette er Tiguans mer lekne lillebror, han som ikke absolutt må være så innmari seriøs hele tiden, er det liten tvil om.

Et fargekart som kommer til å ta minst to sider i brosjyren, og som gir utallige muligheter for ulike kombinasjoner av hovedfarge og takfarge (du får den også med samme farge på hele om du vil), skader selvfølgelig ikke. Også innvendig kan du velge fargetema, til sammen finnes over 80 ulike kombinasjoner.

Snakker vi detaljer utvendig, er T-Roc svært godt dekket også der. Spesielt liker jeg fronten, med den moderne grillen, panseret som rundes fint opp rett etter grillen og har skarpe linjer, og ikke minst de kule kjørelysene med blinklys.

Mye tech
Innvendig bevares mye av den utvendige feelingen. De farge-koordinerte panelene gjør seg svært godt. Det samme gjelder ikke minst denne nye versjonen av Active Info Display. Litt større enn i Golf, med bredere skjerm (11,7 tommer), og ny grafikk. Oppløsningen er helt topp, og instrumentene er svært lettavleselige.

I denne kan du dessuten velge bort turteller og speedometer helt, og ha navigasjonen over hele skjermen. Hastigheten vises da digitalt nederst i det ene hjørnet. Både kult og funksjonelt – jeg likte dette setupet da jeg kjørte rundt på ukjente veier i Portugal under lanseringen, og hadde hele kartet rett foran meg.

Eventuelt kan du naturligvis vippe kartet over i infotainmentsystemet i midten, og beholde stort speedometer og turteller rett foran deg. Den midtre skjermen er 8 tommer stor og har glassplate-aktig ytre som både gir høyverdig følelse og god funksjonalitet. Systemet er enkelt å bruke, har flotte ikoner og ikke minst fin plassering på toppen av dashbordet.

Men alt er ikke bare fryd. Det finnes nemlig ikke noe annet enn hardplast i T-Rocs interiør. Til og med toppen av dashbord og dørsider, er utført i shiny hard plast. At Volkswagen kjører et slikt sparetiltak, er overraskende, de pleier jo å lede an her.

Plass
Setene er gode å sitte i, og byr på akkurat passe sidestøtte. De har også, slik vi er vant med, gode justeringsmuligheter i alle retninger. Men selv om du kommer lavt, krever fortsatt kontaktpunktenes plassering en sittestilling som er uvanlig rett opp og ned, så om du er av typen som liker å senke setet i Golfen, dra med deg rattet ut og lene deg godt tilbake, finner du deg muligens ikke helt til rette her.

Baksetet har godt med hodeplass, og med mindre den som kjører har setet veldig langt bak, noe sjansen er liten for siden personen sitter såpass rett, er også benplassen finfin.

Bagasjerommet er større enn man skulle tro, hele 445 liter er det plass til. Men bare i versjonene med forhjulsdrift. Med 4Motion minker det til 392. Fortsatt greit, men ikke imponerende.

SUV
For dette, og nå er det på tide å plassere T-Roc litt, er en C-SUV. Den klasser med andre ord inn i samme segment som storebror Tiguan. Men mens den er av de største, er denne av de minste. Uansett, T-Roc befinner seg et hakk over de mange B-CUVene som kommer fra andre merker denne høsten (Kia Stonic, Opel Crossland, Hyundai Kona, Citroen C3 Aircross osv). En slik mindre crossover fra Volkswagen, kommer om et år eller så.

Videre er T-Roc mer av en SUV enn en crossover. Du får den med både forhjulsdrift og firehjulsdrift, men Volkswagen i Norge, regner med å selge mest av den siste. Den byr da også på noe mer seriøse offroad-kunnskaper enn mange av konkurrentene. Her har du for eksempel et eget hjul hvor du kan velge hva slags underlag du skal kjøre på når du forlater offentlig vei.

Om vi imidlertid holder oss til offentlig vei, slik vi gjorde under denne første prøvekjøringen, har T-Roc mye bra å by på. Aller mest å komme med, har toppversjonen med 2-liters bensinmotor på 190 hestekrefter og blant annet adaptive dempere.

På veien
Sistnevnte gir usedvanlig god fjæringskomfort for en SUV på denne størrelsen, jeg tipper du ikke finner bedre. Både i normal- og komfortmodus, spises fryktelig humpete portugisiske brosteinsgater opp som ingen ting.

Også støynivået imponerer stort i denne toppmodellen med bensinmotor. Hjulopphenget jobber effektivt uten å gi et eneste knirk fra seg. Og ute på motorveien i 130 km/t, er det imponerende stille fra både hjul og vind.

Versjonene uten adaptive dempere imponerer ikke på samme måte, men gjør like fullt en god jobb på komfort-leveranse.

Med MQB-plattformen i bunnen – den stort sett alle VW har – byr T-Roc på massevis av veigrep, og er forutsigbar og trygg selv når det går veldig fort i svingene. Den takler ujevnheter i sving uten å rikke seg, og det er ikke mye som minner om SUV hva gjelder krenging eller karosseribevegelser.

Den føles konstant svært lettkjørt, blant annet avhjulpet av den direkte styringen. Og selv om den er for lett på rattet, i alle fall så lenge du ikke har den i Sport, og dessuten uten spesiell veifølelse, styrer bilen villig inn selv om den presses.

Sammen med den store bensinmotoren, som det står mer om under, blir dermed T-Roc en bra kjøremaskin. Samtidig mangler det litt på kjørefølelsen og det dynamiske om du sammenligner med eksempelvis Mazdas alternativer.

Motorer
Den store 2-liters bensinmotoren på 190 hestekrefter og 320 Nm er en perle. Svært raffinert, med fin respons, og ikke minst herlig kraftutvikling. Du har mer enn nok moment fra bunnen av, men i takt med at turtallet øker, trykker den på stadig mer. Når den nærmer seg toppen, får du det herlige akselerasjons-suget vi takket være turbo i alt som er, sjelden opplever. Flere burde lage turbo bensinmotorer som dette, det er tydeligvis fullt mulig. 100 km/t nås på bare 7,2 sekunder.

Den andre tilgjengelige motoren under lanseringen, var 2-liters dieselen på 150 hester. Effektmessig passer den perfekt, du trenger jo strengt tatt ikke en så sportslig motor som 190-hesters bensinen i en slik bil. Dieselen er fortsatt kvikk, den når 100 km/t på 8,4 sekunder, og byr på masse fint moment. Dessverre er den åpenbart dårligere isolert enn i andre Volkswagen biler, så inne i byen, eller dersom du bruker litt turtall, støyer den i overkant.

Fra starten av, kommer T-Roc i tillegg til disse to motorene med en 1-liters bensin på 115 hester.

DSG-automat er standard på to-literne, og fungerer naturligvis bortimot helt perfekt. Disse to kommer også med firehjulsdrift som standard, mens 1-literen med forhjulsdrift, har 6-trinns manuell girkasse.

Priser
Sistnevnte starter på 286 900 kroner, men bør antagelig velges i utstyrsnivå Design til 304 300. Akkurat den har jeg troen på. For selv om jeg ikke har kjørt den, og Volkswagen sier de tror de kommer til å selge mest 4Motion i Norge, tror jeg det større bagasjerommet og den langt lavere prisen, gir et godt kjøp.

De to store motorene, med firehjulsdrift og automat, starter på 397 100 for 150 TDI i Design nivå, og ender på 420 700 for 190 TSI i Sport-nivå. Basert på størrelse, plass, motor og drivlinje, er disse prisene attraktive, men samtidig føles det litt rart med over 400 000 for en bil med hardplast i dashbordet.

Senere kommer 1,5 TSI, både med og uten firehjulsdrift, og med automat om du vil. Det kommer sannsynligvis til å bli et svært godt alternativ.

Utstyrslisten er svært rikholdig, og selv om det høyeste nivået Sport har mye standard, blir det en del tusenlapper ekstra om du vil ha alt.

Konklusjon
T-Roc kommer med et par uventede minus på områder Volkswagen vanligvis leder an. Om de har noe å si for deg eller ikke, må du finne ut av selv. For meg står designet høyt, og jeg synes godt du kan gå for en T-Roc basert på det ytre. Grunnen til det er at også det indre totalt sett leverer svært godt. Spesielt liker jeg det høye tech-nivået som kommer via infotainment og Active Info Display (samt massevis av annet moderne utstyr for komfort og sikkerhet). Og med plassen i orden, duger T-Roc som familiebil også.

Den grå bilen på bildene er en 2.0 TSI 190 hk i Sport nivå med 4Motion, DSG og blant annet adaptivt understell DCC (+ 12 300). Den andre er en 2.0 TDI 150 med samme utstyr minus DCC.


Data: