Tekst og foto: David K Andersen
De går i håndsydde italienske dresser, de er bedre til å snakke for seg enn politikere og de er totalt bilgale. Designerne har de mest profilerte og høythengende jobbene i bilenes verden. I dette eksklusive intervjuet møter vi en av de mest kjente. Mark Adams er mannen som snudde Opel fra Vectra til Insignia, og med Genéve-utstillingens sensasjonelle Opel GT, er bilene hans hottere enn noen gang.
Tenk deg en ti år gammel Opel Vectra. En praktisk og bra bil, men milde moses så kjedelig den ser ut. Eller hva med andre generasjon Astra (G) fra 1998 – der var det ikke mye fyr i bålet. Spol så frem til i dag og ta en titt på modellrekka. Insignia er åtte år gammel, men ser kanskje best ut i klassen, fortsatt. Og mange, inkludert meg, synes nye Astra i femdørs-utgave er den fineste kompaktbilen.
Dette er mannen bak. Mark Adams startet hos Opel i 2002 og viste året etter Insignia Concept – inspirasjonen til produksjonsmodellen. Siden 2007 har han vært designsjef, og med Opel i oppsving og en lang rekke nye modeller på tur de neste årene, kommer vi til å merke mye til denne karen fremover.
Jeg setter meg ned med Adams i et lite rom bak Opels scene på Genéve-utstillingen. På den, står for øvrig Astra som ble kåret til Årets Bil dagen før, nye Mokka X og Opel GT Concept. Han er i knallhumør – for Opel er denne utstillingen komplett suksess.
De tre bilene på scenen symboliserer nøyaktig hva vi holder på med om dagen. Astra er grunnpilaren i modellrekken vår med enorme salgstall, og at den nye modellen ble kåret til Årets Bil i Europa her i går, bekrefter hvor bra den er. Mokka har vært en kjempesuksess for oss, så å videreutvikle og forfine den gjennom nye Mokka X, er superviktig for å holde trykket oppe i dette viktige segmentet. Konseptbilen GT er på sin side et slags forslag eller en antydning om hvor vi er på vei, og den viser hvor stor selvtillit vi har i måten vi utvikler oss på. Sånn sett er disse tre bilene et fint bilde på hvor vi står i dag.
Selv vil jeg først snakke mer om konseptbilen GT. Du som følger med litt ekstra, vet at dette er en særdeles uvanlig konseptbil. Disse fremstids-studiene pleier å være store vakre coupéer. Og om de ikke er det, er de garantert SUV/Crossover-aktige saker med enorme hjul og kombi-aktige taklinjer. GT på sin side, er en liten og lett sportsbil med bakhjulsdrift og sånn sett en drøm for oss bilentusiaster. Hvordan skjedde det?
Tilbake i 2013 feieret vi 50-årsjubileet for Opels designsenter, og den første bilen de tegnet der var den originale GTen. I forbindelse med feiringen fant vi frem den originale leire-modellen av GT. Jo mer vi kikket på den, jo mer slo det oss hvor liten og enkel den var, samtidig som den klarte å skape følelser. Dessuten var GT i sin tid en relativt enkel bildrøm å oppnå for folk flest. Den tanken appellerte til oss i design-teamet.
Det var starten – grunnlaget for denne konseptbilen. Samtidig ville vi ikke lage en retrobil, den fellen er det lett å gå i, og for å være ærlig synes jeg ikke bildesign fra 60-tallet har noen relevans i dagens samfunn. Vi tok derfor bare med oss ånden fra den originale GTen, og hva den sto for. Det, og størrelsen, er egentlig det eneste vi har tatt med oss fra 60-tallet.
Den er nesten som en mini-bil. Vi ville lage den så liten og lett som mulig, og vi ville gjøre noe helt annerledes. Vi har allerede ultramoderne miljøbiler som Ampera-e og selvkjørende teknologi, nå ville vi gjøre noe helt annet. Vi ville lage en back-to-basic kjøremaskin.
Så hvordan skulle vi gjøre det? Vel, vi har en topp moderne 3-sylindret turbomotor. Med en effekt på 145 hestekrefter og vekt under 1000 kg, samt bakhjulsdrift og perfekt vektfordeling med motoren bak forakselen, betyr dette bare én ting: Moro!
-Som bilentusiast, får jeg bare lyst til å kjøre bilen når jeg ser på den, sier jeg. -Det er akkurat det bildesign burde gjøre, sier Adams.
Med utseendet ønsker vi å videreformidle hvordan bilen faktisk er å kjøre. Et eksempel er to-tone fargene på GT Concept. Øyet ditt følger den røde linjen når du ser på den, og bilen fremstår dermed enda lavere og mer sportslig enn den allerede er. Linjene over bakdelen er også designet slik at overhenget bak ser utrolig kort ut. Alt dreier seg om å formidle hensikten med bilen.
Jeg spør om Opels store forvandling – fra Vectra til Insignia. Det kan ikke ha vært enkelt.
Her er det flere ting. Da jeg først begynte hos Opel, hadde de nettopp introdusert siste generasjon Vectra. Det første jeg gjorde, var å få i gang prosessen med det som ble Insignia Concept. Jeg følte merket burde være ha mer følelser.
Da vi først viste ingeniørene og produksjons-sjefene hvordan vi ville Insignia skulle se ut, himlet de med øynene. Vi kan ikke produsere en slik bil, sa de. Den er for kompleks, den har for store profiler, for mange vanskelige vinkler og overflater – dette går bare ikke. Samtidig elsket de bilen. Og det var sånn vi gjorde det – vi fikk alle på Opel til å elske bilene vi tegnet. På den måten fant vi løsninger på utfordringene sammen – når du virkelig brenner for noe, får du det til uansett hvor vanskelig det er. Nå, i etterkant, definerer denne filosofien hvordan vi jobber i Opel.
Jeg benytter sjansen til å spørre ham om noe jeg alltid har lurt på. Som småbilfantast har jeg tenkt at nettopp disse må være de som er vanskeligst å designe. De skal klare alt fra familiefrakting og krasj-tester til å se kule og sportslige ut.
De ER de vanskeligste bilene å gjøre. Du har størrelsen mot deg, lover og regler om sikkerhet, og kundene vil ha mer plass. Dessuten skal ikke bilen koste særlig mye. I dag ønsker også kundene all den moderne teknikken og utstyret i disse bilene. De er den ultimate utfordringen – alt må balanseres på en knivsegg for å få det til.
Samtidig er det er litt som Formel 1. Det kommer nye regler hvert år som skal sette begrensninger så bilene ikke blir for raske. Likevel er de raskere enn noensinne på slutten av hver sesong. De finner måter å komme rundt utfordringene på, og sånn tenker vi også: Det er supervanskelig, men vi kan alltid finne løsninger.
Det må være en bra følelse når man får det til?
Det en utrolig følelse. Vi har fantastiske ting på gang jeg ikke kan snakke om nå, men vi er svært fornøyde med hva som kommer fremover, og når det endelig presenteres, kommer vi til å sitte der å si til oss selv: Dere kommer aldri til å ane hvor mye tid og energi vi har lagt ned for å få dette til. Den følelsen er utrolig tilfredsstillende.
 |
| Monza Concept. Foto: Opel |
Jeg vite mer om hvordan man tar med seg konseptbilers design over til vanlige biler. De kommer jo som en pekepinn på hva som er i vente, men hvordan foregår egentlig det hele?
Vi ligger langt på forskudd. Typisk gjør vi ferdig designet omtrent et år før bilen vises offentlig. Da har vi gjerne en leire-modell av bilen, og så snart den er ferdig, plasserer vi den midt i design-studioet vårt. Det som er fint med konseptbiler er at du har tid. Tid til å tenke og prøve deg frem. Kanskje feile og prøve på nytt. Slike manøvre er det lite rom for når det kommer til produksjonsbiler – da er du på et tight skjema. Når vi da plasserer konseptbilen inne i studioet og den står der over tid, smitter det automatisk over på folkene. De ser litt på den hver dag, de tar på den og kanskje tenker de en ekstra tanke noen av gangene de går forbi den.
For eksempel har GT stått i studioet veldig lenge nå, og den har allerede inspirert flere vanlige biler som kommer fremover. Monza-konseptet fra høsten 2013 sto der før den, så nå kan du snart se hvordan det har fungert (kommende Insignia).
Konseptbiler er ikke dermed bare der for å hinte til deg og alle andre om hvordan Opels fremtid kommer til å ut, de er der minst like mye for vår egen del – for at vi skal klare å endre oss og la oss inspirere. Og det gjelder ikke bare designerne – det er viktig for hele selskapet at alle som jobber hos oss forstår visjonen vår og hvor vi er på vei slik at vi kan jobbe sammen. Dette fungerer perfekt om dagen og er i ferd med å gi utrolige resultater.
